Kraftprisene kan koste husholdningene dyrt

Norsk vannkraft ble bygget ut av fellesskapet med to formål. Det ene var å sikre billig stabil kraft – for å gi landet konkurransekraft til å utvikle norske arbeidsplasser. Det andre var å sikre strøm til norske husholdninger.

Dessverre ble energilovene endret på begynnelsen av 1990-tallet, slik at strøm ble definert som en handelsvare i et marked. Denne markedsmakten ble forsterket gjennom at stortinget innlemmet EUs tredje energipakke i EØS-avtalen i 2018.

Forut for at Stortinget vedtok å innlemme Norge i EUs energibyrå Acer (2018), ble norske borgere fortalt at med kraftutveksling i EU/ EØS-området, ville vi kunne importere billig kraft til Norge i tider med lav kraftproduksjon, og eksportere kraft i perioder når EU har underskudd på sin produksjon. Det var ikke måte på hvilke fordeler kraftutvekslingen i et grenseløst indre marked ville gi oss.

Kraftutvekslingen skjer gjennom at det bygges strømkabler fra Norge til omliggende land, og hvor kostnadene for utbyggingen lastes over på strømkundene gjennom økt nettleie. En forutsetning for en felles energiunion i EU og EØS, er at landenes strømnett kobles sammen enten gjennom kabler eller luftlinjer.

I stedet for tilgang på billig strøm, har norske husholdninger i disse dager fått oppleve to/ tredobling av kraftprisene. Det skjer på tross av høy vannstand i vannmagasinene, og selv produksjonskostnadene på strøm er den samme enten det er varmt eller kaldt ute. Prisøkningen skjer dermed ved at strømmen, gjennom kraftbørser, fraktes dit hvor fortjenesten er høyest. Noe som igjen driver prisene opp.

Det er gjort en beregning som viser at dersom strømprisen øker med en snittpris på 20 øre/kwh, så utgjør det en fortjeneste på 28 milliarder kroner pr år.

Mens de generasjonene som bygde landet, så på strøm som et virkemiddel til utvikling av industri og arbeidsplasser, er den frie flyten av energi og dyrere strøm, og dermed konkurransefortrinnet - i ferd med å bli en trussel for Norges nest største næring (utenom olje og gass). For globale investorer vil det dermed kunne bli rimeligere å flagge ut norske virksomheter - dit hvor arbeidskraften er rimeligere – enn å satse her i Norge.

Stortingets vedtak om å innlemme EUs tredje energipakke inn i EØS-avtalen (2018) medfører at Norge blitt en del av EUs energiunion. Pr i dag har ikke Acers markedsstyring fått nevneverdig effekt i Norge. Men etter hvert vil Norge fullt ut underlegges EUs konkurranseregler, forsyningssikkerhetsnett og fastsettelse av strømpriser. EU-kommisjonen, Acer og RME (reguleringsmyndigheten for energi) får dermed større makt i Norge gjennom ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Og Norge har som kjent verken tale-, forslags- eller stemmerett i EUs beslutningsorgan.

Strømselskaper som ikke følger EUs direktiver eller vedtak i Acer, vil av RME kunne bli ilagt bøter på inntil 10% av selskapets årlige omsetning.

Årsmøtet i Oppland Nei til EU mener det vil tjene norske arbeidsplasser og husholdninger best om Norge trer ut av EØS-avtalen, og dermed Acer-tilknytningen. Det å gjenvinne suverenitet over energiproduksjonen vil kunne styrke Norges konkurransekraft og gi billigere strøm til husholdningene.

reLATERT

Se alle arrangementer

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Erstatt EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale 

21. nov. 2022

Nei til EU vil arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen og etablere en ny handelspolitikk overfor EU.

«Engelsk konfekt» fra RME hindrer ikke nytt hopp i nettleia

17. nov. 2022

En midlertidig forskrift omfordeler noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia tilbake til strømabonnentene. Men det gjelder ikke inntektene fra eksport og import til EU-land, fordi det kunne kollidere med energiregelverket som Stortinget har innlemmet i EØS-avtalen.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

EUs energipakke 4 må avvises i denne stortingsperioden 

15. nov. 2022

Nei til EU kan ikke godta at EUs energipakke 4 innføres bit for bit. Tilpasningen til EUs energiunion må stoppe. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

På jernbane og taxi løper regjeringen fra Hurdalserklæringen  

12. nov. 2022

Hurdalserklæringen var en seier for alle som ville utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.   

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?