Veipakka inn i ny rundkjøring

Veipakka til EU ble etter lang tids tautrekking vedtatt sommeren 2020. Nå vurderer EU-kommisjonen å gå nye runder med Rådet og parlamentet for å vurdere om den sosiale delen av veipakka «skader klimaet».

Det var EU-parlamentet som presset fram tiltak for å styrke den sosiale profilen i pakka. Kompromisset fra 2020 vanskeliggjør sosial dumping i regi av postkasseselskaper basert i Øst-Europa.

Fagbevegelsen og de seriøse aktørene i transportbransjen jublet. Kanskje var det i tidligste laget.

Postkasseselskaper

Godstransporten i EU er preget av postkasseselskaper og underbruk basert i østeuropeiske land der lønningene er lave. De drifter biler i resten av EØS-området, særlig i vest- og nord-Europa, med sjåfører ansatt på hjemlandets lønnsbetingelser. Ved hjelp av sosial dumping vinner disse selskapene i konkurransen om internasjonale transporter eller kabotasjeoppdrag i andre land. Bring Trucking, inntil nylig datterselskap av statseide Bring Cargo og Posten Norge, er ett av dem.

Ved siden av lovlige kabotasjeoppdrag (inntil tre i uka), skjer det ulovlig kabotasje i stort omfang. Kontrollstasjonene avdekker bare en brøkdel av det som foregår. – Vi blir lurt hver eneste dag, medgir kontrollørene fra Statens Vegvesen som prøver å håndheve regelverket og ivareta trafikksikkerheten.

Kombinerte transporter, der veitransport skjer kombinert med båt eller jernbane, måtte tidligere være grensekryssende. I forslaget til endringsdirektiv på dette området bortfaller det kravet, slik at denne typen transporter også kan foregå innad i en (annen) medlemsstat, altså på linje med annen kabotasje.

Fri Fagbevegelse rapporterte før jul om slovaken Emilian Tudor Jetzi som tapte sin sak i byretten i København. Han kjørte lastebil for Bring i Skandinavia med base i Danmark, men på slovakisk lønn. Byretten mente det var i orden, siden arbeidsavtalen var i samsvar med slovakisk lovgivning. Utstasjoneringsdirektivets bestemmelser var til liten hjelp for sjåføren, som også ble dømt til å betale Bring sine saksomkostninger.

Utsendingsdirektivet til liten hjelp

Flere pinlige skandaler har ført til at Posten/Bring videresolgte sitt slovakiske selskap Bring Trucking til Kim Johansen International Transport Group før jul. Dette selskapet har et om mulig enda dårligere rykte og ble i 2019 dømt for ikke å trekke skatt for sjåfører på oppdrag i Danmark. Kim Johansen opererte da 300 danskregistrerte lastebiler – uten en eneste dansk sjåfør ansatt.

Fra ille til verre – og så litt bedre

EU-reglene for kombinerte transporter og kabotasje har gjort dette både mulig og lovlig. Den elendige lønna har ikke gitt sjåførene annet valg enn å overnatte i bilen. Virksomheten har presset ned arbeidsvilkår og lønn i transportbransjen over hele Europa. Under pandemien har ille blitt enda verre, slik en skremmende rapport fra Det internasjonale transportarbeiderforbundet ITF viser.

Veipakka (mobilitetspakke 1) skulle sette en stopper for sånt da den ble virksom i august 2020. Derfor ble den hilst velkommen av alle, de øst-europeiske statene unntatt. Ett av de positive tiltakene var at bilen må returnere til opprinnelseslandet eller basen minst hver åttende uke, sjåføren minst hver fjerde uke. Undersøkelser har vist at opptil 80 prosent av rumenske og bulgarske vogntog bare er i hjemlandet en gang årlig. Noen selskaper har imidlertid baser i andre land, som Bring i eksemplet ovenfor. Postens salg av Bring er nok også ledd i å tilpasse seg det nye EU-regelverket og unngå risikoen for å måtte returnere biler til baser langt utenfor Norden.

