Veipakka inn i ny rundkjøring

Veipakka til EU ble etter lang tids tautrekking vedtatt sommeren 2020. Nå vurderer EU-kommisjonen å gå nye runder med Rådet og parlamentet for å vurdere om den sosiale delen av veipakka «skader klimaet».

Det var EU-parlamentet som presset fram tiltak for å styrke den sosiale profilen i pakka. Kompromisset fra 2020 vanskeliggjør sosial dumping i regi av postkasseselskaper basert i Øst-Europa.

Fagbevegelsen og de seriøse aktørene i transportbransjen jublet. Kanskje var det i tidligste laget.

Postkasseselskaper

Godstransporten i EU er preget av postkasseselskaper og underbruk basert i østeuropeiske land der lønningene er lave. De drifter biler i resten av EØS-området, særlig i vest- og nord-Europa, med sjåfører ansatt på hjemlandets lønnsbetingelser. Ved hjelp av sosial dumping vinner disse selskapene i konkurransen om internasjonale transporter eller kabotasjeoppdrag i andre land. Bring Trucking, inntil nylig datterselskap av statseide Bring Cargo og Posten Norge, er ett av dem.

Ved siden av lovlige kabotasjeoppdrag (inntil tre i uka), skjer det ulovlig kabotasje i stort omfang. Kontrollstasjonene avdekker bare en brøkdel av det som foregår. – Vi blir lurt hver eneste dag, medgir kontrollørene fra Statens Vegvesen som prøver å håndheve regelverket og ivareta trafikksikkerheten.

Kombinerte transporter, der veitransport skjer kombinert med båt eller jernbane, måtte tidligere være grensekryssende. I forslaget til endringsdirektiv på dette området bortfaller det kravet, slik at denne typen transporter også kan foregå innad i en (annen) medlemsstat, altså på linje med annen kabotasje.

Fri Fagbevegelse rapporterte før jul om slovaken Emilian Tudor Jetzi som tapte sin sak i byretten i København. Han kjørte lastebil for Bring i Skandinavia med base i Danmark, men på slovakisk lønn. Byretten mente det var i orden, siden arbeidsavtalen var i samsvar med slovakisk lovgivning. Utstasjoneringsdirektivets bestemmelser var til liten hjelp for sjåføren, som også ble dømt til å betale Bring sine saksomkostninger.

Utsendingsdirektivet til liten hjelp

Flere pinlige skandaler har ført til at Posten/Bring videresolgte sitt slovakiske selskap Bring Trucking til Kim Johansen International Transport Group før jul. Dette selskapet har et om mulig enda dårligere rykte og ble i 2019 dømt for ikke å trekke skatt for sjåfører på oppdrag i Danmark. Kim Johansen opererte da 300 danskregistrerte lastebiler – uten en eneste dansk sjåfør ansatt.

Fra ille til verre – og så litt bedre

EU-reglene for kombinerte transporter og kabotasje har gjort dette både mulig og lovlig. Den elendige lønna har ikke gitt sjåførene annet valg enn å overnatte i bilen. Virksomheten har presset ned arbeidsvilkår og lønn i transportbransjen over hele Europa. Under pandemien har ille blitt enda verre, slik en skremmende rapport fra Det internasjonale transportarbeiderforbundet ITF viser.

Veipakka (mobilitetspakke 1) skulle sette en stopper for sånt da den ble virksom i august 2020. Derfor ble den hilst velkommen av alle, de øst-europeiske statene unntatt. Ett av de positive tiltakene var at bilen må returnere til opprinnelseslandet eller basen minst hver åttende uke, sjåføren minst hver fjerde uke. Undersøkelser har vist at opptil 80 prosent av rumenske og bulgarske vogntog bare er i hjemlandet en gang årlig. Noen selskaper har imidlertid baser i andre land, som Bring i eksemplet ovenfor. Postens salg av Bring er nok også ledd i å tilpasse seg det nye EU-regelverket og unngå risikoen for å måtte returnere biler til baser langt utenfor Norden.

