– Det kan bli tøffe tider for EU-landbruket

Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg arrangerer årlig et seminar om aktuelle tema angående mattrygghet, landbrukspolitikk og dyrehelse. På grunn av koronasituasjonen ble årets seminar gjennomført som et webinar, og mange fulgte med på skjermen tirsdag 27. oktober. Nå kan du se opptak av webinaret. 

Farm to Fork kan enkelt oversettes som «jord til bord», men omfatter også sjømat. Et knippe høyst kompetente innledere var invitert til å kommentere spørsmål som: Hva er Farm to Fork? Hvordan kan strategien endre europeisk landbruk, og hva slags betydning har det for Norge? Hva er reaksjonene på Farm to Fork fra bønder og forbrukere i EU? Ordstyrer for webinaret var Birte Usland, leder av Nei til EUs landbrukspolitiske utvalg.

Mer klimavennlig, men økt import

Magnar Sundfør, Norges landbruksråd i Brussel, tok for seg hovedpunktene i Farm to Fork og hvordan strategien kan endre europeisk landbruk. Sundfør påpekte at strategien må sees i sammenheng med både biodiversitetsstrategien, som ble lagt frem samtidig i mai, og EUs «European Green Deal». Farm to Fork har en rekke målsetninger, men er ikke forpliktende politikk ennå. EUs nye landbrukspolitikk skal iverksettes fra 1. januar 2023.

Sundfør oppsummerte at Farm to Fork vil gjøre landbruket bli mer klimavennlig, og at det blir mindre bruk av sprøytemidler, gjødsel og antibiotika. Det vil dessuten bli mer økologisk landbruk. På den andre siden fører tiltakene til økte kostnader i landbruket, uten at det vil komme ekstra bevilgninger fra EU. Spørsmålet er så om forbrukerne vil betale for de økte kostnadene. Sundfør påpekte at mange bønder i EU er tvilende til at det på grunn av lavt tollvern er mulig å øke prisene uten at deres avsetning går ned og importen øker.

Uavklart hva som gjelder Norge i EØS

Stein Ivar Ormsettrø, som er Norges matråd i Brussel, innledet om hva Farm to Fork vil bety for områder som mattrygghet, matmerking og dyrevelferd i Norge. Med henvisning til EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans oppsummerte han bakteppet for Farm to Fork slik: Det er nødvendig å skape en ny og bedre balanse mellom natur, matsystemer og biodiversitet. Jordbruket må endres globalt, og EU vil vise lederskap i denne endringsprosessen. 

Samtidig påpekte Ormsettrø, med henvisning til FNs landbruksorganisasjon FAO, at ikke alle bønder har muligheter til å investere i ny teknologi, og ikke alle forbrukere kan betale for bærekraftig mat dersom prisene økes for mye.

Når det gjelder betydningen for Norge så er standardene for dyrevelferd allerede gode i landbruket, med for eksempel langt lavere bruk av antibiotika enn i de flest EU-land. Det er ikke avklart hvilke deler av Farm to Fork som er innenfor eller utenfor EØS-avtalen. Farm to Fork omfatter både landbruk og sjømat. Landbruks- og fiskeripolitikk skal etter forutsetningene ligge utenfor EØS, og hvordan dette skal håndteres er nå til vurdering i departementene. 

Mat- og landbruksrådene ved EU-delegasjonen har skrevet dette notatet om at
EUs nye landbrukspolitikk og Farm to Fork-strategien er godkjent av medlemslandene.

Kan svekke matsikkerheten

Prosjektleder Hanne Eldby i AgriAnalyse, som er medforfatter av rapporten Klima, miljø og jordbruk - Hva gjør EU?, kommenterte innledningene. Hun viste til at bønder i EU har lav inntekt, under halvparten av gjennomsnittlig inntekt i andre samfunnsgrupper. De kritiske innvendingene fra jordbruket til Farm to Fork handler mye om frykt for inntektstap, at det blir mer import og at man svekker matsikkerheten. – Det kan bli tøffe tider for EU-landbruket og vanskelig å få det hele til å gå opp, uttalte Eldby.

Lennart Nilsson, som er bonde på vestkysten i Sverige og styremedlem i svenske LRF (bondelag- og samvirkeoverbygning), var også kritisk til at det skal settes en rekke nye krav samtidig som landbruksstøtten går ned. – Det er ikke rimelig å forvente mer når man vil betale mindre, mente Nilsson.

Han fortalte at LRF støtter ambisjonene om å gjøre EU klimanøytralt innen 2050, og var klar på at svenske bønder vil bidra i klimaomstillingen. Men reagerte mot EUs tilnærming: – Vi synes ikke EU-kommisjonen ser oss bønder som en mulighet, men opplever at kommisjonen ser bønder som et problem. 

Nilsson fortalte at svensk landbruk allerede er nærmere målsetningene i Farm to Fork enn landbruket i EU generelt, men at krav om rene prosentkutt vil skape problemer. For eksempel mente han at et krav om å halvere bruken av antibiotika i Sverige vil være et dyrehelseproblem, fordi bruken er så lav fra før. Han etterlyste at EU tar hensyn til disse ulikhetene mellom landene.

– Vi er bekymret for at vi som har kommet langt fra før trenger andre insitament enn slike reduksjonsmål. Vi hadde heller sett at EU brukte mer positive virkemidler. Siden EU-medlemskapet har vår egen produksjon bare gått nedover, fortalte den svenske bondelagsrepresentanten.

Last ned innledningene (pdf):

• Magnar Sundfør: Farm to Fork og hvordan kan det endre europeisk landbruk?
• Stein Ivar Ormsettrø: Hva vil Farm to Fork bety for områder som mattrygghet, matmerking og dyrevelferd i Norge?
• Hanne Eldby: Kommentar om Farm to Fork – 3 poenger
• Lennart Nilsson: Svenske bønders reaksjoner på Farm to Fork

Stort bilde i toppen: Webinaret "Farm to Fork - hva er det?" 27. oktober 2020 på Teams.