Kraftprisene kan koste husholdningene dyrt

Norsk vannkraft ble bygget ut av fellesskapet med to formål. Det ene var å sikre billig stabil kraft – for å gi landet konkurransekraft til å utvikle norske arbeidsplasser. Det andre var å sikre strøm til norske husholdninger.

Dessverre ble energilovene endret på begynnelsen av 1990-tallet, slik at strøm ble definert som en handelsvare i et marked. Denne markedsmakten ble forsterket gjennom at stortinget innlemmet EUs tredje energipakke i EØS-avtalen i 2018.

Forut for at Stortinget vedtok å innlemme Norge i EUs energibyrå Acer (2018), ble norske borgere fortalt at med kraftutveksling i EU/ EØS-området, ville vi kunne importere billig kraft til Norge i tider med lav kraftproduksjon, og eksportere kraft i perioder når EU har underskudd på sin produksjon. Det var ikke måte på hvilke fordeler kraftutvekslingen i et grenseløst indre marked ville gi oss.

Kraftutvekslingen skjer gjennom at det bygges strømkabler fra Norge til omliggende land, og hvor kostnadene for utbyggingen lastes over på strømkundene gjennom økt nettleie. En forutsetning for en felles energiunion i EU og EØS, er at landenes strømnett kobles sammen enten gjennom kabler eller luftlinjer.

I stedet for tilgang på billig strøm, har norske husholdninger i disse dager fått oppleve to/ tredobling av kraftprisene. Det skjer på tross av høy vannstand i vannmagasinene, og selv produksjonskostnadene på strøm er den samme enten det er varmt eller kaldt ute. Prisøkningen skjer dermed ved at strømmen, gjennom kraftbørser, fraktes dit hvor fortjenesten er høyest. Noe som igjen driver prisene opp.

Det er gjort en beregning som viser at dersom strømprisen øker med en snittpris på 20 øre/kwh, så utgjør det en fortjeneste på 28 milliarder kroner pr år.

Mens de generasjonene som bygde landet, så på strøm som et virkemiddel til utvikling av industri og arbeidsplasser, er den frie flyten av energi og dyrere strøm, og dermed konkurransefortrinnet - i ferd med å bli en trussel for Norges nest største næring (utenom olje og gass). For globale investorer vil det dermed kunne bli rimeligere å flagge ut norske virksomheter - dit hvor arbeidskraften er rimeligere – enn å satse her i Norge.

Stortingets vedtak om å innlemme EUs tredje energipakke inn i EØS-avtalen (2018) medfører at Norge blitt en del av EUs energiunion. Pr i dag har ikke Acers markedsstyring fått nevneverdig effekt i Norge. Men etter hvert vil Norge fullt ut underlegges EUs konkurranseregler, forsyningssikkerhetsnett og fastsettelse av strømpriser. EU-kommisjonen, Acer og RME (reguleringsmyndigheten for energi) får dermed større makt i Norge gjennom ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Og Norge har som kjent verken tale-, forslags- eller stemmerett i EUs beslutningsorgan.

Strømselskaper som ikke følger EUs direktiver eller vedtak i Acer, vil av RME kunne bli ilagt bøter på inntil 10% av selskapets årlige omsetning.

Årsmøtet i Oppland Nei til EU mener det vil tjene norske arbeidsplasser og husholdninger best om Norge trer ut av EØS-avtalen, og dermed Acer-tilknytningen. Det å gjenvinne suverenitet over energiproduksjonen vil kunne styrke Norges konkurransekraft og gi billigere strøm til husholdningene.

reLATERT

Se alle arrangementer

Vi har ingen garantier for framtida

07. okt. 2024

EØS-avtalen setter arbeidsplasser i spill og begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk, skriver Einar Frogner.

Striden om EU-medlemskap kan både vinnes og tapes

02. okt. 2024

Hvordan bør vi tenke og hvordan bør vi handle? Innledning av Ole Langeland på medlemsmøte i Vest-Agder Nei til EU 17. september 2024.

560 underskrifter på 24 timer

24. sep. 2024

Det manglet ikke på engasjement da Telemark Nei til EU sto på stand under Dyrsku’n og samlet inn underskrifter for veto mot Fornybardirektivet.

Utbyggernes fortelling

23. sep. 2024

EUs fornybardirektiv skriver utbyggerinteressenes fortelling. Da er det ikke rart at NHO lar seg rive med.

Norske EU-penger til Israel?

20. sep. 2024

Utenriksministeren måtte svare om norsk deltakelse i EUs samarbeid med Israel, i lys av Norges folkerettslige forpliktelser om ikke å bidra til krigsforbrytelser.

Handelsavtale er svaret

18. sep. 2024

En løsning med en reforhandlet handelsavtale og bilaterale avtaler på andre områder er ikke bare et reelt alternativ – det er svaret på framtidas samarbeidsform med EU-landene, skriver Einar Frogner.

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Høringssvar fra Vest Agder Nei til EU

13. sep. 2024

Vest-Agder Nei til EU synes det er trist at vi ikke kan få en NOU som ærlig går inn og diskuterer alternativene til EØS.

Alternativet handels­avtale er høyst levende

12. sep. 2024

Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering, skriver Einar Frogner.

Utgått på dato

09. sep. 2024

Norske myndigheter satser hardt på EØS, men hva om tida har løpt fra det indre markedet?

En verden utenfor EØS

05. sep. 2024

NHOs avvisning av alternativer til EØS-avtalen minner om skremslene deres før folkeavstemningen i 1994 om at 100 000 norske arbeidsplasser ville gå tapt ved et nei til EU-medlemskap. Skremsler som raskt ble gjort til skamme.

Dommernes drømmer

01. sep. 2024

Efta-domstolen vil ha flere dommere og mer myndighet, men avdekker indirekte en nøkkel for å åpne handlingsrommet i EØS-avtalen.