Et annen viktig bestemmelse var at det ble satt grenser for antall kombinerte internasjonale transporter, på linje med kabotasjeregelverket om maksimalt tre utenlandsoppdrag pr. uke. Nok et gjennomslag var at sjåførene ikke skulle ha lov til å ta helgehvilen i bilen, men skulle ha skikkelige overnattingsvilkår på arbeidsgiverens regning. Noen plikt for sjåføren eller arbeidsgiveren til å dokumentere hvor og hvordan overnattinga har skjedd, er det rett nok ikke. Utstasjoneringsdirektivet gjelder ikke for de tre første dagene av en internasjonal transport. Dermed er sjåførene heller ikke omfattet av allmenngjøringsbestemmelsene om minstelønn. Like fullt var veipakka et skritt i riktig retning.

Grønne påskudd for u-sving

Men den 19. februar publiserte EU-kommisjonen en «studie» der konklusjonen er at disse reglene undergraver EUs Grønne Giv-prosjekt. Påstanden er at tvungen retur til hjemlandet en gang i måneden vil gi større utslipp av karbondioksid og derfor er i strid med klimamålene. Tall som viser enorme ekstra utslipp er begjærlig omfavnet av Litauen, som sammen med Bulgaria og flere østeuropeiske land allerede har brakt den sosiale delen av mobilitetspakka inn for EU-domstolen.

Regnestykket er absurd, og et opplagt vikarierende argument. Studien ser bort fra alle utslippene som følger av dagens regler, der en bil fra for eksempel Litauen kan kjøre med en tom pall på planet for å drive «kombinert transport» i et annet EØS-land.

Seieren som ble innkassert ved vedtaket av den første mobilitetspakka kan stå i fare. Kommisjonens siste utspill lover også dårlig for hva som vil skje med den videre behandlinga av mobilitetspakke 2, som blant annet legger opp til ytterligere liberalisering av turbusstrafikken.

reLATERT

Se alle arrangementer

Rumensk karavane mot sosial dumping

14. juli 2021

Fagorganiserte i Romania protesterer mot tiltakende sosial dumping. Bare en liten rumensk elite har høstet fordeler av 14 års EU-medlemskap.

EU-krav kan påføre norsk industri milliardtap

12. juli 2021

EUs karbontoll kan skyve industriell aktivitet ut av Norge. Andre virkemidler er bedre egnet til å nå klimamålene.  

En drosjesving kan få ESA til å se rødt

08. juli 2021

En velorganisert og regulert taxinæring frontkolliderer med EØS-avtalen. Er handlingsrommet, eller hanskerommet, likevel romslig nok til å reversere det katastrofale frislippet i drosjenæringa? 

EØS-loven må skrives om

30. juni 2021

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slår fast at rettigheter etter EØS-avtalen ikke skal ha automatisk forrang. Da må kravet være at den norske EØS-loven tilpasses deretter.

Rådebank for transportbransjen 

30. juni 2021

EU-direktiver om transport blir gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. De overstyrer samferdselspolitikken vår på veien, i sporet, til sjøs og i lufta. 

Sveits skjermer sitt arbeidsliv mot EU-krav

25. juni 2021

Etter sju års forhandlinger med EU om en ny rammeavtale, har Sveits fått nok. Sveitserne insisterer på fortsatt beskyttelse av et ordnet arbeidsliv samt at landets eget regelverk for statsstøtte og velferdsytelser opprettholdes.

Røyken fra Reykjanes

07. juni 2021

LO-kravet om at norske bestemmelser for arbeidslivet må gå foran EØS-avtalen kan finne svar på Island.

Toget går for handlingsrommet i EØS 

28. mai 2021

I dag handler det om jernbane. I morgen kan det dreie seg om arbeidsliv, vannforsyning, forsvarsavtaler eller andre saker som blir overlatt i hendene på EU-byråer.  

Grønnvasker kapitalen

10. mai 2021

Økonomien trumfer økologien i EUs nye retningslinjer for bærekraftige investeringer.

Rapport: EUs nye landbrukspolitikk og holdninger til ulike interessegrupper

04. mai 2021

Samtidig som midlene som brukes på EUs landbrukspolitikk blir redusert, er ambisjonene om hvilke mål man skal nå med landbrukspolitikken mer ambisiøse enn noensinne.

Hilsen fra Ungdom mot EU

30. april 2021

Vi i Ungdom mot EU er Nei til EU sin ungdomsorganisasjon. Folkestyre, solidaritet og miljø er våre sentrale punkter i vårt arbeid.

Prosessindustrien og EØS 

30. april 2021

Tidlig på 1980-tallet skjedde det ei endring i synet på styring av samfunnsutviklinga. En forlot mer og mer politisk og folkevalgt styring til fordel for markedsstyring.