Demokratisk underskudd

EU flytter makten vekk fra folk. Hver dag foreslår EU ti nye lover om alt mellom himmel og jord, uten at befolkningen deltar. De fleste lar være å stemme i valg til EU-parlamentet.

Ønsket om et levende demokrati var den viktigste grunnen til at folk i Norge stemte nei til EU-medlemskap i 1994. Siden den gang har EUs demokratiske problemer økt. Myndighet over stadig nye
områder overføres fra nasjonalstatene til EU. Innbyggerne har liten oversikt over hva som skjer bak de lukkede dørene i Brussel. 

03 NybergEnveiskommunikasjon

Den europeiske unionen, EU, er grunnleggende udemokratisk. Lovgiverne er bare delvis folkevalgt. EUs beslutningsprosesser er omgitt av mye hemmelighetskremmeri. Stor geografisk og formell avstand til beslutningstakerne skaper avmakt. EU støper alt i samme form. De løsningene som passer flertallet i EU, skal passe alle steder. Det betyr at innbyggernes mulighet til å påvirke blir mindre og mindre.

EU samler mer og mer makt i Brussel. Selv om både det franske og nederlandske folket forkastet forslaget til en EU-grunnlov, vedtok EU noen år senere en traktat med nesten akkurat de samme bestemmelsene. Lisboatraktaten setter felles EU-regler på enda flere områder, uavhengig av de store forskjellene i kultur, språk, klima, næringsgrunnlag og politisk tradisjon. Medlemslandene blir i stadig sterkere grad underlagt de overnasjonale unionsorganene. Slik flyttes makten lenger bort fra de som beslutningene angår, bort fra folk flest.

Hensynet til demokrati er et hovedargument mot norsk EU-medlemskap. Utenfor EU kan vi ha et folkestyre der folk deltar og politikerne står til ansvar for velgerne.

Ikke folkevalgt

I EU skal de fleste lovene vedtas av både ministerrådet og EU-parlamentet. Ministerrådet er ikke et folkevalgt organ, men består av en statsråd fra hvert medlemsland. Rådet står ikke ansvarlig overfor noe folkevalgt organ, verken i EU eller medlemsstatene. Det kan heller ikke stilles til ansvar eller kastes av velgerne i EU.

Tabell som viser synkende deltakelse i valg til EU-parlamentet fra 1979 til 2014

Dette bryter med grunnleggende demokratiske prinsipper. Mange føler at avstanden til politikerne er så stor at det ikke nytter å engasjere seg. Det er en alvorlig utfordring for demokratiet. Hva vil resultatet da være av å flytte enda mer makt til EU?

Det er færre som stemmer ved valg til EU-parlamentet enn i nasjonale valg. Ved valget til EU-parlamentet sommeren 2014 stemte bare 42,54 prosent av de som kunne. Oppslutningen har aldri vært lavere. Det første valget ble holdt i 1979 med 62 prosent oppslutning. Ved hver traktatendring siden har EU-parlamentet fått noe mer makt. Og ved hvert eneste valg har deltagelsen gått nedover. Siden 1979 har parlamentsvalget mistet en tredjedel av oppslutningen. I et land som Slovakia var det i 2014 bare 13 prosent som brukte stemmeretten. EU-parlamentet blir dermed et lite representativt organ.

EU-parlamentet kan ikke fremme lovforslag. Det er det bare EU-kommisjonen som kan gjøre, ifølge den alminnelige beslutningsprosedyren i Lisboatraktaten. Parlamentet får heller ikke vedta lover alene, kommisjonens forslag må godkjennes også av ministrene i rådet.

Det meste av makten i EU er fordelt mellom de ikke-folkevalgte organene ministerrådet, EU-kommisjonen og EU-domstolen. De som ønsker at EU skal bli en stat, vil gi mer makt til parlamentet. Men makten som blir lagt til EU-parlamentet, blir hentet fra de enkelte medlemslandene, ikke fra EU-kommisjonen eller ministerrådet. Dermed innebærer økt makt til EU-parlamentet mer overnasjonalitet, og mindre lokalt demokrati.

