Gjennom EØS-avtalen, EUs kvotesystem og klimaavtalen med EU har norsk miljøpolitikk blitt tilpasset EU. I stedet for å stille klare og planmessige krav til mål og kutt, og innføre strengere miljøkrav, venter vi på felles tiltak.
Norge har lagt seg tett opp mot EUs klimapolitikk. Selv om vi kan være en selvstendig stemme og gjennomføre aktive klimatiltak ser vi at muligheten ikke brukes godt nok. EU-vennlige politikere på stortinget har gjort klimapolitikken passiv og avventende. Det vi trenger er en klimapolitikk som sikrer klima og miljø. Det får vi ikke gjennom EU.
Dagens klimapolitikk drives av økonomiske interesser og troen på at markedet kan fortsette å vokse samtidig som klimakrisen løses. Det kalles grønn vekst. Når en politikk drives av snarlig økonomisk fortjeneste ser vi at et langsiktig perspektiv forsvinner.
Slik blir naturmangfoldkrise satt opp mot klimakrise, og vi ser en rovdrift på naturressurser verden over, som vannkraft. I en verden hvor det globale nord har brukt langt over en bærekraftig andel av verdens mineraler og metaller, er tanken om grønn vekst virkelighetsfjernt med katastrofale følger for miljø, klima og folk.
I dag ser vi en trussel mot norsk vassdragsnatur, der både store svingninger i vannstanden og spørsmål om utbygging av vernede vassdrag får og vil få negative konsekvenser for liv og artsmangfold.
I mars 2018 vedtok stortingsflertallet å legge Norge inn under EUs energiunion og ACER. Mange advarte og protesterte mot vedtaket, og nå ser vi at klimavennlig strøm eksporteres ut av landet, i et markedsstyrt system der mulighetene for nasjonal politisk regulering er blitt minimal.
Konsekvensen har blitt høye strømpriser som øker de sosiale forskjellene i Norge i tillegg til at norsk industri ikke får tilstrekkelig med billig kraft.
Norge har ikke alltid vært et land med passiv og usosial klimapolitikk. På 1980-tallet var Norge et foregangsland på klima og miljø. Ved innføringen av EØS-avtalen ble fri flyt et viktigere prinsipp enn å ta vare på miljøet, og land med strenge miljøkrav måtte fire på disse for ikke å hindre fri flyt.
Vi vil ha en klimapolitikk som ikke fører til økte sosiale forskjeller, som holder industri levende, og som sørger for både miljø og klima. Å koble Norge på det europeiske strømmarkedet kan på den måten ødelegge den folkelige støtten som trengs for å lykkes med det grønne skiftet. Vi må ha en klimapolitikk som er solidarisk med det globale sør med nasjonal rett over naturressurser, av hensyn til egen befolkning og i pakt med internasjonale forpliktelser.
