Går vi mot en strømkrise i vinter?

Det kan se sånn ut, ut fra fyllingsgraden i vannmagasinene våre. Strømprisen har vært høy i hele sommer. I juni, juli og august ble det produsert 31 terrawattimer, 20% av denne produksjonen ble eksportert, ifølge SSB. For knapt en uke siden ble kabelen North Sea Link til Storbritannia åpnet. Den går ikke for fullt ennå, men med den og den nye kabelen til Tyskland, kan det eksporteres 20% av den totale kraftproduksjonen fra Sør-Norge.

I hele sommer og høst har det vært høye strømpriser, selv nå etter at regnet kom vil nok strømprisene holde seg høye. Selv om markedet «tror» på normalisering, kan det ramme en vanlig husholdning med 2000 kroner i måneden, basert på 20 000 kWh i året.

Hva om vi går en veldig kald vinter i møte, både her i landet og i Europa? Vi vet at eldre personer vil spare på strømmen. Det kan altså skje at folk fryser seg til døde både her i landet og i Europa. Kan vi oppleve rasjonalisering? Kan det bli så ille at strømselskapene får jobben med å foreta «sonevis roterende utkopling»?

Vi hører stadig at det ikke er kablene som er årsaken til de høye strømprisene. Henriette Birkeland, Energiavdelingen i NVE, trekker fram kabelen mellom Norge og Tyskland, som ble satt i drift i 2020, høye brensels- og CO2-priser har bidratt til høyere priser i Sør-Norge.

Vi i Norge er så heldige at vi har utslippsfri vannkraft, men vi importerer avgiftene når vi utveksler strøm fra nabolandene våre. 25 – 30 % av kraftprisen i Sør-Norge kan tilskrives CO2 prisene. Fyllingsgraden har også mye å si for den norske strømprisen. Mindre vann i magasinene gir høy strømpris. Det anslås også at 70% av endringer i tyske priser smitter over på nordiske priser.

RME (Regulerings Myndighet Energi) er «gjøkungen» som skal ha tilhold i NVE. Det er nok de som både tror og hevder at RME skal styre over utenlandskablene, det er ikke riktig. RME skal også styre strømmen innad i Norge. ESA mener at RME skal overvåke mer enn det som fremgår av norsk lov. EØS-tilsynet mener RME skal ha myndighet til å fatte bindende vedtak, gjennomføre undersøkelser m.m. dessuten kreve enhver informasjon fra alle selskap innenfor elektrisitet og strøm. De har altså direkte makt i Norge! Det er faktisk RME som har lagt frem forslaget om omlegging til ny effektbasert nettleie fra nyttår. Hvordan kunne våre politikere som stemte for ACER i Stortinget gjøre det? Det var AP, Høyre, Venstre, MDG og Frp som stemte for ACER. Olje og Energidepartementet må i realiteten bare stemple anbefalingen fra RME! Har vi ikke mista noe på veien da? Jo, vi har mista styringa over krafta vår, helt og holdent.

Hva kan gjøres? Ikke mye er jeg redd. Kanskje kan §112 i EØS-avtalen brukes, den omhandler ekstreme markedsforstyrrelser, men er det nok? Hvis det blir forstyrrelser som også blir vedvarende gjennom vinteren, så kan det skje, men det er jo ikke sikkert.

Alt er usikkert! EU har utarbeidet et vanndirektiv som Norge har skrevet under på. Der forplikter vi oss til å ta vare på det økologiske mangfoldet i kunstige vannreservoarer. Kanskje det er for sent allerede med så nedtappa magasiner. De flerårsmagasinene vi har er beregnet på norske forhold og ikke at vi skal være EUs batteri!  Vi produserer 153 tWh i et godt år og forbruker selv ca 137 tWh. Hvor mange tWh trenger EU? 18-19000 tWh, er et anslag som har vært fremme.                        

Åse Nordnes, leder Sel og Heidal Nei til EU

 

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.