Slik styres EU

Det europeiske råd (EUs toppmøter)

  • Bestemmer politisk hovedkurs.
  • Tar initiativ til traktatendringer.
  • Består av stats- og regjeringssjefene i medlemslandene, samt EU-kommisjonens president og Høyrepresentanten for utenrikssaker.
  • Ledes av rådets egen president (EU-presidenten), og møtes i Brussel.

Ministerrådet

  • Lovgivende makt i EU sammen med parlamentet.
  • Høyeste beslutningsorgan mellom toppmøtene.
  • Her møtes energiministrene for å diskutere energipolitikk, utenriksministrene for å diskutere utenrikspolitikk osv.
  • Fastsetter rammene for EU-budsjettet og andre vedtak som binder EUs medlemsland.
  • Møtene ledes av EUs formannskap, som skifter hvert halvår mellom medlemslandene.

EU-parlamentet

  • Eneste folkevalgte organ i EU.
  • Kan ikke fremme lovforslag.
  • Vedtar normalt lover sammen med Ministerrådet. Hvis parlamentet og rådet ikke blir enig, går saken videre til forliksbehandling (den alminnelige beslutningsprosedyren).
  • Holder til både i Brussel og Strasbourg.

EU-kommisjonen

  • Utøvende makt i EU (slik regjeringen er i Norge).
  • EU-kommisjonen foreslår nye lover (direktiver og forordninger), og utarbeider budsjett og handlingsprogrammer.
  • Passer på at medlemslandene setter EUs lover og vedtak ut i livet.
  • Består av representanter fra medlemslandene. Utpekes av Det europeiske råd, og godkjennes av EU-parlamentet.
  • Tilholdssted i Brussel.

Den alminnelige prosedyren for å vedta lovene i EU.

Lengre til Brussel enn til Oslo

En av styrkene ved det norske demokratiet er medvirkning fra frivillige organisasjoner og aksjonsgrupper. Et levende demokrati utøves hver dag, ikke bare gjennom valg annethvert år. Enten du bor på Veitvet eller i Vågå, er det vanskeligere å nå fram med budskapet ditt til EU-politikerne. Det er – bokstavelig talt – lengre til Brussel enn til Oslo. I tillegg kommer den språklige avstanden. For mange er det en barriere å skulle engasjere seg i den offentlige debatten på et annet språk.

09 JubileumsstafettBergskrift
To ganger nei: Det har vært to norske folkeavstemninger om EU-medlemskap. I 1972 stemte 53,5 prosent nei, og i 1994 sa 52,2 prosent også nei. 

Et av de viktigste midlene for å påvirke EU-politikken er lobbyvirksomhet. Anslagene varierer, og mye av påvirkningsarbeidet skjer i det skjulte, men det er trolig minst 30 000 aktive lobbyister i Brussel. EU har laget et register for lobbyistene, men det er valgfritt å registrere seg.

De fleste grasrotbevegelser har ikke råd til heltidsansatte lobbyister, viser undersøkelser fra LobbyFacts.eu. Det er de store bedriftene som betaler de fleste lobbyfirmaene. Forbruker-organisasjoner og andre folkelige bevegelser er ikke i nærheten av å ha slike økonomiske ressurser. Dermed er det de pengesterke næringsinteressene som ofte vinner fram i ny EU-lovgivning.

Unionen overtar mer og mer

12 OMU fisk

Hvis Norge blir medlem av EU, aksepterer vi at EUs lover går foran Grunnloven og alle andre norske lover, uten vetoretten (også kalt reservasjonsretten) som ligger i EØS-avtalen. Stortinget vil bli bundet av de vedtak som EU gjør, og vi kan ikke selv vedta lover som strider mot lovene i EU. 

Stadig mer makt flyttes fra de nasjonale, folkevalgte parlamentene til ministerrådet, EU-kommisjonen og EU-parlamentet. Flertallsavgjørelser brukes enda oftere, slik at bare noen få beslutninger krever enstemmighet. Det betyr at de enkelte landene ikke kan stanse beslutninger de er imot. 

