Går vi mot en strømkrise i vinter?

Det kan se sånn ut, ut fra fyllingsgraden i vannmagasinene våre. Strømprisen har vært høy i hele sommer. I juni, juli og august ble det produsert 31 terrawattimer, 20% av denne produksjonen ble eksportert, ifølge SSB. For knapt en uke siden ble kabelen North Sea Link til Storbritannia åpnet. Den går ikke for fullt ennå, men med den og den nye kabelen til Tyskland, kan det eksporteres 20% av den totale kraftproduksjonen fra Sør-Norge.

I hele sommer og høst har det vært høye strømpriser, selv nå etter at regnet kom vil nok strømprisene holde seg høye. Selv om markedet «tror» på normalisering, kan det ramme en vanlig husholdning med 2000 kroner i måneden, basert på 20 000 kWh i året.

Hva om vi går en veldig kald vinter i møte, både her i landet og i Europa? Vi vet at eldre personer vil spare på strømmen. Det kan altså skje at folk fryser seg til døde både her i landet og i Europa. Kan vi oppleve rasjonalisering? Kan det bli så ille at strømselskapene får jobben med å foreta «sonevis roterende utkopling»?

Vi hører stadig at det ikke er kablene som er årsaken til de høye strømprisene. Henriette Birkeland, Energiavdelingen i NVE, trekker fram kabelen mellom Norge og Tyskland, som ble satt i drift i 2020, høye brensels- og CO2-priser har bidratt til høyere priser i Sør-Norge.

Vi i Norge er så heldige at vi har utslippsfri vannkraft, men vi importerer avgiftene når vi utveksler strøm fra nabolandene våre. 25 – 30 % av kraftprisen i Sør-Norge kan tilskrives CO2 prisene. Fyllingsgraden har også mye å si for den norske strømprisen. Mindre vann i magasinene gir høy strømpris. Det anslås også at 70% av endringer i tyske priser smitter over på nordiske priser.

RME (Regulerings Myndighet Energi) er «gjøkungen» som skal ha tilhold i NVE. Det er nok de som både tror og hevder at RME skal styre over utenlandskablene, det er ikke riktig. RME skal også styre strømmen innad i Norge. ESA mener at RME skal overvåke mer enn det som fremgår av norsk lov. EØS-tilsynet mener RME skal ha myndighet til å fatte bindende vedtak, gjennomføre undersøkelser m.m. dessuten kreve enhver informasjon fra alle selskap innenfor elektrisitet og strøm. De har altså direkte makt i Norge! Det er faktisk RME som har lagt frem forslaget om omlegging til ny effektbasert nettleie fra nyttår. Hvordan kunne våre politikere som stemte for ACER i Stortinget gjøre det? Det var AP, Høyre, Venstre, MDG og Frp som stemte for ACER. Olje og Energidepartementet må i realiteten bare stemple anbefalingen fra RME! Har vi ikke mista noe på veien da? Jo, vi har mista styringa over krafta vår, helt og holdent.

Hva kan gjøres? Ikke mye er jeg redd. Kanskje kan §112 i EØS-avtalen brukes, den omhandler ekstreme markedsforstyrrelser, men er det nok? Hvis det blir forstyrrelser som også blir vedvarende gjennom vinteren, så kan det skje, men det er jo ikke sikkert.

Alt er usikkert! EU har utarbeidet et vanndirektiv som Norge har skrevet under på. Der forplikter vi oss til å ta vare på det økologiske mangfoldet i kunstige vannreservoarer. Kanskje det er for sent allerede med så nedtappa magasiner. De flerårsmagasinene vi har er beregnet på norske forhold og ikke at vi skal være EUs batteri!  Vi produserer 153 tWh i et godt år og forbruker selv ca 137 tWh. Hvor mange tWh trenger EU? 18-19000 tWh, er et anslag som har vært fremme.                        

Åse Nordnes, leder Sel og Heidal Nei til EU

 

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

Om NOU 2024:7 Norge og EØS: utvikling og erfaringer

18. april 2024

Hva sier dissensene og mindretallsmerknadene i den nye EØS-utredningen?

Folkestyret er sterkt truet av EØS-avtalen  

18. april 2024

Det viktigste for Nei til EU er folkestyret. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Etter to EØS-utredninger denne våren er det demokratiske underskuddet i EØS for oss tydeligere og tydeligere.  

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

Fornyet debatt om EØS

17. april 2024

Se webinaret med Nei til EUs leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper direkte onsdag 24. april kl. 14:00-14:20 eller i opptak her.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

Alternativet til EØS ligger foran oss 

11. april 2024

Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø. 

EØS-rapporten fra Eldring-utvalget er virkelighetsfjern 

11. april 2024

Mens stadig færre støtter EØS-avtalen, og flere heller vil ha en handelsavtale, svarer ikke utredningen fra det regjeringsoppnevnte Eldring-utvalget på de viktige spørsmålene i EØS-debatten.

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.