Høringsuttalelse om fornybardirektivet

Vi viser til departementets høring om direktiv (EU)2023/2413 av 18. oktober 2023 (revidert fornybardirektiv). Nord-Trøndelag Nei til EU meiner at direktivet på fleire punkter griper inn i norsk energipolitikk og demokratiske prinsipper for konsesjonsbehandling på en uholdbar måte. Direktivet må derfor avvises. Det vil si at Norges vetorett i EØS avtalen må brukes.

Artikkel 3 i det reviderte fornybardirektivet sier at andelen fornybar energi i EU innen 2030 skal være 42,5 %, og at man skal bestrebe seg på å nå 45 %. Forpliktelsen er et gjennomsnitt i EU. Med nærmere 75 % fornybar energi, i hovedsak fra vannkraft, er Norge langt over det som er EUs mål. Norges bidrag til å nå målene i EU bidrar mikroskopisk til dette, men til massiv naturødeleggelse. Fra EUs side er det et tydelig ønske om tilgang til mer fornybar kraft fra Norge, som vil bety økt strømeksport ut av Norge, i verste fall på bekostning av eget kraftbehov. Dette er en utvikling som ytterligere forsterker de siste årenes historisk høye strøm­priser i Norge, og innebærer -som sagt-  et press for utbygging av ny fornybar kraft­produksjon i norsk natur.

Den 18. mai 2022 lanserte EU-kommisjonen planen «REPowerEU». Planen innebærer blant annet at vindkraftverk på land og sjø skal hastebehandles med behandlingstider som kan bli kortet ned til 1-2 år. Dette vil blant annet innebære sterkt begrenset tid for medvirkning og utredning. «REPowerEU»-planen ble presentert som et tiltak mot redusert import av naturgass fra Russland, og krigen i Ukraina blir brukt som begrunnelse for dette.

Artikkel 16f om at fornybarprosjekter skal betraktes som “av vesentlig samfunnsmessig interesse”, kan effektivt sette til side lokal motstand mot slike prosjekter. Her gis det blankofullmakt til at Energidepartementet blir planmyndighet framfor kommunene slik det er i dag. Videre i artikkel 16.2 blir svarfristene drastisk korta ned, slik at en overarbeidet kommuneadministrasjon med få ressurser, ikke rekker å utrede og  produsere svar innen fristen. 

Artikkel 16a-3, som unntar visse prosjekter fra kravet om miljøkonsekvensutredninger i forhåndsutpekte områder, er mildt sagt dypt problematisk. Dette kan føre til at det tas beslutninger som skader naturmangfoldet uten adekvat vurdering eller offentlig debatt.

I Trøndelag har utbygginga av vindkraft ført til store varige negative naturinngrep i mange områder. Manglende hensyn til samiske rettigheter, har ført til at viktige områder for samisk kultur og reindrift ikke lengre blir brukt. Det ble skapt et unødvendig høyt konfliktnivå da regjeringa lenge valgte å se bort fra dommen som ble avsagt i Høyesterett den 11. oktober 2021.

Norges strømeksport til EU de senere årene på 10 - 20 TWh/år utgjør kun promiller av EUs årlige kraftbehov på rundt 3000 TWh/år. Vi betrakter dette som symbolsk klimapolitikk, og det vil aldri kunne bli noe vesentlig mer, uten massiv utbygging av ny vann- og/eller vindkraft i norsk natur. Dersom Norge skal frikoble seg fra det Europeiske prisnivået ved hjelp av auka kraftproduksjon, må en produsere om lag 40 TWh mere, ifølge NVE.

Nord-Trøndelag Nei til EU går på bakgrunn av dette imot ny kraftutbygging i Norge så lenge potensialet i bygningsmassen, gamle vannkraftverk og linjenett ikke er oppjustert og fornyet. Dette må gjøres før enhver diskusjon om ytterligere  nedbygging av natur til kraftproduksjon.

Nord-Trøndelag Nei til EU vil ikke tillate at en fremmed makt skal ta over norsk suverenitet. Det er udemokratisk at EU skal diktere konsesjonsprosessen for vindkraft i Norge, for å bøte på sin feilslåtte energipolitikk. Og det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær, Kadri Simson, blander seg inn i norske politiske beslutningsprosesser.

Vi krever at handlingsrommet i EØS-avtalen utnyttes til det fulle ved at det legges ned veto mot EUs energipakke 4, herunder fornybardirektivet.