Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Flere av demonstrasjonene har trukket frem frihandelsavtalen mellom EU og Mercosur-landene Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay. Avtalen anses som en trussel for det lokale landbruket. 1. februar demonstrerte blant annet Via Campesina i Brussel med tydelig beskjed om at frihandelsavtalen mellom EU og Mercosur må stoppes.

Bondeorganisasjoner og miljøorganisasjoner er bekymret for at avtalen vil favorisere store selskaper, samtidig som den undergraver små- og mellomstore bønder sitt livsgrunnlag. En frihandelsavtale mellom EU og Mercosur vil føre til mer import av mat, og det vil bli vanskelig for europeiske bønder å konkurrere mot billigere importerte landbruksvarer. Frankrikes president Emmanuel Macron har vært tydelig skeptisk til avtalen, spesielt for å beskytte det franske landbruket mot import av storfekjøtt fra Argentina og Brasil. Dersom frihandelsavtalen fører til nedleggelse av lokal matproduksjon vil det svekke matsuvereniteten, hvilket igjen vil gjøre det vanskelig for Europa i møte med fremtidige kriser.

Samtidig er det problematisk dersom EU gjør seg avhengig av import av mat og bruk av landbruksjord i Mercosur-landene. I Brasil er allerede avskoging av regnskogen en enorm utfordring, hvor det agroindustrielle jordbruket driver stordrift på bekostning av natur, urfolk og småbønder. Greenpeace har kalt avtalen et mareritt for naturen. En avtale mellom EU og Mercosur ville ført til økt press på landområder i Mercosur-landene, samtidig som det svekker matsuvereniteten både i EU og Sør-Amerika. Frihandelsavtalen mellom Mercosur og EU skaper selvsagt usikkerhet for europeiske bønder. Men grunnet Artikkel 19 i EØS-avtalen om gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer, så kan den også gi indirekte konsekvenser for det norske landbruket.

Dessuten vil avtalen mellom EFTA og Mercosur påvirke norsk landbruk direkte. Denne avtalen har sannsynligvis mange likhetstrekk med avtalen mellom EU og Mercosur. I desember 2023 møttes norske, sveitsiske og argentinske diplomater for å diskutere avtalen. For tiden blir den gjennomgått teknisk og juridisk, og hele avtalen vil først bli offentliggjort når den er ferdig gjennomgått og partene er enige i alle elementer. Det er en udemokratisk, lukka prosess, som det er vanskelig å påvirke.

Bøndene demonstrerer i Europa. EU må stoppe den nyliberalistiske landbrukspolitikken sin, som vanskeliggjør bøndene sine kår. Det er på tide at avtalen mellom EU og Mercosur blir endelig stanset! Politikerne i Norge må også på banen – regjeringspartiet Senterpartiet skriver på nettsiden sin at de skal: «Bidra til at Norge sier «nei» til Mercosur-avtalen og andre lignende avtaler som kan utfordre norsk matproduksjon.». Hurdalsplattformen lover økt selvforsyning. Regjeringen må gå tydelig ut og stanse Mercosur-avtalen i EFTA!

Innlegget ble først publisert i Nationen

reLATERT

Se alle arrangementer

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.

Norge har flere verktøy i landbrukspolitikken utenfor EU

19. mars 2024

Bondeopprør i EU viser hvor viktig det er at Norge og landbruket holdes utenfor EU

Grønn pakt i fare

14. mars 2024

Det er ikke klimamålene, men metodene bak dem som gjør at EUs grønne skifte kjører seg fast.

– Folkestyret er sterkt truet

12. mars 2024

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

Beholde handlefrihet til å forby GMO

26. feb. 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU om Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid.

Framtida er ikke i EU

13. feb. 2024

Aktivistene i Natur og ungdom har visst glemt at Norge hadde strengere miljøkrav enn EU før innlemmelsen av EØS-avtalen.

Del 10 Handel og samarbeid med EU uten EØS

12. feb. 2024

Dersom EØS-avtalen sies opp, skal handelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU før EØS igjen regulere handelen.

Del 5 Konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi

12. feb. 2024

Norge er et av landene i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst de siste 30 årene. Det er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften for denne utviklingen.

Del 4 Konsekvenser for miljø og klima

12. feb. 2024

EØS-avtalen med sine markedsprinsipper er innrettet for å øke forbruket. EUs nye grønne giv (European Green Deal) følger samme markedsregelverk, og fremmer en vekstbasert økonomisk modell som krever et økende forbruk av en rekke innsatsfaktorer.

Del 7 Beredskap i en urolig tid

12. feb. 2024

Denne delen omhandler fire områder innen beredskap: mat, transport, helse og energi.