Tvilsom gevinst av EØS

Kjetil Wiedswang etterlyser svar fra EØS-motstanderne på Eldring-utvalgets utlegninger om at EØS-avtalen har gitt Norge økonomisk gevinst (kommentar i DN 30. april). Han har åpenbart ikke lest rapporten fra Nei til EUs folkestyreutvalg («30 år med EØS-avtalen»), som tar for seg hvor usikre og misvisende slike beregninger kan være.

Denne rapporten dokumenterer videre at EØS-avtalen setter norske arbeidsplasser i spill, for eksempel ved å hindre regulering av strømprisene og økende import av landbruksvarer fra EU som fortrenger norsk produksjon og foredling.

I de utredningene som Eldring-utvalget (NOU 2024:7) viser til, varierer økt bruttonasjonalprodukt (bnp) betydelig, fra over 20 prosent til under fire prosent. Beregningene gjelder EUs indre marked generelt.

Usikkerheten ved slike anslag illustreres av at en annen studie fant at virkningen av Schengen-avtalen, som fjerner personkontrollen over landegrensene, er viktigere enn EØS for økt velferd for Norges del.

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dessuten dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen i EU gjennom tiårene med EØS-avtalen. EUs økonomi var litt større enn USAs frem til finanskrisen i 2008. Nå er derimot EUs samlede økonomi to tredjedeler av USAs. Kina har også passert EU i størrelse.

Slik sett har EUs indre marked vært preget av økonomisk stagnasjon sammenlignet med andre deler av verden.

NOU-en går ikke inn på den negative utviklingen som har vært for handelen med varer fra fastlandsnæringene. Her har Norge gjennom årene med EØS-avtalen fått et økende underskudd overfor EU, de siste ti årene mellom 120 og 160 milliarder kroner årlig.

Det heter i utredningen at «eksempelet brexit indikerer at effekten av å tre ut av det indre markedet vil være merkbart negativ». Men etter en nedgang i pandemiårene 2020 og 2021 var eksportverdien for britene i 2022 igjen høyere enn i 2019 – både til EU og land utenfor EU.

I oppsummeringen «brexit 4th Anniversary» fra den britiske regjeringen, publisert i januar, fremgår det at eksporten av tjenester fra Storbritannia aldri har vært større.

Siden folkeavstemningen om brexit i 2016 har Storbritannia hatt en høyere vekst enn de store EU-landene Tyskland og Italia, og en tilsvarende vekst som Frankrike.

Mens Eldring-utvalget altså overser at Norge har fått et økende underskudd for fastlandsvarer mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Kommentaren har også stått på trykk i DN. 

Stort bilde i toppen: Nei til EU-leder Einar Frogner og leder for den regjeringsoppnevnte EØS-utredningen, Line Eldring, på Nei til EUs rådsmøte 21. april 2024.