Verden er større enn EU 

Norden har tradisjonelt vært en pådriver for ambisiøse miljøregler og naturvern. Gjennom medlemskapet i EU har vi sett at rollen som internasjonal pådriver har blitt svekket for Sverige, Danmark og Finland. I EØS-landet Norge begrunner myndighetene gjerne egen passivitet med at man vil avvente hva EU gjør. EU-regelverk har dessuten svekket nasjonale regler blant annet for kjemikalier og står i veien for at landene innfører egne og strengere miljøkrav uten å måtte vente på Brussel. 

Nærmere 95 prosent av verdens befolkning er ikke med i EU. Det viktigste internasjonale samarbeidet for miljø og klima skjer utenfor EU, ikke minst i regi av FN, deriblant Parisavtalen om klimagasser (2015) og naturavtalen fra Montreal (2022). Mens Sverige, Danmark og Finland «sitter på gangen» fordi EU forhandler på vegne av medlemslandene, kan Norge spille en aktiv rolle som selvstendig part i dette internasjonale samarbeidet. 

EUs klimapolitikk bærer preg av svak gjennomføringsevne. Clima Action Tracker, som vurderer om land og regioner har gode nok tiltak for å nå internasjonale klimamål, karakteriserer EUs politikk som «utilstrekkelig» (https://climateactiontracker.org). Mye av utslippskuttene siden 1990-tallet har kommet som følge av avindustrialisering, redusert lønnsomhet knyttet til utvinning av kull, import av biobrensel og svak økonomisk vekst – og ikke på grunn av en målrettet klimapolitikk. 

Verden står overfor både en naturmangfoldkrise og en klimakrise. Klimapolitikken må ikke sette disse krisene opp mot hverandre.

EU-kommisjonen har en Green Deal-strategi som skal bidra til å gjøre EU klimanøytral innen 2050. Energikrisen reiser store spørsmål om hvordan EU skal nå dette målet i et system der fri flyt av varer og tjenester overstyrer alt. 

EUs energi- og klimapolitikk fører til tiltak som skaper økte utslipp eller miljøbelastninger andre steder. EU har for eksempel vedtatt at naturgass og atomkraft skal anses som bærekraftig. EU arbeider også for å hente mye mer energi, mineraler og andre ressurser fra blant annet Nord-Afrika. Ofte vil dette skje på bekostning av økonomisk og bærekraftig utvikling for lokalsamfunnene. Klima- og miljøproblemene er globale. Det er et viktig mål å ta vare på biologisk mangfold og minke fotavtrykket. 

EU-kommisjonens ser store muligheter for å hente ut råvarer i Sverige og Finland, samt Norge og Grønland. Forslaget til forordning om «kritiske råvarer» foreskriver hurtigbehandling av tillatelser til gruver og annen utvinning. Kravene til konsekvensutredning blir mer begrenset. Vi frykter en dramatisk overkjøring av miljøhensyn og demokrati. Konsekvensen av EU-forordningen vil være flere nye gruveprosjekter i Norden og dermed store naturinngrep, utslipp og nye konflikter med urbefolkningens rettigheter. 

Stort bilde i toppen: Susanna Dyre-Greensite fra Folkebevægelsen mod EU i Danmark, Einar Frogner fra Nei til EU i Norge og Per Hernmar fra Folkrörelsen Nej till EU i Sverige møttes sammen med styret i Nei til EU i Oslo 3. juni 2023. (Foto: Sindre Humberset )