EØS-avtalen har gjort Norge sårbart

I 1953 vedtok Stortinget opprettelsen av Norsk Medisinaldepot som samtidig fikk enerett på import, eksport og engrossalg av alle legemidler i Norge. Regjeringa Gerhardsen med helsedirektør Karl Evang i spissen gjorde dette for å gi den norske stat monopol på import og eksport av legemidler.

13.november 1992 gjorde Stortinget om denne loven og omdannet Norsk Medisinaldepot til et statsaksjeselskap på bakgrunn av EØS-avtalen. Det er et historisk paradoks at legen Gro Harlem Bruntland sto i spissen for dette vedtaket og som senere ble øverste leder av Verdens helseorganisasjon, WHO. Tre dager senere fikk Gro stortingsflertallet med seg på å søke om EU-medlemskap.

Tidligere overlege Astor Reigstad uttaler følgende til ABC-nyheter: «Statsmonopolet måtte bort da vi fikk EØS-avtalen fordi monopolet var ulovlig etter EU`s regler. Nå har vi fått et nytt monopol. Det er McKesson Corporation, et gigantisk selskap som har kontorll over hele verdikjeden som eier NMD. Nå sitter de borti Amerika og kontrollerer apoteket i Hammerfest.»

NMD eksisterer fortsatt som grossistfirma for legemidler og eier av apotekkjeden Vitus, men som privatisert selskap uten statlig styring. Tidligere var NMD pålagt blant annet å arbeide mot misbruk av legemidler i Norge.

Coronapandemien de siste ukene har visst oss i klartekst hvor sårbare Norge har blitt i slike krisesituasjoner og hvor mange land i EU først og fremst fremmer egne behov først. Italia bad tidlig EU om hjelp til å takle pandemien, men fikk en kald skulder. Polen nekta innførsel av håndsprit til Norge og Kina måtte hjelpe oss med masker. Alt dette fordi EØS-avtalen ikke gir mulighet til særnorske regler, eller slik Reigstad sier det: «Før EØS-avtalen hadde vi statlig Medinsinaldepot. Nå har vi medisinmangel.» Dette viser i klartekst at EØS-avtalen må sies opp.

 Artikkelen ble publisert i samband med Nei til EUs vervekampanje 2020.

reLATERT

Se alle arrangementer

- Stortinget kan ikke vedta EUs fjerde jernbanepakke med alminnelig flertall

26. jan. 2021

Høyesterett har fått spørsmål fra Stortinget om EUs fjerde jernbanepakke kan vedtas med alminnelig flertall, slik regjeringen har foreslått, i forhold til Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Nei til EU har nå sendt innlegg til Høyesterett om spørsmålet.

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?