Klimapolitikk forankret i folket

Gjennom EØS-avtalen, EUs kvotesystem og klimaavtalen med EU har norsk miljøpolitikk blitt tilpasset EU. I stedet for å stille klare og planmessige krav til mål og kutt, og innføre strengere miljøkrav, venter vi på felles tiltak.

Norge har lagt seg tett opp mot EUs klimapolitikk. Selv om vi kan være en selvstendig stemme og gjennomføre aktive klimatiltak ser vi at muligheten ikke brukes godt nok. EU-vennlige politikere på stortinget har gjort klimapolitikken passiv og avventende. Det vi trenger er en klimapolitikk som sikrer klima og miljø. Det får vi ikke gjennom EU.

Dagens klimapolitikk drives av økonomiske interesser og troen på at markedet kan fortsette å vokse samtidig som klimakrisen løses. Det kalles grønn vekst. Når en politikk drives av snarlig økonomisk fortjeneste ser vi at et langsiktig perspektiv forsvinner.

 Slik blir naturmangfoldkrise satt opp mot klimakrise, og vi ser en rovdrift på naturressurser verden over, som vannkraft. I en verden hvor det globale nord har brukt langt over en bærekraftig andel av verdens mineraler og metaller, er tanken om grønn vekst virkelighetsfjernt med katastrofale følger for miljø, klima og folk.  

I dag ser vi en trussel mot norsk vassdragsnatur, der både store svingninger i vannstanden og spørsmål om utbygging av vernede vassdrag får og vil få negative konsekvenser for liv og artsmangfold.

I mars 2018 vedtok stortingsflertallet å legge Norge inn under EUs energiunion og ACER. Mange advarte og protesterte mot vedtaket, og nå ser vi at klimavennlig strøm eksporteres ut av landet, i et markedsstyrt system der mulighetene for nasjonal politisk regulering er blitt minimal.   

Konsekvensen har blitt høye strømpriser som øker de sosiale forskjellene i Norge i tillegg til at norsk industri ikke får tilstrekkelig med billig kraft.

Norge har ikke alltid vært et land med passiv og usosial klimapolitikk. På 1980-tallet var Norge et foregangsland på klima og miljø. Ved innføringen av EØS-avtalen ble fri flyt et viktigere prinsipp enn å ta vare på miljøet, og land med strenge miljøkrav måtte fire på disse for ikke å hindre fri flyt.

Vi vil ha en klimapolitikk som ikke fører til økte sosiale forskjeller, som holder industri levende, og som sørger for både miljø og klima. Å koble Norge på det europeiske strømmarkedet kan på den måten ødelegge den folkelige støtten som trengs for å lykkes med det grønne skiftet. Vi må ha en klimapolitikk som er solidarisk med det globale sør med nasjonal rett over naturressurser, av hensyn til egen befolkning og i pakt med internasjonale forpliktelser.  

reLATERT

Se alle arrangementer

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Fornybardirektivet: Mer marked og mindre demokrati

14. mars 2025

​​​​​​​Fornybardirektivet finnes i flere versjoner. Felles for dem er mer markedsordninger og hastebehandling av kraftutbygging. Vi har gjennomgått noen sentrale deler av fornybardirektivene fra 2018 og 2023, og sett på likhetene og forskjellene.

Klokka tikker i skogen

10. mars 2025

Fornybardirektivet er akkurat det norsk natur ikke trenger nå.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Klar tale mot EUs fjerde energimarkedspakke på Trondheimskonferansen 2025

03. feb. 2025

Nei til EU var til stede på årets Trondheimskonferanse og arrangerte et godt besøkt EU/EØS-formøte. Årets resolusjon inneholder tydelige standpunkter mot overnasjonal kontroll fra EU i både energipolitikken og arbeidslivspolitikken.

Regjeringen ønsker å overkjøre landbruket og miljøet

08. jan. 2025

Vi ønsker en avtale som kommer folk og klima til gode - ikke en som bare tjener snevre økonomiske interesser.

EUs karbontoll låser norsk industri til EUs marked 

07. jan. 2025

Regjeringen har vedtatt at Norge skal bli med i EUs nye karbontoll, også kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Dette vil svekke konkurransekraften til norsk eksportindustri på verdensmarkedet og føre til avindustrialisering.  

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Et varsko for Norge – EU tilsidesetter Green Deals miljøkrav på grunn av høye energipriser 

19. nov. 2024

Norge må derfor etablere egen politikk på klima- og miljøområdet utenfor EU, utenfor EØS, tilpasset norske forhold, og der vi samarbeider internasjonalt gjennom bilaterale avtaler.