– Det er en dramatisk situasjon

Nei til EUs advokater brukte hele første dag i Borgarting lagmannsrett til å redegjøre for at Stortingets ACER-vedtak i mars 2018 var i strid med Grunnloven. Vedtaket ble ikke gjort etter Grunnloven § 115 om suverenitetsavståelse, som krever tre fjerdedels flertall og at to tredjedeler av representantene er til stede. Stortinget har utviklet en praksis der det kan avstås suverenitet med vanlig flertall, dersom dette er såkalt lite inngripende (Grunnloven §26.2).

I innledningsforedraget ble det påpekt at EUs tredje energimarkedspakke griper inn i forhold som er av meget stor betydning for det norske samfunnet, el-forsyningen og strømprisen. Det anføres at Stortinget har undervurdert de samfunnsmessige konsekvensene som dette regelverket kan innebære for Norge uten at norske myndigheter har nødvendig innflytelse.

Var suverenitetsavståelsen inngripende eller ikke?

Advokat Bent Endresen stilte spørsmålet «var suverenitetsavståelsen inngripende eller ikke?», og ga selv svaret:

– Vi ser virkeligheten rundt oss i dag. Rekordhøye strømpriser, konkurser i næringslivet, betalingsproblemer for husholdningene selv med strømstøtte. Det var klart på vedtakstidspunktet at utviklingen i EUs regelverk gikk i retning av stadig tettere integrasjon og åpent marked. Konsekvensen av dette ser vi nå: vi har mistet styring med strømmen.

Endresen argumenterte videre for at suverenitetsavståelsen er ensidig: – Norge deltar i ACER, men uten stemmerett. Myndigheten som overføres er på et helt essensielt område for Norge, energi. Saksfeltet har stor politisk og samfunnsmessig interesse. Etter vår mening er vi langt forbi begrepet «lite inngripende». Vi snakker om særdeles inngripende virkninger for det norske samfunn og næringsliv.

Må vurdere helheten i energiregelverket

Vedtaket av tredje energimarkedspakke inngår systematisk i en prosess med gjennomføring av en rekke regelverk på energiområdet i EUs indre marked. EU-kommisjonen har kommet med flere forordninger som utfyller og presiserer regelverket i tredje pakke. Fire av disse forordningene ga Stortinget samtykke til i 2021. ACERs vedtak etter disse forordningene skal også gå gjennom ESA til effektuering av RME i Norge. Videre har EU vedtatt og gjennomført en fjerde energimarkedspakke (også kalt «ren energi»-pakken) som utvider ACERs kompetanse. Innholdet av dette regelverket var kjent da tredje energimarkedspakke ble godkjent av Stortinget i mars 2018. De fire kommisjonsforordningene var allerede vedtatt i EU, og kommisjonen hadde fremmet forslag til fjerde pakke.

Advokat Kjell Brygfjeld argumenterte for at retten må se dette i sammenheng i vurderingen av hvor inngripende suverenitetsavståelsen er, og henviste til Høyesteretts uttalelse angående EUs fjerde jernbanepakke (mars 2021). Høyesterett uttalte her at det må gjøres en kumulativ vurdering, slik at Grunnlovens § 115 ikke omgås ved å gjøre vedtak stykkevis og delt.

ACER treffer vedtak etter fjerde energimarkedspakke

Tredje energimarkedspakke gjelder nå kun for de tre EFTA-landene i EØS (Norge, Island og Liechtenstein). I EU er regelverket erstattet av fjerde pakke. Brygfjeld påpekte at ACER treffer vedtak etter dette endrede regelverket.

– Vedtak som er av meget inngripende betydning i det indre marked for energi, som Norge er et fullverdig medlem av. Dette reiser spørsmål ved hvordan Norges forpliktelser etter EØS-avtalen er å forstå, i forhold til det regelverket som håndheves i det indre markedet, også i land som Norge har overføringsforbindelser til, uttalte Brygfjeld, og la til:

– ACER behandler sakene etter fjerde energimarkedspakke, og ser ikke ut til å bry seg om at den ennå ikke er innført i EFTA-delen av EØS.

Brygfjeld trakk blant annet frem ACERs avgjørelse 16/2019 (30. oktober 2019) om langsiktig kapasitet. Systemoperatørene (TSO) i Norge, Sverige, Finland og Danmark kom ikke til enighet om metodologien, og det ble overlatt til ACER å treffe et bindende vedtak. ACERs vedtak er formelt rettet til TSOene i Danmark, Sverige og Finland, men forutsetningsvis skal det gjennomføres i Norge via ESA og RME. Et annet lignende eksempel er ACERs avgjørelse 21/2020 (5. august 2020) om balansekapasitet. I begge saker henvises det blant annet til den nye ACER-forordningen (2019/942).

– Det er en dramatisk situasjon at EUs fjerde energimarkedspakke praktiseres i saker som involverer Statnett og RME uten at pakken er vedtatt av Stortinget og formelt innført verken i EØS-avtalen eller i Norge, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen, som er partsrepresentant i rettsaken.

Effektivt mindretallsvern

Ettersom avståelse av suverenitet bryter med utgangspunktet om nasjonal myndighet, stiller Grunnlovens § 115 altså krav om et ekstra stort flertall, tre fjerdedeler. En sentral side ved ACER-søksmålet er å ivareta dette mindretallsvernet. Saken reiser også spørsmål om hvor langt domstolene skal gå i å overprøve et stortingsvedtak.

– Skal domstolens kontroll innebære et effektivt mindretallsvern må retten ettergå anførslene på grundigste vis, uttalte advokat Brygfjeld i innledningsforedraget, og utdypet:

– Høyesteretts kjennelse, som ga Nei til EU medhold i å fremme saken, innebærer en demokratiutvidelse. De interesser som utfordrer Stortinget har et åpenbart krav på at retten, som den tredje statsmakt, går i dybden på de problemstillinger som saken reiser. Saken knytter seg til et helt grunnleggende spørsmål i vår statsskikk – avståelse av suverenitet, jfr. Grunnloven § 1 om et fritt og selvstendig rike. Prøvingen av det aktuelle vedtaket blir desto viktigere.

• Mer om ACER-søksmålet

Stort bilde i toppen: Advokat Kjell Brygfjeld, Nei til EU-leder Roy Pedersen og advokat Bent Endresen i Borgarting lagmannsrett 31. oktober 2022. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)