EØS-avtalen har gjort Norge sårbart

I 1953 vedtok Stortinget opprettelsen av Norsk Medisinaldepot som samtidig fikk enerett på import, eksport og engrossalg av alle legemidler i Norge. Regjeringa Gerhardsen med helsedirektør Karl Evang i spissen gjorde dette for å gi den norske stat monopol på import og eksport av legemidler.

13.november 1992 gjorde Stortinget om denne loven og omdannet Norsk Medisinaldepot til et statsaksjeselskap på bakgrunn av EØS-avtalen. Det er et historisk paradoks at legen Gro Harlem Bruntland sto i spissen for dette vedtaket og som senere ble øverste leder av Verdens helseorganisasjon, WHO. Tre dager senere fikk Gro stortingsflertallet med seg på å søke om EU-medlemskap.

Tidligere overlege Astor Reigstad uttaler følgende til ABC-nyheter: «Statsmonopolet måtte bort da vi fikk EØS-avtalen fordi monopolet var ulovlig etter EU`s regler. Nå har vi fått et nytt monopol. Det er McKesson Corporation, et gigantisk selskap som har kontorll over hele verdikjeden som eier NMD. Nå sitter de borti Amerika og kontrollerer apoteket i Hammerfest.»

NMD eksisterer fortsatt som grossistfirma for legemidler og eier av apotekkjeden Vitus, men som privatisert selskap uten statlig styring. Tidligere var NMD pålagt blant annet å arbeide mot misbruk av legemidler i Norge.

Coronapandemien de siste ukene har visst oss i klartekst hvor sårbare Norge har blitt i slike krisesituasjoner og hvor mange land i EU først og fremst fremmer egne behov først. Italia bad tidlig EU om hjelp til å takle pandemien, men fikk en kald skulder. Polen nekta innførsel av håndsprit til Norge og Kina måtte hjelpe oss med masker. Alt dette fordi EØS-avtalen ikke gir mulighet til særnorske regler, eller slik Reigstad sier det: «Før EØS-avtalen hadde vi statlig Medinsinaldepot. Nå har vi medisinmangel.» Dette viser i klartekst at EØS-avtalen må sies opp.

 Artikkelen ble publisert i samband med Nei til EUs vervekampanje 2020.

reLATERT

Se alle arrangementer

Veksten i EØS-midlene – fra kompromiss til kontinuitet

26. okt. 2020

EØS-midlene Norge betaler har økt kraftig, men gir EØS-midlene Norge innflytelse på mottakerland i Sentral- og Øst-Europa? Det undersøker Jens Wroldsen Haugdal i en ny masteroppgave, som fikk fjorårets Dag Seierstad-stipend.

Mer eller mindre inngripende

23. okt. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» myndighetsoverføring i EØS-saker, med utgangspunkt i EUs fjerde jernbanepakke. Det kan få stor betydning for nasjonal suverenitet, Grunnlovens mindretallsvern og EØS-avtalen.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Regjeringens jernbaneforslag undergraver EØS-avtalens dobbeltspor

20. okt. 2020

Regjeringen sier den vil slå ring om EØS-avtalen, samtidig som den aktivt underminerer de spesielle mekanismene som EØS-avtalen hviler på.

Vett 3 2020: Skal EU styre strømmen?

14. okt. 2020

EUs energipakke 4, ACER og kraftkontroll.

Gi EUs fjerde jernbanepakke stoppsignal

08. okt. 2020

Stortinget kan i høst frasi seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida når det blant annet gjelder anbud og sikkerhet. EUs fjerde jernbanepakke får store konsekvenser om den vedtas. Det må forhindres.

ESA bringer norsk helselovgivning inn for EFTA-domstolen

07. okt. 2020

Skal hver enkelt på egen hånd bestille dyr behandling i andre EU-land uten forhåndsgodkjennelse av det norske helsevesenet? Og kreve at det meste dekkes av vårt helsevesen?

Standpunkt 3-2020

02. okt. 2020

I dette nummeret kan du lese at et stort flertall ikke tror EUs fjerde jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane,

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.