Kraftprisene kan koste husholdningene dyrt

Norsk vannkraft ble bygget ut av fellesskapet med to formål. Det ene var å sikre billig stabil kraft – for å gi landet konkurransekraft til å utvikle norske arbeidsplasser. Det andre var å sikre strøm til norske husholdninger.

Dessverre ble energilovene endret på begynnelsen av 1990-tallet, slik at strøm ble definert som en handelsvare i et marked. Denne markedsmakten ble forsterket gjennom at stortinget innlemmet EUs tredje energipakke i EØS-avtalen i 2018.

Forut for at Stortinget vedtok å innlemme Norge i EUs energibyrå Acer (2018), ble norske borgere fortalt at med kraftutveksling i EU/ EØS-området, ville vi kunne importere billig kraft til Norge i tider med lav kraftproduksjon, og eksportere kraft i perioder når EU har underskudd på sin produksjon. Det var ikke måte på hvilke fordeler kraftutvekslingen i et grenseløst indre marked ville gi oss.

Kraftutvekslingen skjer gjennom at det bygges strømkabler fra Norge til omliggende land, og hvor kostnadene for utbyggingen lastes over på strømkundene gjennom økt nettleie. En forutsetning for en felles energiunion i EU og EØS, er at landenes strømnett kobles sammen enten gjennom kabler eller luftlinjer.

I stedet for tilgang på billig strøm, har norske husholdninger i disse dager fått oppleve to/ tredobling av kraftprisene. Det skjer på tross av høy vannstand i vannmagasinene, og selv produksjonskostnadene på strøm er den samme enten det er varmt eller kaldt ute. Prisøkningen skjer dermed ved at strømmen, gjennom kraftbørser, fraktes dit hvor fortjenesten er høyest. Noe som igjen driver prisene opp.

Det er gjort en beregning som viser at dersom strømprisen øker med en snittpris på 20 øre/kwh, så utgjør det en fortjeneste på 28 milliarder kroner pr år.

Mens de generasjonene som bygde landet, så på strøm som et virkemiddel til utvikling av industri og arbeidsplasser, er den frie flyten av energi og dyrere strøm, og dermed konkurransefortrinnet - i ferd med å bli en trussel for Norges nest største næring (utenom olje og gass). For globale investorer vil det dermed kunne bli rimeligere å flagge ut norske virksomheter - dit hvor arbeidskraften er rimeligere – enn å satse her i Norge.

Stortingets vedtak om å innlemme EUs tredje energipakke inn i EØS-avtalen (2018) medfører at Norge blitt en del av EUs energiunion. Pr i dag har ikke Acers markedsstyring fått nevneverdig effekt i Norge. Men etter hvert vil Norge fullt ut underlegges EUs konkurranseregler, forsyningssikkerhetsnett og fastsettelse av strømpriser. EU-kommisjonen, Acer og RME (reguleringsmyndigheten for energi) får dermed større makt i Norge gjennom ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Og Norge har som kjent verken tale-, forslags- eller stemmerett i EUs beslutningsorgan.

Strømselskaper som ikke følger EUs direktiver eller vedtak i Acer, vil av RME kunne bli ilagt bøter på inntil 10% av selskapets årlige omsetning.

Årsmøtet i Oppland Nei til EU mener det vil tjene norske arbeidsplasser og husholdninger best om Norge trer ut av EØS-avtalen, og dermed Acer-tilknytningen. Det å gjenvinne suverenitet over energiproduksjonen vil kunne styrke Norges konkurransekraft og gi billigere strøm til husholdningene.

reLATERT

Se alle arrangementer

Den nye Hansaregionen

17. sep. 2023

Effektiv strømutveksling i EU-markedet er ikke det samme sett fra Stavanger og Hamburg.

Nei, NRK. Nei til EUs ACER-søksmål handler ikke om å «sabotere EØS-avtalen»

14. sep. 2023

Når NRK omsider nevner søksmålet Nei til EU har reist mot staten, velger Nyhetsmorgen å gi en forvrengt og feilaktig framstilling av hva saken dreier seg om.

Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter

11. sep. 2023

Ny rapport: Noen sammenhenger og konsekvenser av en liberalisert kraftbransje.

Acer kan stå for fall

11. sep. 2023

Uavhengig av tausheten til NRK og riksmedia er det skrevet rettshistorie i Høyesterett denne uka.

– Staten unnviker realitetene

08. sep. 2023

Fjerde dag i Høyesterett: – Skal man vurdere realitetene i konsekvensene av de beslutninger det avstås myndighet til? Selvsagt skal man det, uttalte Nei til EUs advokat i sluttreplikken for Høyesterett.

Runddans om RME

08. sep. 2023

Tredje dag i Høyesterett: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal være uavhengig av norske myndigheter og gjennomføre vedtakene som kommer fra ESA og ACER. Er RME da et norsk organ?

RME korker igjen for utbetaling av flaskehalsinntekter

07. sep. 2023

Statnett ville bruke flaskehalsinntekter til å bremse nettleieøkning. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sa nei. RME fungerer som EU-byrået ACERs forvaltningsorgan i Norge.

Når alarmen går i Høyesterett

06. sep. 2023

Hvem vet: Kanskje lå det symbolikk i at alarmen uforvarende ble utløst under rettsforhandlingene i Høyesterett onsdag.

- En historisk og rettshistorisk sak

05. sep. 2023

Første dag i Høyesterett: ACER utøver en myndighet som er mer omfattende enn det som ble lagt til grunn da Stortinget gjorde sitt ACER-vedtak. - Utviklingen i EU slår også inn i det regelverket som ble innført med tredje energimarkedspakke, påpeker Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld.

ACER-saken er i gang i Høyesterett

05. sep. 2023

Nå har Høyesterett startet sin behandling av Nei til EUs anke i ACER-saken. Følg saken direkte her.

Når én pluss én blir én

04. sep. 2023

Vil Høyesterett sette strek for Stortingets praksis med å avstå suverenitet stykkevis og delt uten å gjøre opp samlet regnskap?

Se ACER-saken direkte! 

01. sep. 2023

Høyesterett har besluttet å strømme behandlingen av anken i Nei til EUs ACER-sak. Det vil si at du kan følge saken direkte på video.