I 1953 vedtok Stortinget opprettelsen av Norsk Medisinaldepot som samtidig fikk enerett på import, eksport og engrossalg av alle legemidler i Norge. Regjeringa Gerhardsen med helsedirektør Karl Evang i spissen gjorde dette for å gi den norske stat monopol på import og eksport av legemidler.
13.november 1992 gjorde Stortinget om denne loven og omdannet Norsk Medisinaldepot til et statsaksjeselskap på bakgrunn av EØS-avtalen. Det er et historisk paradoks at legen Gro Harlem Bruntland sto i spissen for dette vedtaket og som senere ble øverste leder av Verdens helseorganisasjon, WHO. Tre dager senere fikk Gro stortingsflertallet med seg på å søke om EU-medlemskap.
Tidligere overlege Astor Reigstad uttaler følgende til ABC-nyheter: «Statsmonopolet måtte bort da vi fikk EØS-avtalen fordi monopolet var ulovlig etter EU`s regler. Nå har vi fått et nytt monopol. Det er McKesson Corporation, et gigantisk selskap som har kontorll over hele verdikjeden som eier NMD. Nå sitter de borti Amerika og kontrollerer apoteket i Hammerfest.»
NMD eksisterer fortsatt som grossistfirma for legemidler og eier av apotekkjeden Vitus, men som privatisert selskap uten statlig styring. Tidligere var NMD pålagt blant annet å arbeide mot misbruk av legemidler i Norge.
Coronapandemien de siste ukene har visst oss i klartekst hvor sårbare Norge har blitt i slike krisesituasjoner og hvor mange land i EU først og fremst fremmer egne behov først. Italia bad tidlig EU om hjelp til å takle pandemien, men fikk en kald skulder. Polen nekta innførsel av håndsprit til Norge og Kina måtte hjelpe oss med masker. Alt dette fordi EØS-avtalen ikke gir mulighet til særnorske regler, eller slik Reigstad sier det: «Før EØS-avtalen hadde vi statlig Medinsinaldepot. Nå har vi medisinmangel.» Dette viser i klartekst at EØS-avtalen må sies opp.
Artikkelen ble publisert i samband med Nei til EUs vervekampanje 2020.