Et annen viktig bestemmelse var at det ble satt grenser for antall kombinerte internasjonale transporter, på linje med kabotasjeregelverket om maksimalt tre utenlandsoppdrag pr. uke. Nok et gjennomslag var at sjåførene ikke skulle ha lov til å ta helgehvilen i bilen, men skulle ha skikkelige overnattingsvilkår på arbeidsgiverens regning. Noen plikt for sjåføren eller arbeidsgiveren til å dokumentere hvor og hvordan overnattinga har skjedd, er det rett nok ikke. Utstasjoneringsdirektivet gjelder ikke for de tre første dagene av en internasjonal transport. Dermed er sjåførene heller ikke omfattet av allmenngjøringsbestemmelsene om minstelønn. Like fullt var veipakka et skritt i riktig retning.

Grønne påskudd for u-sving

Men den 19. februar publiserte EU-kommisjonen en «studie» der konklusjonen er at disse reglene undergraver EUs Grønne Giv-prosjekt. Påstanden er at tvungen retur til hjemlandet en gang i måneden vil gi større utslipp av karbondioksid og derfor er i strid med klimamålene. Tall som viser enorme ekstra utslipp er begjærlig omfavnet av Litauen, som sammen med Bulgaria og flere østeuropeiske land allerede har brakt den sosiale delen av mobilitetspakka inn for EU-domstolen.

Regnestykket er absurd, og et opplagt vikarierende argument. Studien ser bort fra alle utslippene som følger av dagens regler, der en bil fra for eksempel Litauen kan kjøre med en tom pall på planet for å drive «kombinert transport» i et annet EØS-land.

Seieren som ble innkassert ved vedtaket av den første mobilitetspakka kan stå i fare. Kommisjonens siste utspill lover også dårlig for hva som vil skje med den videre behandlinga av mobilitetspakke 2, som blant annet legger opp til ytterligere liberalisering av turbusstrafikken.

reLATERT

Se alle arrangementer

Taxi fra Brussel

15. okt. 2021

4. oktober slo Klassekampen opp at den såkalte taxiliberaliseringa har ført til en eksplosjonsarta vekst i antall drosjeløyver, spesielt i Oslo. Dette har vært en varsla katastrofe for drosjenæringa, og jeg mener det dreier seg om ei rasering mer enn ei liberalisering.

Rutetabell for ei ny regjering

06. okt. 2021

Tog-Norge venter i spenning på at ei ny regjering sender EUs jernbanepakke i retur. Nei til EU har rutetabellen klar, i tilfelle Arbeiderpartiet eller Senterpartiet er usikre på hvilket spor de skal velge.

Ugyldig togbillett til Brussel

28. sep. 2021

Enveisbilletten til EUs jernbanebyrå er fremdeles ikke gyldig for påstigning.

EUs karbontoll kan øke klimautslippene

21. sep. 2021

EUs karbontoll kan skyve industriell aktivitet ut av Norge. Andre virkemidler er bedre egnet til å nå klimamålene. 

Stakes are high in the EEA after Norwegian general election

20. sep. 2021

Should the EEA Joint Committee choose to incorporate the Railway Package in disregard of the Norwegian electoral vote, it could endanger the legitimacy of the EEA Agreement.

Utfordringer med EUs "Fit for 55"

20. sep. 2021

Det er viktig å vurdere om den sterke EU-tilknytningen i klimapolitikken er egnet til å kutte utslippene i tråd med vitenskapelige anbefalinger og politiske mål om å unngå og begrense klimaendringer.

Jernbanepakke 4 og avgående regjering

20. sep. 2021

EUs jernbanepakke 4 ble med et ørlite flertall vedtatt av Stortinget i mai. Nå har vi en annet flertall  og får en ny regjering.

Rødgrønt stoppsignal for jernbanepakka

09. sep. 2021

– Det skal ikke stå på oss. Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge. Det sa Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli da de fem rødgrønne partiene torsdag var samlet i Oslo for å svare på spørsmålet: EUs fjerde jernbanepakke: Hva nå?

Støtter Ap Fellesforbundets krav om utredning av EØS-avtalen eller ikke?

09. sep. 2021

Nordland Nei til EU er svært overraska over svaret fra Bjørnar Skjæran på vårt spørsmål.

EU-markeder i miljøkamp

30. aug. 2021

Miljøutfordringene er like uløste som før. Til gjengjeld har de sosiale forskjellene økt.

Demokratisk kontroll, nå!

26. aug. 2021

EU løper teknologigigantenes ærend ved å innføre fri flyt av data. Heldigvis er fortsatt mulig å si nei.

Fritt fram for jernbaneveto

20. aug. 2021

Skulle EU si opp EØS-avtalen fordi et nytt storting vil ha norsk jernbane på offentlige hender?