Advokat Kjell Brygfjeld, Nei til EU-leder Roy Pedersen og advokat Bent Endresen i Borgarting lagmannsrett 31. oktober 2022. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

– Det er en dramatisk situasjon

– Etter vår mening er vi langt forbi begrepet «lite inngripende». Vi snakker om særdeles inngripende virkninger for det norske samfunn og næringsliv, anfører Nei til EUs advokater i ACER-saken som nå går for lagmannsretten.

Nei til EUs advokater brukte hele første dag i Borgarting lagmannsrett til å redegjøre for at Stortingets ACER-vedtak i mars 2018 var i strid med Grunnloven. Vedtaket ble ikke gjort etter Grunnloven § 115 om suverenitetsavståelse, som krever tre fjerdedels flertall og at to tredjedeler av representantene er til stede. Stortinget har utviklet en praksis der det kan avstås suverenitet med vanlig flertall, dersom dette er såkalt lite inngripende (Grunnloven §26.2).

I innledningsforedraget ble det påpekt at EUs tredje energimarkedspakke griper inn i forhold som er av meget stor betydning for det norske samfunnet, el-forsyningen og strømprisen. Det anføres at Stortinget har undervurdert de samfunnsmessige konsekvensene som dette regelverket kan innebære for Norge uten at norske myndigheter har nødvendig innflytelse.

Var suverenitetsavståelsen inngripende eller ikke?

Advokat Bent Endresen stilte spørsmålet «var suverenitetsavståelsen inngripende eller ikke?», og ga selv svaret:

– Vi ser virkeligheten rundt oss i dag. Rekordhøye strømpriser, konkurser i næringslivet, betalingsproblemer for husholdningene selv med strømstøtte. Det var klart på vedtakstidspunktet at utviklingen i EUs regelverk gikk i retning av stadig tettere integrasjon og åpent marked. Konsekvensen av dette ser vi nå: vi har mistet styring med strømmen.

Endresen argumenterte videre for at suverenitetsavståelsen er ensidig: – Norge deltar i ACER, men uten stemmerett. Myndigheten som overføres er på et helt essensielt område for Norge, energi. Saksfeltet har stor politisk og samfunnsmessig interesse. Etter vår mening er vi langt forbi begrepet «lite inngripende». Vi snakker om særdeles inngripende virkninger for det norske samfunn og næringsliv.

Må vurdere helheten i energiregelverket

Vedtaket av tredje energimarkedspakke inngår systematisk i en prosess med gjennomføring av en rekke regelverk på energiområdet i EUs indre marked. EU-kommisjonen har kommet med flere forordninger som utfyller og presiserer regelverket i tredje pakke. Fire av disse forordningene ga Stortinget samtykke til i 2021. ACERs vedtak etter disse forordningene skal også gå gjennom ESA til effektuering av RME i Norge. Videre har EU vedtatt og gjennomført en fjerde energimarkedspakke (også kalt «ren energi»-pakken) som utvider ACERs kompetanse. Innholdet av dette regelverket var kjent da tredje energimarkedspakke ble godkjent av Stortinget i mars 2018. De fire kommisjonsforordningene var allerede vedtatt i EU, og kommisjonen hadde fremmet forslag til fjerde pakke.

Advokat Kjell Brygfjeld argumenterte for at retten må se dette i sammenheng i vurderingen av hvor inngripende suverenitetsavståelsen er, og henviste til Høyesteretts uttalelse angående EUs fjerde jernbanepakke (mars 2021). Høyesterett uttalte her at det må gjøres en kumulativ vurdering, slik at Grunnlovens § 115 ikke omgås ved å gjøre vedtak stykkevis og delt.

ACER treffer vedtak etter fjerde energimarkedspakke

Tredje energimarkedspakke gjelder nå kun for de tre EFTA-landene i EØS (Norge, Island og Liechtenstein). I EU er regelverket erstattet av fjerde pakke. Brygfjeld påpekte at ACER treffer vedtak etter dette endrede regelverket.

