Klimapolitikk forankret i folket

Gjennom EØS-avtalen, EUs kvotesystem og klimaavtalen med EU har norsk miljøpolitikk blitt tilpasset EU. I stedet for å stille klare og planmessige krav til mål og kutt, og innføre strengere miljøkrav, venter vi på felles tiltak.

Norge har lagt seg tett opp mot EUs klimapolitikk. Selv om vi kan være en selvstendig stemme og gjennomføre aktive klimatiltak ser vi at muligheten ikke brukes godt nok. EU-vennlige politikere på stortinget har gjort klimapolitikken passiv og avventende. Det vi trenger er en klimapolitikk som sikrer klima og miljø. Det får vi ikke gjennom EU.

Dagens klimapolitikk drives av økonomiske interesser og troen på at markedet kan fortsette å vokse samtidig som klimakrisen løses. Det kalles grønn vekst. Når en politikk drives av snarlig økonomisk fortjeneste ser vi at et langsiktig perspektiv forsvinner.

 Slik blir naturmangfoldkrise satt opp mot klimakrise, og vi ser en rovdrift på naturressurser verden over, som vannkraft. I en verden hvor det globale nord har brukt langt over en bærekraftig andel av verdens mineraler og metaller, er tanken om grønn vekst virkelighetsfjernt med katastrofale følger for miljø, klima og folk.  

I dag ser vi en trussel mot norsk vassdragsnatur, der både store svingninger i vannstanden og spørsmål om utbygging av vernede vassdrag får og vil få negative konsekvenser for liv og artsmangfold.

I mars 2018 vedtok stortingsflertallet å legge Norge inn under EUs energiunion og ACER. Mange advarte og protesterte mot vedtaket, og nå ser vi at klimavennlig strøm eksporteres ut av landet, i et markedsstyrt system der mulighetene for nasjonal politisk regulering er blitt minimal.   

Konsekvensen har blitt høye strømpriser som øker de sosiale forskjellene i Norge i tillegg til at norsk industri ikke får tilstrekkelig med billig kraft.

Norge har ikke alltid vært et land med passiv og usosial klimapolitikk. På 1980-tallet var Norge et foregangsland på klima og miljø. Ved innføringen av EØS-avtalen ble fri flyt et viktigere prinsipp enn å ta vare på miljøet, og land med strenge miljøkrav måtte fire på disse for ikke å hindre fri flyt.

Vi vil ha en klimapolitikk som ikke fører til økte sosiale forskjeller, som holder industri levende, og som sørger for både miljø og klima. Å koble Norge på det europeiske strømmarkedet kan på den måten ødelegge den folkelige støtten som trengs for å lykkes med det grønne skiftet. Vi må ha en klimapolitikk som er solidarisk med det globale sør med nasjonal rett over naturressurser, av hensyn til egen befolkning og i pakt med internasjonale forpliktelser.  

reLATERT

Se alle arrangementer

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.

Grønn pakt i fare

14. mars 2024

Det er ikke klimamålene, men metodene bak dem som gjør at EUs grønne skifte kjører seg fast.

– Folkestyret er sterkt truet

12. mars 2024

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

Beholde handlefrihet til å forby GMO

26. feb. 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU om Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid.

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Framtida er ikke i EU

13. feb. 2024

Aktivistene i Natur og ungdom har visst glemt at Norge hadde strengere miljøkrav enn EU før innlemmelsen av EØS-avtalen.

Del 4 Konsekvenser for miljø og klima

12. feb. 2024

EØS-avtalen med sine markedsprinsipper er innrettet for å øke forbruket. EUs nye grønne giv (European Green Deal) følger samme markedsregelverk, og fremmer en vekstbasert økonomisk modell som krever et økende forbruk av en rekke innsatsfaktorer.

Naturen taper på et mineralkappløp

26. jan. 2024

Så langt har ikke EØS-direktivene reddet Førdefjorden, slik miljøorganisasjonene satset på gjennom Fjordsøksmålet. Derimot pusher EU på for at Norge skal utvinne mer mineraler, og det raskt.

Oppsummering av klimakonferanse 14. oktober 2023

20. des. 2023

Oslo Nei til EU, Akershus Nei til EU, Grünerløkka Nei til EU og Ungdom mot EU arrangerte gratis, åpen klimakonferanse lørdag 14. oktober 2023 i Thon Hotel Opera.

​​​​​​​Tatt av Wilders

12. des. 2023

EUs Green Deal blåser over ende av hard høyre-vind og dramatiske feilvurderinger.

Krona for klima og arbeid

27. nov. 2023

Innføring av euro i Norge ville frata nye grønne næringer et formidabelt konkurransefortrinn.