Susanna Dyre-Greensite fra Folkebevægelsen mod EU i Danmark, Einar Frogner fra Nei til EU i Norge og Per Hernmar fra Folkrörelsen Nej till EU i Sverige møttes sammen med styret i Nei til EU i Oslo 3. juni 2023.

Verden er større enn EU 

Et Norden fristilt fra EU er vårt langsiktige mål. For miljøets skyld.  

Norden har tradisjonelt vært en pådriver for ambisiøse miljøregler og naturvern. Gjennom medlemskapet i EU har vi sett at rollen som internasjonal pådriver har blitt svekket for Sverige, Danmark og Finland. I EØS-landet Norge begrunner myndighetene gjerne egen passivitet med at man vil avvente hva EU gjør. EU-regelverk har dessuten svekket nasjonale regler blant annet for kjemikalier og står i veien for at landene innfører egne og strengere miljøkrav uten å måtte vente på Brussel. 

Nærmere 95 prosent av verdens befolkning er ikke med i EU. Det viktigste internasjonale samarbeidet for miljø og klima skjer utenfor EU, ikke minst i regi av FN, deriblant Parisavtalen om klimagasser (2015) og naturavtalen fra Montreal (2022). Mens Sverige, Danmark og Finland «sitter på gangen» fordi EU forhandler på vegne av medlemslandene, kan Norge spille en aktiv rolle som selvstendig part i dette internasjonale samarbeidet. 

EUs klimapolitikk bærer preg av svak gjennomføringsevne. Clima Action Tracker, som vurderer om land og regioner har gode nok tiltak for å nå internasjonale klimamål, karakteriserer EUs politikk som «utilstrekkelig» (https://climateactiontracker.org). Mye av utslippskuttene siden 1990-tallet har kommet som følge av avindustrialisering, redusert lønnsomhet knyttet til utvinning av kull, import av biobrensel og svak økonomisk vekst – og ikke på grunn av en målrettet klimapolitikk. 

Verden står overfor både en naturmangfoldkrise og en klimakrise. Klimapolitikken må ikke sette disse krisene opp mot hverandre.

EU-kommisjonen har en Green Deal-strategi som skal bidra til å gjøre EU klimanøytral innen 2050. Energikrisen reiser store spørsmål om hvordan EU skal nå dette målet i et system der fri flyt av varer og tjenester overstyrer alt. 

EUs energi- og klimapolitikk fører til tiltak som skaper økte utslipp eller miljøbelastninger andre steder. EU har for eksempel vedtatt at naturgass og atomkraft skal anses som bærekraftig. EU arbeider også for å hente mye mer energi, mineraler og andre ressurser fra blant annet Nord-Afrika. Ofte vil dette skje på bekostning av økonomisk og bærekraftig utvikling for lokalsamfunnene. Klima- og miljøproblemene er globale. Det er et viktig mål å ta vare på biologisk mangfold og minke fotavtrykket. 

EU-kommisjonens ser store muligheter for å hente ut råvarer i Sverige og Finland, samt Norge og Grønland. Forslaget til forordning om «kritiske råvarer» foreskriver hurtigbehandling av tillatelser til gruver og annen utvinning. Kravene til konsekvensutredning blir mer begrenset. Vi frykter en dramatisk overkjøring av miljøhensyn og demokrati. Konsekvensen av EU-forordningen vil være flere nye gruveprosjekter i Norden og dermed store naturinngrep, utslipp og nye konflikter med urbefolkningens rettigheter. 

Stort bilde i toppen: Susanna Dyre-Greensite fra Folkebevægelsen mod EU i Danmark, Einar Frogner fra Nei til EU i Norge og Per Hernmar fra Folkrörelsen Nej till EU i Sverige møttes sammen med styret i Nei til EU i Oslo 3. juni 2023. (Foto: Sindre Humberset )

reLATERT

Se alle arrangementer

EU, matsikkerhet og matforsyning

29. aug. 2025

Landbruk er den viktigste kilden til matproduksjon og FN oppfordrer hvert enkelt land til å tenke matvaresikkerhet og selvforsyning ved å øke produksjonen basert på de enkelte lands naturgitte forutsetninger.

Fornybardirektivet undergraver målene i Naturavtalen

29. aug. 2025

Det finnes mange måter å få til en reell grønn omstilling – det klarer vi best om vi står utenfor EUs energiunion.

EUs fornybardirektiv vil eskalere naturkrisa

29. aug. 2025

Folket vil ikke ha vindkraft!

Kan alt pantes?

28. juli 2025

Det er langt fra Trondheim til Napoli, særlig når det gjelder flaskepant.

Utkantenes velstand

18. juli 2025

Når EU utpeker strategiske gruveprosjekter i Norge og på Grønland, er det nytale for kolonialisme.

EU-regler mot grønnvasking i det blå

27. juni 2025

Grunnstøtingen for EUs direktiv mot grønnvasking er det nyeste av flere eksempler på at miljøpolitikken fra Brussel er satt i revers.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Fornybardirektivet: Mer marked og mindre demokrati

14. mars 2025

​​​​​​​Fornybardirektivet finnes i flere versjoner. Felles for dem er mer markedsordninger og hastebehandling av kraftutbygging. Vi har gjennomgått noen sentrale deler av fornybardirektivene fra 2018 og 2023, og sett på likhetene og forskjellene.

Klokka tikker i skogen

10. mars 2025

Fornybardirektivet er akkurat det norsk natur ikke trenger nå.