Det blir ikke mange euro i lommeboka med europeisk minstelønn.

Svensk LO freser mot egen regjering og euro-LO

Den svenske regjeringa har gjort kuvending og godtar likevel et europeisk minstelønnsdirektiv. LO i Sverige svarer med å trappe opp sin motstand.

En lett revidert utgave av direktivforslaget var nok til at den svenske regjeringa snudde og lot Danmark stå aleine igjen i EU som nordisk forsvarer av kollektive tariffavtaler. Ungarn var eneste land som stemte imot sammen med Danmark. Italia, Østerrike og Kypros, alle land uten lovbestemt minstelønn i dag, ser ut til å ha gitt etter for EU-presset.

EU-kommisjonen, EU-parlamentet og ministerrådet ventes å vedta det endelige direktivet om europeisk minstelønn til våren.

Svensk fagbevegelse bøyer likevel ikke av, men gjentar at minstelønn er en katastrofe for den nordiske modellen. Bekymringa gjelder ikke bare at direktivet slår inn ved manglende tariffdekning, men enda mer hvordan EU-domstolen vil konkludere hvis det blir reist sak fra en eller flere ansatte uten tariffavtale. Da kan minstelønnsdirektivet slå inn på tross av vakre ord om at kollektive avtaler skal respekteres.

Stenger pengekrana

Det har falt landsorganisasjonene i Norden særlig tungt for brystet at et stort flertall i Den europeiske faglige samorganisasjonen, også kjent som euro-LO (DEFS) eller ETUC, støtter innføring av direktivet. Nå svarer svensk LO, som har kongressvedtak mot minstelønn, med å stanse kontingentinnbetalingene til DEFS. «Å betale til en organisasjon som motarbeider oss, det går ikke», sier forhandlingssekretær Torbjörn Johansson, vel vitende om at konsekvensen kan bli at svensk LO ikke lengre er medlem i samorganisasjonen de var med på å stifte i 1970.

Så langt har dansk og norsk LO ikke vist tegn til at de vil følge sin svenske søsterorganisasjon for å vise solidaritet og markere protest. Det har heller ikke Unio og YS, som begge er medlemmer av DEFS og i likhet med LO motstandere av minstelønn.

EØS-relevans må avvises

For LO i Norge ville det være logisk å følge svenskenes eksempel. EUs minstelønnsdirektiv blir i alle fall et tema på LO-kongressen i mai, enda det hittil ikke er merket som «EØS-relevant». Innen den tid bør LO forlange av arbeidsminister Hadia Tajik at hun slår fast at Norge aldri vil akseptere direktivforslaget som EØS-relevant. Slik er det mulig å stenge døra for direktivet i Norge en gang for alle. Det er en mulighet som EU-medlemmet Sverige ikke har.

– Da Sverige ble med i EU fikk vi på papiret at den svenske modellen ikke skulle påvirkes. Siden kom Lex Laval (da EU-domstolen innsnevret streikeretten i Sverige – vår merknad), sier Torbjörn Johansson til LO-organet Arbetet.

Formålet med direktivet er at alle skal være sikret en minstelønn. Dersom en uorganisert arbeider går til sak og krever dette oppfylt, vil ikke EU-domstolen nøye seg med å se på direktivets ordlyd, men også direktivets formål. Torbjørn Johansson sier det slik: «Tomt prat kan vi vara utan. Vi behöver texter som håller för juridisk prövning. En sådan där bluff går vi inte på en gång till.»

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Det blir ikke mange euro i lommeboka med europeisk minstelønn. (CC0 Thomas Ulrich, Pixabay.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Klar tale mot EUs fjerde energimarkedspakke på Trondheimskonferansen 2025

03. feb. 2025

Nei til EU var til stede på årets Trondheimskonferanse og arrangerte et godt besøkt EU/EØS-formøte. Årets resolusjon inneholder tydelige standpunkter mot overnasjonal kontroll fra EU i både energipolitikken og arbeidslivspolitikken.

Alternativ i alpene?

27. jan. 2025

De nye avtalene mellom Sveits og EU omfavnes av næringslivet og gir et større handlingsrom enn EØS, men byr på dilemmaer for suvereniteten.

Enda en seier for innleiereglene  

22. jan. 2025

Forbudet mot innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen er å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen!

Minstelønnsdirektivet kan bli annullert

17. jan. 2025

EUs minstelønnsdirektiv skal annulleres sier EU-domstolens generaladvokat i sin innstilling til avgjørelse i den omstridte saken.

EUs karbontoll låser norsk industri til EUs marked 

07. jan. 2025

Regjeringen har vedtatt at Norge skal bli med i EUs nye karbontoll, også kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Dette vil svekke konkurransekraften til norsk eksportindustri på verdensmarkedet og føre til avindustrialisering.  

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.