
Østfold Nei til EU på kraftmarkering
Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.

13.november 1992 gjorde Stortinget om denne loven og omdannet Norsk Medisinaldepot til et statsaksjeselskap på bakgrunn av EØS-avtalen. Det er et historisk paradoks at legen Gro Harlem Bruntland sto i spissen for dette vedtaket og som senere ble øverste leder av Verdens helseorganisasjon, WHO. Tre dager senere fikk Gro stortingsflertallet med seg på å søke om EU-medlemskap.
Tidligere overlege Astor Reigstad uttaler følgende til ABC-nyheter: «Statsmonopolet måtte bort da vi fikk EØS-avtalen fordi monopolet var ulovlig etter EU`s regler. Nå har vi fått et nytt monopol. Det er McKesson Corporation, et gigantisk selskap som har kontorll over hele verdikjeden som eier NMD. Nå sitter de borti Amerika og kontrollerer apoteket i Hammerfest.»
NMD eksisterer fortsatt som grossistfirma for legemidler og eier av apotekkjeden Vitus, men som privatisert selskap uten statlig styring. Tidligere var NMD pålagt blant annet å arbeide mot misbruk av legemidler i Norge.
Coronapandemien de siste ukene har visst oss i klartekst hvor sårbare Norge har blitt i slike krisesituasjoner og hvor mange land i EU først og fremst fremmer egne behov først. Italia bad tidlig EU om hjelp til å takle pandemien, men fikk en kald skulder. Polen nekta innførsel av håndsprit til Norge og Kina måtte hjelpe oss med masker. Alt dette fordi EØS-avtalen ikke gir mulighet til særnorske regler, eller slik Reigstad sier det: «Før EØS-avtalen hadde vi statlig Medinsinaldepot. Nå har vi medisinmangel.» Dette viser i klartekst at EØS-avtalen må sies opp.
Artikkelen ble publisert i samband med Nei til EUs vervekampanje 2020.

Torsdag 26. mars var det seminar og fanemarkering om strømpriskrisa i Oslo.

Det er stor oppstandelse over det siste påfunnet til EU-kommisjonen (EU-regjeringa): De foreslår at EU skal kunne kreve 25 prosent av de inntektene EU- og EØS-land har av de s.k. «flaskehalsinntektene» ved overføring av strøm via kabler eller ledninger.

Nei til EU ønsker globalt og europeisk samarbeid på helse, men det er et behov for økt debatt om hvordan EUs helseunion vil påvirke norsk helseberedskap og -politikk, slik at vi sikrer at styringen av helsepolitikken er tilpassa norske forhold og vi ikke får persondata på avveie.