Uka som gikk: Personvern underlagt EU

Regjeringen har hastverk med å knytte Norge til nok et EU-byrå, men advarer mot at EU skal gi finanstilsynet enda mer myndighet - etter å ha knyttet Norge til finansbyråene med like stort hastverk.

Torsdag var det høring på Stortinget om EUs personvernforordning (GDPR), som regjeringen vil innføre i EØS. Forslaget betyr overføring av myndighet til EUs personvernråd. Jusprofessor Halvard Haukeland Fredriksen mener det er uavklarte spørsmål ved EU-domstolens rolle.

– EUs personvernforordning medfører overføring av myndighet til EU, fastslo Nei til EU i høringen. 

Dataforeningen og den erfarne IT-advokaten Arve Føyen mener gjennomføringen av EUs personvernforordning bør utsettes. – Kompleksiteten og omfanget av de nye reglene gjør dem svært vanskelig å etterleve... Etter vårt syn har man lite å tape på å vente, sier Føyen.

Varsler opprør mot EUs frislipp for kabotasje

Lover transportopprør, skriver Klassekampen om EUs nye "mobilitetspakke". En tredjedel av lastebilene på norske veier er utenlandske. EU vurderer fullt frislipp. SV, Transportarbeiderforbundet og Lastebileierforbundet varsler nå full kamp mot EU-forslaget.

- Vil vi ha full konkurranse – også fra utlandet – om all jernbanedrift og fri etablering av utenlandske jernbaneselskap, spør Dag Seierstad. Det blir konsekvensen hvis Norge aksepterer EUs jernbanepakke IV i EØS.

EU-kommisjonen vil opprette et nytt EU-byrå, denne gangen for arbeidsliv. YS-leder Jorunn Berland er positiv, mens LO er mer lunken. Nei til EU mener tvertimot at et slikt EU-byrå kan true den norske modellen.

Kalde føtter om finanstilsyn

Siv Jensen sto i spissen for å legge norsk finanstilsyn under EU. Nå vil EU utvide finanstilsynenes overnasjonale myndighet. Det uroer EFTA-landene, for da kan suverenitetstapet bli enda større.

Nylig la EU-kommisjonen fram et lovforslag som skal beskytte ansatte når de varsler. Europeisk fagbevegelse er ikke imponert over forslaget som ikke omfatter arbeidsrettsdirektiver.

Et nytt øst-vest-skille blir stadig tydeligere i EU. Flere land i Øst-Europa, med Polen og Ungarn i spissen, vekker harme i de vestlige medlemslandene og i EU-kommisjonen. Nå ønsker EU-kommisjonen å holde tilbake penger hvis landene ikke følger såkalte «anbefalinger» fra EU-kommisjonen.

"Meningsløse regler fra EU"

"Meningsløse regler fra EU - nok en gang", skriver Nordlys på lederplass. Overvåkingsorganet ESA mener norske taxi-regler er i strid med EØS. Nordlys skriver at EU-reglene ikke er tilpasset norske forhold: "Ordninger som er tilpasset hovedsteder som Brüssel og drabantbyene rundt, hvor kundegrunnlaget er 11-12 millioner mennesker, bør begrenses til å forbli nettopp der."

ESA mener norske taxi-regler er i strid med EØS, men advokat Espen Bakken (som tidligere har jobbet i ESA) mener overvåkingsorganet tar feil. - Regjeringen har ikke argumentert godt nok for saken, sier advokaten.

En ny organisasjon som skal arbeide mot EØS-avtalen har sett dagens lys. - EØS-politikken Norge har ført er høyrepolitikk. Det EØS-avtalen står for har lite med sosialdemokrati å gjøre, sier Ole Kvalheim, som har stiftet Sosialdemokrater mot EØS.

ACER-debatten fortsetter

Nei til EUs leder, Kathrine Kleveland, opplever å ha mange med seg i kampen mot at Norge skal underlegge seg EUs energibyrå Acer, skriver Norge i dag. Nå samles det inn penger med mål om å gå rettens vei for å få prøvet om Stortinget har vedtatt noe som er i strid med grunnloven.

- Nei til EU samler inn penger til et mulig søksmål med krav om at Stortingets vedtak i Acer-saken er ugyldig. Et slikt søksmål er et drastisk skritt, men dette er da også en meget alvorlig sak, skriver leder Kathrine Kleveland og nestleder Olaf Gjedrem i en kronikk i Nationen.

Førsteamanuensis i arkeologi Astrid J. Nyland, som arbeider på Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, er bekymret for konsekvensene av økt effektkjøring i norsk vannkraft som følge av ACER-vedtaket. Store og raske endringer i vannstand - såkalt jojo-regulering - endrer omgivelsene og truer kulturminner.

Europabevegelsen mener det var mye "symbolikk og feilinformasjon" i argumentene mot ACER. Nå vil de samle ja-siden til en "motvekt". Dette er velkjente forsøk på hersketeknikk fra ja-siden. De hevder nei-siden spiller på følelser, mens de selv har alle "fakta". Men faktum er at et stort flertall i det norske folk var mot ACER-vedtaket.

Ronny Nielsen, lokalpolitiker gjennom mange år og gruppeleder i Kvinesdal Frp, har meldt seg ut av Frpi protest mot ACER-vedtaket. – Oslo-gjengen i Frp har glemt hvem de driver politikk på vegne av, sier Nielsen til Agder Flekkefjords Tidende. (Nettsaken er ikke åpen.)

Klubbleder Ståle Johansen ved Kværner Verdal påpekte i sin 1. mai-appell at utfallet i ACER-avstemningen kunne blitt et annet med en behandling i tråd med Grunnloven: "Under avstemningen om ACER er det nærliggende å tro at stortingsrepresentantene hadde pålegg om å stemme som flertallet i egen stortingsgruppe. I saker der staten gir fra seg suverenitet burde det være et krav om at den enkelte stortingsrepresentant skal stemme ut fra egen overbevisning. Da hadde de vært lojale i forhold til seg selv, folket og nasjonen, og ikke toppledelse i eget parti."

Kathrine Kleveland skriver om ACER i den islandske avisen Fréttablaðið: - Flere islandske partier målbærer den samme skepsisen til EUs energibyrå som den vi har sett tydelig uttrykt i Norge. Islandske politikere lytter altså til folket. Vil Island nå sette ned foten for ACER?

EU-kommisjonen har foreslått å styrke ACER. Nå er det enkelte land også i EU som sier de er skeptisk til å gi energibyrået økt overnasjonal myndighet. De fleste EU-landene vil likevel ikke bremse utviklingen av EUs energiunion.

(Illustrasjonsbilde: Harstad profileringspool.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

Sverige: Devaluering av demokratiet

10. feb. 2025

Mens Norge sa nei, ble Sverige medlem i EU fra januar 1995. Hva er svenske erfaringer med 30 års EU-medlemskap?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.