
Norge har overskudd av kraft Mani Hussaini
Vi har hatt et historisk høyt overskudd i produksjon av strøm i Norge i 2025 med 161,8 TWh uten at det har ført til reduserte strømpriser hverken for industrien eller husholdningene i Norge.

Samtidig ber landsstyret APs stortingsgruppe forsikre seg om at Noreg framleis har nasjonal kontroll over vasskraftressursane. Dei stiller opp ei rekkje krav til ein framtidig «avtale», blant anna:
Landsstyreuttalinga er avslutta slik:
«Landsstyret setter som et ufravikelig krav, dersom stortingsgruppen går inn for å slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke, at en eventuell videre utvikling i EUs regelverk på energiområdet ikke kommer i strid med de overnevnte krav. Dersom dette skulle inntreffe må det medføre at Norge umiddelbart reserverer seg fra og si nei til dette avtaleverket. Denne forutsetningen må vedtas i stortinget.»
Slike krav er skuebrød for folk. Det går imot fagrørsla og motstand i folket og i eige parti. Landsstyret vert villeia av Ja-til-EU-viljen i partileiinga. Forsikring kan landsstyret ikkje få ved å be stortingsgruppa eller Stortinget om å «å forsikre seg om» noko som helst. Det er kun EU som kan gi slike forsikringar – og forsikringar må takast inn som Felleserklæring som del av EØS-avtalen. Alt anna er ikkje anna enn tilsløring og fungerer som lureri.
Hvis AP i framtid skulle kome til å ønskje å slutte Noreg til ACER, er det bare eitt muleg råd å gi, at AP forlangar at regjeringa først opnar forhandlingar med EU med sikte på å få til ei ny Felleserklæring i EØS-avtalen der krava frå AP kjem inn.

Vi har hatt et historisk høyt overskudd i produksjon av strøm i Norge i 2025 med 161,8 TWh uten at det har ført til reduserte strømpriser hverken for industrien eller husholdningene i Norge.

Norge har et handlingsrom for å sikre nasjonale kraftinteresser der svenskene har gitt tapt.

Et flertall i Stortingets energi- og miljøkomité vil at Norge skal forbli i ACER.