Advokat Kjell Brygfjeld, Nei til EU-leder Roy Pedersen og advokat Bent Endresen i Borgarting lagmannsrett 31. oktober 2022. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

– Det er en dramatisk situasjon

– Etter vår mening er vi langt forbi begrepet «lite inngripende». Vi snakker om særdeles inngripende virkninger for det norske samfunn og næringsliv, anfører Nei til EUs advokater i ACER-saken som nå går for lagmannsretten.

Nei til EUs advokater brukte hele første dag i Borgarting lagmannsrett til å redegjøre for at Stortingets ACER-vedtak i mars 2018 var i strid med Grunnloven. Vedtaket ble ikke gjort etter Grunnloven § 115 om suverenitetsavståelse, som krever tre fjerdedels flertall og at to tredjedeler av representantene er til stede. Stortinget har utviklet en praksis der det kan avstås suverenitet med vanlig flertall, dersom dette er såkalt lite inngripende (Grunnloven §26.2).

I innledningsforedraget ble det påpekt at EUs tredje energimarkedspakke griper inn i forhold som er av meget stor betydning for det norske samfunnet, el-forsyningen og strømprisen. Det anføres at Stortinget har undervurdert de samfunnsmessige konsekvensene som dette regelverket kan innebære for Norge uten at norske myndigheter har nødvendig innflytelse.

Var suverenitetsavståelsen inngripende eller ikke?

Advokat Bent Endresen stilte spørsmålet «var suverenitetsavståelsen inngripende eller ikke?», og ga selv svaret:

– Vi ser virkeligheten rundt oss i dag. Rekordhøye strømpriser, konkurser i næringslivet, betalingsproblemer for husholdningene selv med strømstøtte. Det var klart på vedtakstidspunktet at utviklingen i EUs regelverk gikk i retning av stadig tettere integrasjon og åpent marked. Konsekvensen av dette ser vi nå: vi har mistet styring med strømmen.

Endresen argumenterte videre for at suverenitetsavståelsen er ensidig: – Norge deltar i ACER, men uten stemmerett. Myndigheten som overføres er på et helt essensielt område for Norge, energi. Saksfeltet har stor politisk og samfunnsmessig interesse. Etter vår mening er vi langt forbi begrepet «lite inngripende». Vi snakker om særdeles inngripende virkninger for det norske samfunn og næringsliv.

Må vurdere helheten i energiregelverket

Vedtaket av tredje energimarkedspakke inngår systematisk i en prosess med gjennomføring av en rekke regelverk på energiområdet i EUs indre marked. EU-kommisjonen har kommet med flere forordninger som utfyller og presiserer regelverket i tredje pakke. Fire av disse forordningene ga Stortinget samtykke til i 2021. ACERs vedtak etter disse forordningene skal også gå gjennom ESA til effektuering av RME i Norge. Videre har EU vedtatt og gjennomført en fjerde energimarkedspakke (også kalt «ren energi»-pakken) som utvider ACERs kompetanse. Innholdet av dette regelverket var kjent da tredje energimarkedspakke ble godkjent av Stortinget i mars 2018. De fire kommisjonsforordningene var allerede vedtatt i EU, og kommisjonen hadde fremmet forslag til fjerde pakke.

Advokat Kjell Brygfjeld argumenterte for at retten må se dette i sammenheng i vurderingen av hvor inngripende suverenitetsavståelsen er, og henviste til Høyesteretts uttalelse angående EUs fjerde jernbanepakke (mars 2021). Høyesterett uttalte her at det må gjøres en kumulativ vurdering, slik at Grunnlovens § 115 ikke omgås ved å gjøre vedtak stykkevis og delt.

ACER treffer vedtak etter fjerde energimarkedspakke

Tredje energimarkedspakke gjelder nå kun for de tre EFTA-landene i EØS (Norge, Island og Liechtenstein). I EU er regelverket erstattet av fjerde pakke. Brygfjeld påpekte at ACER treffer vedtak etter dette endrede regelverket.

– Vedtak som er av meget inngripende betydning i det indre marked for energi, som Norge er et fullverdig medlem av. Dette reiser spørsmål ved hvordan Norges forpliktelser etter EØS-avtalen er å forstå, i forhold til det regelverket som håndheves i det indre markedet, også i land som Norge har overføringsforbindelser til, uttalte Brygfjeld, og la til:

– ACER behandler sakene etter fjerde energimarkedspakke, og ser ikke ut til å bry seg om at den ennå ikke er innført i EFTA-delen av EØS.

Brygfjeld trakk blant annet frem ACERs avgjørelse 16/2019 (30. oktober 2019) om langsiktig kapasitet. Systemoperatørene (TSO) i Norge, Sverige, Finland og Danmark kom ikke til enighet om metodologien, og det ble overlatt til ACER å treffe et bindende vedtak. ACERs vedtak er formelt rettet til TSOene i Danmark, Sverige og Finland, men forutsetningsvis skal det gjennomføres i Norge via ESA og RME. Et annet lignende eksempel er ACERs avgjørelse 21/2020 (5. august 2020) om balansekapasitet. I begge saker henvises det blant annet til den nye ACER-forordningen (2019/942).

– Det er en dramatisk situasjon at EUs fjerde energimarkedspakke praktiseres i saker som involverer Statnett og RME uten at pakken er vedtatt av Stortinget og formelt innført verken i EØS-avtalen eller i Norge, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen, som er partsrepresentant i rettsaken.

Effektivt mindretallsvern

Ettersom avståelse av suverenitet bryter med utgangspunktet om nasjonal myndighet, stiller Grunnlovens § 115 altså krav om et ekstra stort flertall, tre fjerdedeler. En sentral side ved ACER-søksmålet er å ivareta dette mindretallsvernet. Saken reiser også spørsmål om hvor langt domstolene skal gå i å overprøve et stortingsvedtak.

– Skal domstolens kontroll innebære et effektivt mindretallsvern må retten ettergå anførslene på grundigste vis, uttalte advokat Brygfjeld i innledningsforedraget, og utdypet:

– Høyesteretts kjennelse, som ga Nei til EU medhold i å fremme saken, innebærer en demokratiutvidelse. De interesser som utfordrer Stortinget har et åpenbart krav på at retten, som den tredje statsmakt, går i dybden på de problemstillinger som saken reiser. Saken knytter seg til et helt grunnleggende spørsmål i vår statsskikk – avståelse av suverenitet, jfr. Grunnloven § 1 om et fritt og selvstendig rike. Prøvingen av det aktuelle vedtaket blir desto viktigere.

Stort bilde i toppen: Advokat Kjell Brygfjeld, Nei til EU-leder Roy Pedersen og advokat Bent Endresen i Borgarting lagmannsrett 31. oktober 2022. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.