Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Flere av demonstrasjonene har trukket frem frihandelsavtalen mellom EU og Mercosur-landene Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay. Avtalen anses som en trussel for det lokale landbruket. 1. februar demonstrerte blant annet Via Campesina i Brussel med tydelig beskjed om at frihandelsavtalen mellom EU og Mercosur må stoppes.

Bondeorganisasjoner og miljøorganisasjoner er bekymret for at avtalen vil favorisere store selskaper, samtidig som den undergraver små- og mellomstore bønder sitt livsgrunnlag. En frihandelsavtale mellom EU og Mercosur vil føre til mer import av mat, og det vil bli vanskelig for europeiske bønder å konkurrere mot billigere importerte landbruksvarer. Frankrikes president Emmanuel Macron har vært tydelig skeptisk til avtalen, spesielt for å beskytte det franske landbruket mot import av storfekjøtt fra Argentina og Brasil. Dersom frihandelsavtalen fører til nedleggelse av lokal matproduksjon vil det svekke matsuvereniteten, hvilket igjen vil gjøre det vanskelig for Europa i møte med fremtidige kriser.

Samtidig er det problematisk dersom EU gjør seg avhengig av import av mat og bruk av landbruksjord i Mercosur-landene. I Brasil er allerede avskoging av regnskogen en enorm utfordring, hvor det agroindustrielle jordbruket driver stordrift på bekostning av natur, urfolk og småbønder. Greenpeace har kalt avtalen et mareritt for naturen. En avtale mellom EU og Mercosur ville ført til økt press på landområder i Mercosur-landene, samtidig som det svekker matsuvereniteten både i EU og Sør-Amerika. Frihandelsavtalen mellom Mercosur og EU skaper selvsagt usikkerhet for europeiske bønder. Men grunnet Artikkel 19 i EØS-avtalen om gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer, så kan den også gi indirekte konsekvenser for det norske landbruket.

Dessuten vil avtalen mellom EFTA og Mercosur påvirke norsk landbruk direkte. Denne avtalen har sannsynligvis mange likhetstrekk med avtalen mellom EU og Mercosur. I desember 2023 møttes norske, sveitsiske og argentinske diplomater for å diskutere avtalen. For tiden blir den gjennomgått teknisk og juridisk, og hele avtalen vil først bli offentliggjort når den er ferdig gjennomgått og partene er enige i alle elementer. Det er en udemokratisk, lukka prosess, som det er vanskelig å påvirke.

Bøndene demonstrerer i Europa. EU må stoppe den nyliberalistiske landbrukspolitikken sin, som vanskeliggjør bøndene sine kår. Det er på tide at avtalen mellom EU og Mercosur blir endelig stanset! Politikerne i Norge må også på banen – regjeringspartiet Senterpartiet skriver på nettsiden sin at de skal: «Bidra til at Norge sier «nei» til Mercosur-avtalen og andre lignende avtaler som kan utfordre norsk matproduksjon.». Hurdalsplattformen lover økt selvforsyning. Regjeringen må gå tydelig ut og stanse Mercosur-avtalen i EFTA!

Innlegget ble først publisert i Nationen

reLATERT

Se alle arrangementer

EU og Mercosur har underskrevet gigaavtale!

06. des. 2024

Naturen, småbøndene og klima taper med EU-Mercosur-avtalen.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa krev nasjonal politisk kontroll

25. nov. 2024

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Et varsko for Norge – EU tilsidesetter Green Deals miljøkrav på grunn av høye energipriser 

19. nov. 2024

Norge må derfor etablere egen politikk på klima- og miljøområdet utenfor EU, utenfor EØS, tilpasset norske forhold, og der vi samarbeider internasjonalt gjennom bilaterale avtaler. 

Opptrapping for landbruket utenfor EU

05. nov. 2024

– Grensekontroll og suverenitet over landbrukspolitikken kan det ikke forhandles om. Det må EU forstå, fastslo Beat Röösli i Det sveitsiske bondelaget på Nei til EUs landbrukskonferanse.

EU taper konkurransekraft

28. okt. 2024

EUs økonomiske styrke har blitt dramatisk svekket i forhold til Kina og USA. Mottiltakene som lanseres vil svekke folkestyre og handlingsrom.

Et nei til EU for klima og miljøet

28. okt. 2024

Verden må gjennom store endringer for å ta vare på naturen og klimaet. Klimapolitikken må forankres i folkelig støtte og medbestemmelse for at vi skal få til endringene.

Strømkrisa

15. okt. 2024

Strøm

Vi har ingen garantier for framtida

07. okt. 2024

EØS-avtalen setter arbeidsplasser i spill og begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk, skriver Einar Frogner.

Lobbymakt i unionen

30. sep. 2024

Kan det være at den sterke kapitallobbyen i Brussel samlet sett virker mot sin hensikt?