Susanna Dyre-Greensite fra Folkebevægelsen mod EU i Danmark, Einar Frogner fra Nei til EU i Norge og Per Hernmar fra Folkrörelsen Nej till EU i Sverige møttes sammen med styret i Nei til EU i Oslo 3. juni 2023.

Verden er større enn EU 

Et Norden fristilt fra EU er vårt langsiktige mål. For miljøets skyld.  

Norden har tradisjonelt vært en pådriver for ambisiøse miljøregler og naturvern. Gjennom medlemskapet i EU har vi sett at rollen som internasjonal pådriver har blitt svekket for Sverige, Danmark og Finland. I EØS-landet Norge begrunner myndighetene gjerne egen passivitet med at man vil avvente hva EU gjør. EU-regelverk har dessuten svekket nasjonale regler blant annet for kjemikalier og står i veien for at landene innfører egne og strengere miljøkrav uten å måtte vente på Brussel. 

Nærmere 95 prosent av verdens befolkning er ikke med i EU. Det viktigste internasjonale samarbeidet for miljø og klima skjer utenfor EU, ikke minst i regi av FN, deriblant Parisavtalen om klimagasser (2015) og naturavtalen fra Montreal (2022). Mens Sverige, Danmark og Finland «sitter på gangen» fordi EU forhandler på vegne av medlemslandene, kan Norge spille en aktiv rolle som selvstendig part i dette internasjonale samarbeidet. 

EUs klimapolitikk bærer preg av svak gjennomføringsevne. Clima Action Tracker, som vurderer om land og regioner har gode nok tiltak for å nå internasjonale klimamål, karakteriserer EUs politikk som «utilstrekkelig» (https://climateactiontracker.org). Mye av utslippskuttene siden 1990-tallet har kommet som følge av avindustrialisering, redusert lønnsomhet knyttet til utvinning av kull, import av biobrensel og svak økonomisk vekst – og ikke på grunn av en målrettet klimapolitikk. 

Verden står overfor både en naturmangfoldkrise og en klimakrise. Klimapolitikken må ikke sette disse krisene opp mot hverandre.

EU-kommisjonen har en Green Deal-strategi som skal bidra til å gjøre EU klimanøytral innen 2050. Energikrisen reiser store spørsmål om hvordan EU skal nå dette målet i et system der fri flyt av varer og tjenester overstyrer alt. 

EUs energi- og klimapolitikk fører til tiltak som skaper økte utslipp eller miljøbelastninger andre steder. EU har for eksempel vedtatt at naturgass og atomkraft skal anses som bærekraftig. EU arbeider også for å hente mye mer energi, mineraler og andre ressurser fra blant annet Nord-Afrika. Ofte vil dette skje på bekostning av økonomisk og bærekraftig utvikling for lokalsamfunnene. Klima- og miljøproblemene er globale. Det er et viktig mål å ta vare på biologisk mangfold og minke fotavtrykket. 

EU-kommisjonens ser store muligheter for å hente ut råvarer i Sverige og Finland, samt Norge og Grønland. Forslaget til forordning om «kritiske råvarer» foreskriver hurtigbehandling av tillatelser til gruver og annen utvinning. Kravene til konsekvensutredning blir mer begrenset. Vi frykter en dramatisk overkjøring av miljøhensyn og demokrati. Konsekvensen av EU-forordningen vil være flere nye gruveprosjekter i Norden og dermed store naturinngrep, utslipp og nye konflikter med urbefolkningens rettigheter. 

Stort bilde i toppen: Susanna Dyre-Greensite fra Folkebevægelsen mod EU i Danmark, Einar Frogner fra Nei til EU i Norge og Per Hernmar fra Folkrörelsen Nej till EU i Sverige møttes sammen med styret i Nei til EU i Oslo 3. juni 2023. (Foto: Sindre Humberset )

reLATERT

Se alle arrangementer

Sertifisert skuebrød

26. juni 2023

Ti år etter at klesfabrikkene i Rana Plaza raste sammen, skal vi ikke glemme at det som er fleksibelt for noen, kan være skjebnesvangert for andre.

Høringsinnspill om fornybar energiproduksjon til havs (havvind)

13. juni 2023

Høringsinnspill fra Nei til EU angående NVE sitt forslag til utredningsprogram for strategisk konsekvensutredning.

Klimaamnesti de luxe

12. juni 2023

Hva gjør det med EUs klimapolitikk at kommisjonen sier nei til å regulere privatfly og vil merke flytrafikk som «grønn investering»?

Råvarejakt vil koste naturen dyrt

23. mai 2023

EU har hastverk med å hente ut kritiske råvarer og sjeldne metaller til «grønn» produksjon. Norge er ivrig med på ferden. Naturen vår kan bli den store taperen.

Klima-ja til EU?

15. mai 2023

Det er mye som skurrer i ja-sidens talepunkter om EU og klima.

En rettferdig handelspolitikk 

19. april 2023

Om lag 95 prosent av verdens befolkning er ikke med i EU. Det viktigste internasjonale samarbeidet for miljø, klima, solidaritet og fred skjer utenfor EU. Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 16. april 2023.

Ute og sykler

17. april 2023

EUs Green Deal skal kutte klimautslipp, men er også en strategi for økonomisk vekst. Kommisjonen har mye å bevise.

Fritt vilt

27. mars 2023

De omstridte gruveprosjektene ved Repparfjorden i Finnmark og Førdefjorden er trolig bare begynnelsen når EU ser nordover etter nye råvarer.

Ikke slik vi vil Norge skal framstå

07. mars 2023

Det har over lang tid utviklet seg en maktarroganse på Stortinget og blant skiftende regjeringer. En arroganse som har smittet over på både kommuner og statlige foretak med sine utallige direktører.

Respekter Grunnloven og samiske interesser

01. mars 2023

Nei til EU forventer at regjeringa tar umiddelbare skritt for å effektuere høyesterettsdommen i Fosen-saken.

Verden er større enn EU 

28. okt. 2022

For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.  

Folkelig og lokalt forankret klimapolitikk

17. okt. 2022

Nei til EU ønsker en ambisiøs klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp her hjemme.