I vår vedtok ministerrådet EUs fjerde energimarkedspakke. Dette bekrefter ytterligere en gang at energien skal styres enda mer fra EU. ACER som var en del av den tredje energipakke, vil få mer makt. Medlemslandene i EU må implementere den nye energipakka i eget lovverk, og implementeringen vil også komme til behandling i Stortinget p.g.a. vår EØS-avtale.
Debatten gikk høyt i fjor om norsk tilknytning til EUs tredje energimarkedspakke. Motstanden var sterk blant Aps ordførere og fra flere fagforbund i LO. Imidlertid ble energipakka tilslutt vedtatt med støtte fra flertallspartiene AP, H, FRP, V og MDG etter at AP la fram «ufravikelige krav» for tilknytning til ACER. Disse kravene førte bare til et verdiløst brev til EØS-komiteen hvor det ble orientert om forutsetningene.
Island er medlem av EFTA og dermed må energipakka vedtas i det islandske Allting for at den skal være gyldig for de andre EFTA-landene. Dette har ikke skjedd, men Island har jobbet med en felles erklæring med EU. Med denne bakgrunn har Senterpartiet fremmet et forslag om at tilknytningen til ACER tas opp på nytt samt anmodet regjeringen om å forhandle fram en juridisk bindende felleserklæring med EU. På denne måten vil Norge også kunne få på plass en erklæring som står fram for nasjonale interesser.
Saken vedr den tredje energipakke ble vedtatt i Stortinget med simpelt flertall. Mange mener at saken dreier seg om suverenitetsavståelse av norske interesser. Flere juridiske eksperter mener at tilslutningen medfører viktig inngripen i vår styringsrett over vår energipolitikk og våre energiressurser. Derfor burde saken vært behandlet etter paragraf 115 i Grunnloven – dvs overføring av myndighet til internasjonale organer. Dette krever ¾ flertall. Nei til EU har gått til søksmål mot staten pga behandlingen i Stortinget. Spørsmålet om saken skal tas opp til behandling avgjøres i Oslo tingrett i høst.
Norge har forvaltet våre energiressurser sjøl på en god måte i over 100 år. Vi har over lang tid hatt utveksling av kraft innen Norden og Nord-Europa. Vi foretar videre utbygging av kraftkabler til utlandet utfra våre egne behov og interesser. I denne omgang dreier spørsmålet seg om frihandel med elektrisitet, men vil også framover omfatte også naturgass. Hvorfor kan vi ikke fortsette å styre våre kraftressurser sjøl? Jeg mener vi «skusler bort» et av våre viktigste konkurransefortrinn.
EUs fjerde energipakke etterlater ingen tvil om målet. EU skal styre elektrisiteten og integrere alle tilsluttede land i unionens indre energimarked. Nok en gang blir det spennende å se om våre politikere vil verne om våre naturressurser og bestemme vår egen energipolitikk – slik Island gjør.
Ludvig Bjerke-Narud