EU har overtatt funksjoner som vi vanligvis har oppfattet som suverene rettigheter for nasjonalstatene, slik som valuta, politisaker og forsvarspolitikk:

  • Gjennom Maastrichttraktaten i 1992 tok EU skrittet mot full økonomisk integrasjon ved å vedta en felles valuta – det som ble euro.
  • Gjennom Amsterdamtraktaten i 1997 tok EU beslutninger om felles politikk for justis og politisaker, og åpnet for flere flertallsvedtak og Europol som en egen politistyrke.
  • Nicetraktaten, vedtatt i 2000, traktatfestet EU-hæren og slo fast at EU kan operere militært uten godkjennelse eller medvirkning fra NATO.
  • Lisboatraktaten, som trådte i kraft i 2009, flyttet ifølge den svenske Riksdagens utredningstjeneste mer makt til EU på omtrent hundre områder, blant annet innenfor offentlige tjenester, energipolitikken, transport, strafferetten og militæret.

 

Mindre makt til små land

Det er ingen tvil om at et EU-medlemskap ville påvirke Norge. Men Norge ville som medlem i svært liten grad kunne påvirke EU. Små medlemsland i EU fikk med Lisboatraktaten mindre innflytelse enn før. Vår stemmeandel i ministerrådet ville være ca. 1 prosent og i EU-parlamentet 1,8 prosent. Med representasjonsreglene i Lisboatraktaten, basert på folketall, har de største landene fått økte stemmeandeler i ministerrådet. Tyskland doblet for eksempel sin stemmeandel, mens Sverige fikk nesten halvert sin innflytelse.

1-2 prosent innflytelse

Norges stemmeandel ved et EU-medlemskap ville være 1-2 prosent.

Ministerrådet er EUs høyeste beslutningsorgan mellom toppmøtene, og har den lovgivende makten i EU sammen med EU-parlamentet. Norges stemmeandel ville være ca. 1 prosent. EU-parlamentet er det eneste direktevalgte organet i EU. Som EU-medlem ville Norge trolig få 13 av 705 representanter i EU-parlamentet, altså bare 1,8 prosent. (Antallet representanter er redusert som tilpasning til brexit, inntil parlamentsvalget i mai 2019 var det 751 representanter.) 

Norske representanter som andel av EU-parlamentet om vi skulle bli medlem


 

reLATERT

Se alle arrangementer

Miljø og migrasjon i Europa

06. april 2021

Regjeringen omfavner EUs omstridte grensevaktbyrå Frontex og vil selge mer gass til Europa.

Det europeiske kuppet

26. mars 2021

En fersk britisk-nederlandsk historikerstrid kaster lys over skyggefulle sider ved EUs historie. 

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

EU er ikke all verden

17. mars 2021

Mens Sverige, Danmark og Finland «sitter på gangen» når EU forhandler for medlemslandene, er Norge en aktiv og selvstendig part i det internasjonale samfunnet.

En kur for alt

01. mars 2021

EUs nye helseunion kommer med alvorlige bivirkninger.

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.

Mer myndighet til ACER

26. nov. 2020

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene, også om landet selv ikke gir samtykke.

Obligatorisk knebøy for EU

19. nov. 2020

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide omfavner de globale ambisjonene til EU, og snakker ned den nye frihandelsavtalen med Storbritannia allerede før den foreligger.

Felles EU-gjeld er et stort skritt mot mer overnasjonalitet 

11. nov. 2020

Mer union gir økte motsetninger. EU har siden etableringen av fellesvalutaen befunnet seg i et skårfeste. En felles pengepolitikk, uten felles finanspolitikk har skapt økte spenninger i eurosonen.

Kleveland takker av etter seks år som leder

06. nov. 2020

I sin avskjedstale til Nei til EUs landsmøte oppsummerer Kathrine Kleveland seks begivenhetsrike år som leder for en organisasjon som kjemper for Grunnloven og folkestyret hver eneste dag.

Europeisk minstelønn – fra vondt til verre

02. nov. 2020

EU-kommisjonens forslag til minstelønnsdirektiv bryter med den norske modellen for lønnsforhandlinger. Det er dessuten vanskelig å se hva i dette direktivet som skal gi EU-borgere ei minstelønn å leve av.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.