– Vedtak som er av meget inngripende betydning i det indre marked for energi, som Norge er et fullverdig medlem av. Dette reiser spørsmål ved hvordan Norges forpliktelser etter EØS-avtalen er å forstå, i forhold til det regelverket som håndheves i det indre markedet, også i land som Norge har overføringsforbindelser til, uttalte Brygfjeld, og la til:

– ACER behandler sakene etter fjerde energimarkedspakke, og ser ikke ut til å bry seg om at den ennå ikke er innført i EFTA-delen av EØS.

Brygfjeld trakk blant annet frem ACERs avgjørelse 16/2019 (30. oktober 2019) om langsiktig kapasitet. Systemoperatørene (TSO) i Norge, Sverige, Finland og Danmark kom ikke til enighet om metodologien, og det ble overlatt til ACER å treffe et bindende vedtak. ACERs vedtak er formelt rettet til TSOene i Danmark, Sverige og Finland, men forutsetningsvis skal det gjennomføres i Norge via ESA og RME. Et annet lignende eksempel er ACERs avgjørelse 21/2020 (5. august 2020) om balansekapasitet. I begge saker henvises det blant annet til den nye ACER-forordningen (2019/942).

– Det er en dramatisk situasjon at EUs fjerde energimarkedspakke praktiseres i saker som involverer Statnett og RME uten at pakken er vedtatt av Stortinget og formelt innført verken i EØS-avtalen eller i Norge, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen, som er partsrepresentant i rettsaken.

Effektivt mindretallsvern

Ettersom avståelse av suverenitet bryter med utgangspunktet om nasjonal myndighet, stiller Grunnlovens § 115 altså krav om et ekstra stort flertall, tre fjerdedeler. En sentral side ved ACER-søksmålet er å ivareta dette mindretallsvernet. Saken reiser også spørsmål om hvor langt domstolene skal gå i å overprøve et stortingsvedtak.

– Skal domstolens kontroll innebære et effektivt mindretallsvern må retten ettergå anførslene på grundigste vis, uttalte advokat Brygfjeld i innledningsforedraget, og utdypet:

– Høyesteretts kjennelse, som ga Nei til EU medhold i å fremme saken, innebærer en demokratiutvidelse. De interesser som utfordrer Stortinget har et åpenbart krav på at retten, som den tredje statsmakt, går i dybden på de problemstillinger som saken reiser. Saken knytter seg til et helt grunnleggende spørsmål i vår statsskikk – avståelse av suverenitet, jfr. Grunnloven § 1 om et fritt og selvstendig rike. Prøvingen av det aktuelle vedtaket blir desto viktigere.

Stort bilde i toppen: Advokat Kjell Brygfjeld, Nei til EU-leder Roy Pedersen og advokat Bent Endresen i Borgarting lagmannsrett 31. oktober 2022. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Erstatt EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale 

21. nov. 2022

Nei til EU vil arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen og etablere en ny handelspolitikk overfor EU.

«Engelsk konfekt» fra RME hindrer ikke nytt hopp i nettleia

17. nov. 2022

En midlertidig forskrift omfordeler noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia tilbake til strømabonnentene. Men det gjelder ikke inntektene fra eksport og import til EU-land, fordi det kunne kollidere med energiregelverket som Stortinget har innlemmet i EØS-avtalen.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

EUs energipakke 4 må avvises i denne stortingsperioden 

15. nov. 2022

Nei til EU kan ikke godta at EUs energipakke 4 innføres bit for bit. Tilpasningen til EUs energiunion må stoppe. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

På jernbane og taxi løper regjeringen fra Hurdalserklæringen  

12. nov. 2022

Hurdalserklæringen var en seier for alle som ville utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.   

Gerd-Liv Valla hilset Nei til EUs landsmøte

12. nov. 2022

– Jeg var en av mange som så på EØS-avtalen som en redning i 1994, sa tidligere LO-leder og medlem av Alternativ Energikommisjon, Gerd-Liv Valla, da hun hilste landsmøtet i Nei til EU. 

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

300 nye medlemmer til Nei til EU de siste dagene.

08. nov. 2022

Mens ankesaken i ACER-saken har vært til behandling i Borgarting lagmannsrett, har Nei til EU hatt en formidabel medlemstilstrømning.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.