Klimapolitikk forankret i folket

Gjennom EØS-avtalen, EUs kvotesystem og klimaavtalen med EU har norsk miljøpolitikk blitt tilpasset EU. I stedet for å stille klare og planmessige krav til mål og kutt, og innføre strengere miljøkrav, venter vi på felles tiltak.

Norge har lagt seg tett opp mot EUs klimapolitikk. Selv om vi kan være en selvstendig stemme og gjennomføre aktive klimatiltak ser vi at muligheten ikke brukes godt nok. EU-vennlige politikere på stortinget har gjort klimapolitikken passiv og avventende. Det vi trenger er en klimapolitikk som sikrer klima og miljø. Det får vi ikke gjennom EU.

Dagens klimapolitikk drives av økonomiske interesser og troen på at markedet kan fortsette å vokse samtidig som klimakrisen løses. Det kalles grønn vekst. Når en politikk drives av snarlig økonomisk fortjeneste ser vi at et langsiktig perspektiv forsvinner.

 Slik blir naturmangfoldkrise satt opp mot klimakrise, og vi ser en rovdrift på naturressurser verden over, som vannkraft. I en verden hvor det globale nord har brukt langt over en bærekraftig andel av verdens mineraler og metaller, er tanken om grønn vekst virkelighetsfjernt med katastrofale følger for miljø, klima og folk.  

I dag ser vi en trussel mot norsk vassdragsnatur, der både store svingninger i vannstanden og spørsmål om utbygging av vernede vassdrag får og vil få negative konsekvenser for liv og artsmangfold.

I mars 2018 vedtok stortingsflertallet å legge Norge inn under EUs energiunion og ACER. Mange advarte og protesterte mot vedtaket, og nå ser vi at klimavennlig strøm eksporteres ut av landet, i et markedsstyrt system der mulighetene for nasjonal politisk regulering er blitt minimal.   

Konsekvensen har blitt høye strømpriser som øker de sosiale forskjellene i Norge i tillegg til at norsk industri ikke får tilstrekkelig med billig kraft.

Norge har ikke alltid vært et land med passiv og usosial klimapolitikk. På 1980-tallet var Norge et foregangsland på klima og miljø. Ved innføringen av EØS-avtalen ble fri flyt et viktigere prinsipp enn å ta vare på miljøet, og land med strenge miljøkrav måtte fire på disse for ikke å hindre fri flyt.

Vi vil ha en klimapolitikk som ikke fører til økte sosiale forskjeller, som holder industri levende, og som sørger for både miljø og klima. Å koble Norge på det europeiske strømmarkedet kan på den måten ødelegge den folkelige støtten som trengs for å lykkes med det grønne skiftet. Vi må ha en klimapolitikk som er solidarisk med det globale sør med nasjonal rett over naturressurser, av hensyn til egen befolkning og i pakt med internasjonale forpliktelser.  

reLATERT

Se alle arrangementer

Nær 600 nye medlemmer hittil i år

05. mai 2022

Siden nyttår har Nei til EU fått nær 600 nye medlemmer, og bare de to siste ukene har vi registrert så mye som 200 nye medlemmer.

I EU-spagaten

05. mai 2022

EUs klimamål står i direkte kontrast til målet MDG forfekter.

Hånden som trekker tråden

25. april 2022

EU vil gjøre klesbransjen mer bærekraftig, men overser arbeiderne.

Ja til en klimapolitikk som er solidarisk og forankret i folket 

30. mars 2022

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars

Norge må ut av EUs kvotemarked

21. des. 2021

Det har vært påfallende lite oppmerksomhet knyttet til at regjeringen, i Hurdalsplattformen, i praksis nærmest doblet Norges nasjonale klimamål.

Tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri er satt i spill

02. des. 2021

Bindingene til EUs energiunion og EØS setter Norge i klimaets Catch 22.

- Sterkt bekymret for ubalansen i landbrukshandelen med EU

19. nov. 2021

Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse tok opp hvordan norsk matproduksjon kan styrkes med et bedre tollvern. Hva EUs nye landbrukspolitikk betyr for Norge og virkninger av EUs klimapakke «Fit for 55» ble også belyst.

Kypros inn i energiunionen

02. nov. 2021

Som siste land i EU blir Kypros snart kobla til det europeiske strømnettet. Dermed blir det slutt på det EU kaller øyas energimessige isolasjon – samtidig som Tyrkia får et aldri så lite støt.

EUs karbontoll kan øke klimautslippene

21. sep. 2021

EUs karbontoll kan skyve industriell aktivitet ut av Norge. Andre virkemidler er bedre egnet til å nå klimamålene. 

Utfordringer med EUs "Fit for 55"

20. sep. 2021

Det er viktig å vurdere om den sterke EU-tilknytningen i klimapolitikken er egnet til å kutte utslippene i tråd med vitenskapelige anbefalinger og politiske mål om å unngå og begrense klimaendringer.

EU-markeder i miljøkamp

30. aug. 2021

Miljøutfordringene er like uløste som før. Til gjengjeld har de sosiale forskjellene økt.

EU viser ingen nåde overfor et Spania i strømsjokk

17. aug. 2021

Spania trygler EU om å endre regelverket for slik å tøyle galopperende energipriser, men får nei.