EUs minstelønnsdirektiv vil gripe direkte inn i lønnsbetingelsene. Dette er en inngripen i det nordiske systemet der lønn er en sak mellom partene.
Torgny Hasås i FriFagbevegelse skriver i Dagsavisen 4. januar om svensk LOs reaksjon på EUs minstelønndirektiv og euro-LO (DEFS) sin støtte til direktivet:
«Rett før jul sendte svensk LO et brev til Den europeiske faglige samorganisasjonen (DEFS) der de gjorde det klart at de ikke vil betale sin kontingent til DEFS første halvår 2022. DEFS, kjent som Euro-LO eller den engelske forkortelsen ETUC, er en samorganisasjon for alle fagbevegelser i Europa.
Svensk LO vil heller ikke delta på møter i DEFS det nærmeste halvåret og har uttrykt mistillit til generalsekretæren og visegeneralsekretær Esther Lynch. Lynch er ansvarlig for DEFS’ arbeid med EUs forslag om et minstelønnsdirektiv.»
Svensk LOs kongress har vedtatt en skarp uttalelse:
«Til tross for omfattende protester fra svensk arbeiderbevegelse la EU-kommisjonen i 2020 fram et lovforslag som strider mot EUs grunnlov og er et knyttneveslag rett i magen på den svenske modellen for kollektive forhandlinger.»
EU-kommisjonen sier at den nordiske modellen skal hensyntas, men det stoler svensk LO ikke på. Torbjörn Johansson, som er forhandlingssekretær i svensk LO, minner om at når Sverige ble med i EU, fikk de et papir som sa at den svenske modellen ikke skulle påvirkas. «Deretter kom Lex Laval», sier Johansson til Arbetet.se, og fortsetter: «Tomt prat kan vi være foruten. Vi behøver tekster som holder ved rettslig prøving. En sånn bløff som det der, går vi ikke på en gang til.»
Direktivet prøver å berolige nordisk fagbevegelse og regjeringer
Det Johansson og svensk LO ikke stoler på, er følgende formuleringer i minstelønnsdirektivet:
● Etter artikkel 1.2 skal ikke direktivet endre medlemsstatenes kompetanse til å velge lovbestemt minstelønn, altså at minstelønn skal beskyttes gjennom kollektive avtaler eller en kombinasjon.
● Etter artikkel 1.3 skal ikke direktivet pålegge et medlemsland der lønnsfastsettelsen er sikret eksklusivt gjennom kollektive avtaler å innføre lovbestemt minstelønn.
Hvorfor mobiliserer likevel både svensk og dansk fagbevegelse mot direktivet? De frykter EU-domstolen
Fordi de vet av bitter erfaring at EU-domstolen ikke dømmer kun ut fra formuleringene i et direktiv og slett ikke ut ifra EU-kommisjonens løfter. Begrunnelsen for innføringen gis i direktivets fortale punkt 1, 2, 3 og 4. (Alle EU-direktiv innledes med en punktvis fortale som begrunner artiklene.) Direktivet er en direkte oppfølging av EUs sosiale charter, der alle arbeidere skal ha ei lønn tilstrekkelig for en brukbar levestandard for dem og deres familier. Gjengitt i fortalens punkt 1.3. Dette foranlediger direkte inngrep i lønnsdannelsen.
I Sverige, Danmark og Norge er det ingen grense for underbetaling dersom du ikke er organisert eller omfattet av en allmenngjort minstelønn. En arbeider i Danmark eller Sverige kan gå til sak og si at jeg ikke får min rett oppfylt. Da er det EU-domstolen som avgjør til syvende og sist, og det er ganske sannsynlig at de ikke bare vil se på teksten i selve direktivet, men også charteret som direktivet springer ut fra og er gjengitt i direktivets fortale.
Pålegger regjeringen å gripe inn i lønnsfastsettelsen
Direktivets artikkel 4.2 sier at dersom tariffdekningen er under 70 prosent skal det lages en plan for å styrke kollektive forhandlinger. Enten lovbestemt eller ved en trepartsavtale. Den skal notifiseres (forhåndsgodkjennes) til EU-kommisjonen. Dette er en direkte inngripen i det nordiske systemet der lønn er en sak mellom partene. Pålegg om at regjeringen skal være part er i strid med den norske, svenske og danske modellen.
Det forhandles fortsatt
Mot Danmark og Ungarns stemmer vedtok ministerrådet forslaget til EUs minstelønnsdirektiv 6. desember 2021. Nå skal det forhandles mellom rådet, EU-kommisjonen og EU-parlamentet om den endelige ordlyden som er ventet avklart første halvår 2022. EU-parlamentet går enda lenger i å gripe inn i den nordiske modellen enn EU-kommisjonen. De vil ha statlig inngripen allerede dersom tariffdekningen er under 80 prosent. Og de vil fastsette hvor stor minstelønna skal være. Det er ingen forståelse for den nordiske modellen verken i EU eller i euro-LO.
Ikke EØS-relevant?
Den norske regjeringen mener direktivet ikke er EØS-relevant. Men endelig standpunkt vil de først ta når teksten er klar. Regjeringen har ikke begrunnet hvorfor direktivet ikke er EØS-relevant. Men det må være fordi regjeringen mener lønn er utenfor avtalens virkeområde. På samme måte som mange EU-land mener direktivet er i strid med Traktaten om den europeiske unions funksjonsmåte artikkel 153.5 (Lisboatrakten): «Bestemmelsene i denne artikkel får ikke anvendelse på lønnsforhold, rett til å organisere seg, streikerett eller rett til lockout.»
Svensk LO mener avtalen er i strid med traktaten. Den danske faglige alliansen er mot direktivet, og krever at Danmark tar saken til EU-domstolen for traktatbrudd.
EU-kommisjonen mener at det først er når nivået på minstelønna bestemmes at traktaten brytes. Det vil de nok også mene angående Norges syn om at direktivet er utenfor EØS-avtalen. Det kan fort bli EU-domstolen og EFTA-domstolen som avgjør.
Gradvis utvides EUs makt der ingen trodde EØS-avtalen skulle virke
EUs minstelønnsdirektiv er ett av flere direktiv som griper direkte inn i lønns- og arbeidsbetingelser. Snart kommer European Labour Authority (ELA) til EØS, der EU vil skaffe seg nok et byrå med makt internt i Norge. På trygder og lønn som både i Norge og EU har vært medlemslandenes domene helt og holdent.
Det er akkurat lagt fram et direktivforslag om plattformarbeidere. Der er det EU som definerer skillet mellom arbeidstaker og sjølstendig næringsdrivende/enkeltmannsforetak. Når det nå strammes inn overfor bemanningsbransjen, så vil vi få mange falske sjølstendige. Da er det vi og ikke EU som må kunne avgjøre hvem som er ekte og hvem som er falske.
Teksten er hentet fra skriftserien Vett nr. 1 2022 som har arbeidslivet og EØS som hovedtema.
- Les Vett 1-2022: Kan arbeidslivet reddes ut av EØS-fella? (pdf)
- Kjøp papirutgave av Vett 1-2022 i Nei til EUs nettbutikk
Stort bilde i toppen: Det blir ikke mange euro i lommeboka med europeisk minstelønn. (CC0 Thomas Ulrich, Pixabay.)
