Kraftprisene kan koste husholdningene dyrt

Dessverre ble energilovene endret på begynnelsen av 1990-tallet, slik at strøm ble definert som en handelsvare i et marked. Denne markedsmakten ble forsterket gjennom at stortinget innlemmet EUs tredje energipakke i EØS-avtalen i 2018.

Forut for at Stortinget vedtok å innlemme Norge i EUs energibyrå Acer (2018), ble norske borgere fortalt at med kraftutveksling i EU/ EØS-området, ville vi kunne importere billig kraft til Norge i tider med lav kraftproduksjon, og eksportere kraft i perioder når EU har underskudd på sin produksjon. Det var ikke måte på hvilke fordeler kraftutvekslingen i et grenseløst indre marked ville gi oss.

Kraftutvekslingen skjer gjennom at det bygges strømkabler fra Norge til omliggende land, og hvor kostnadene for utbyggingen lastes over på strømkundene gjennom økt nettleie. En forutsetning for en felles energiunion i EU og EØS, er at landenes strømnett kobles sammen enten gjennom kabler eller luftlinjer.

I stedet for tilgang på billig strøm, har norske husholdninger i disse dager fått oppleve to/ tredobling av kraftprisene. Det skjer på tross av høy vannstand i vannmagasinene, og selv produksjonskostnadene på strøm er den samme enten det er varmt eller kaldt ute. Prisøkningen skjer dermed ved at strømmen, gjennom kraftbørser, fraktes dit hvor fortjenesten er høyest. Noe som igjen driver prisene opp.

Det er gjort en beregning som viser at dersom strømprisen øker med en snittpris på 20 øre/kwh, så utgjør det en fortjeneste på 28 milliarder kroner pr år.

Mens de generasjonene som bygde landet, så på strøm som et virkemiddel til utvikling av industri og arbeidsplasser, er den frie flyten av energi og dyrere strøm, og dermed konkurransefortrinnet - i ferd med å bli en trussel for Norges nest største næring (utenom olje og gass). For globale investorer vil det dermed kunne bli rimeligere å flagge ut norske virksomheter - dit hvor arbeidskraften er rimeligere – enn å satse her i Norge.

Stortingets vedtak om å innlemme EUs tredje energipakke inn i EØS-avtalen (2018) medfører at Norge blitt en del av EUs energiunion. Pr i dag har ikke Acers markedsstyring fått nevneverdig effekt i Norge. Men etter hvert vil Norge fullt ut underlegges EUs konkurranseregler, forsyningssikkerhetsnett og fastsettelse av strømpriser. EU-kommisjonen, Acer og RME (reguleringsmyndigheten for energi) får dermed større makt i Norge gjennom ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Og Norge har som kjent verken tale-, forslags- eller stemmerett i EUs beslutningsorgan.

Strømselskaper som ikke følger EUs direktiver eller vedtak i Acer, vil av RME kunne bli ilagt bøter på inntil 10% av selskapets årlige omsetning.

Årsmøtet i Oppland Nei til EU mener det vil tjene norske arbeidsplasser og husholdninger best om Norge trer ut av EØS-avtalen, og dermed Acer-tilknytningen. Det å gjenvinne suverenitet over energiproduksjonen vil kunne styrke Norges konkurransekraft og gi billigere strøm til husholdningene.