Roy Pedersen (t.v.) og advokat Kjell Brygfjeld i Oslo tingrett 3. november 2021. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

– Rettssystemet må være Grunnlovens uhilda forsvarer overfor regjering og storting

En rekke vitner har belyst ACER-saken. - I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115, påpekte Nei til EU-leder Roy Pedersen for retten.

Onsdag 3. november var vitnenes dag i ACER-saken for Oslo tingrett. Nei til EU-leder Roy Pedersen var den første som inntok vitneboksen for å avgi partsforklaring.

– Det var en stor folkebevegelse som sa nei til ACER i 2018. Jeg kan nevne Fellesforbundet og Industri Energi med støtte fra LO, et flertall av landets Arbeiderpartiordførere og partiene SP, SV, KrF og Rødt. Spørsmålet om Grunnlovens vilkår for suverenitetsavståelse var et tema i debatten, og dermed kom også kravet om å få prøvd saken også rettslig etter stortingsvedtaket, fortalte Pedersen.

Krever kvalifisert flertall

Nei til EU-lederen la videre til:

– ACER er et av EUs byrå som etablerer en ny kommandolinje på tvers av landegrenser og som bryter med demokratisk praksis der nasjonal myndighet utøves via regjering og underliggende forvaltningsorgan. I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115.

– Skal det være opp til et alminnelig flertall i Stortinget avgjøre om det er nødvendig med tilslutning fra et kvalifisert flertall for å avstå suverenitet. I så fall kunne vi klart oss uten Grunnlov og domstoler. Rettssystemet må være Grunnlovens uhilda forsvarer overfor regjering og storting, oppfordret Pedersen.

Frykter for arbeidsplassene

Flere vitner belyste sammenhengen mellom påkoblingen til EUs energiunion og høyere strømpris, og virkningene av det i Norge.

Kim Olav Johansen, som er leder av EL og IT-forbundet i Trøndelag og tillitsvalgt ved Norske Skog på Skogn, fortalte i retten:

– Dette kan få store konsekvenser for meg og mitt nærområde. Det handler om at Norge mister styringen med strømmen og økte kraftpriser. For Norske Skog utgjør kraftprisen en stor del av produksjonskostnaden. Dette betyr derfor mye for vår virksomhet.

Johansen la til at det over tid var en stor bekymring i lokalsamfunnet for framtiden til hjørnesteinsbedriften.

Kim Olav Johansen
Kim Olav Johansen vitner under ACER-saken. (Foto: Oslo tingretts sending fra rettsalen.)

Den overnasjonale kompetansen til EUs organer

Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, og Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto, redegjorde for hvordan utenlandsforbindelsene øker strømprisen i Norge, og hvordan EUs energipakke 3 og ACER setter rammene for strømflyten.   

Skonhoft påpekte at Norge nå kan eksportere omtrent 50 prosent av kraftproduksjonen: – Det er langt mer enn det som er nødvendig av kraftutveksling ut fra forsyningshensyn i Norge.

Eilertsen forklarte at bare 10 øre/kwh i økt strømpris kan gi store økte kostnader for mange virksomheter, og reise usikkerhet om hjørnesteinsbedrifter mange steder i landet.

– Prisutjevning i et felles el-marked er et av de overordnede mål for EUs energiunion. Ved hver korsvei, hver nye energipakke, utvides den overnasjonale kompetansen til EUs organer. Med EØS-avtalen og Energipakke 3 kan jeg ikke se at det er åpning for særnorske ordninger for å regulere eller begrense krafteksporten, fortalte Eilertsen.

ACER-saken pågår hele uke 44, med siste dag i retten fredag 5. november.

Stort bilde i toppen: Roy Pedersen (t.v.) og advokat Kjell Brygfjeld i Oslo tingrett 3. november 2021. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Norwegian Supreme Court to rule on ‘unconstitutional’ transfer of sovereignty 

25. sep. 2023

Transfer of authority to the EU Energy Agency ACER is at odds with the Norwegian Constitution, according to the civil action claim against the State Ministry of Foreign Affairs.

Den nye Hansaregionen

17. sep. 2023

Effektiv strømutveksling i EU-markedet er ikke det samme sett fra Stavanger og Hamburg.

Nei, NRK. Nei til EUs ACER-søksmål handler ikke om å «sabotere EØS-avtalen»

14. sep. 2023

Når NRK omsider nevner søksmålet Nei til EU har reist mot staten, velger Nyhetsmorgen å gi en forvrengt og feilaktig framstilling av hva saken dreier seg om.

Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter

11. sep. 2023

Ny rapport: Noen sammenhenger og konsekvenser av en liberalisert kraftbransje.

Acer kan stå for fall

11. sep. 2023

Uavhengig av tausheten til NRK og riksmedia er det skrevet rettshistorie i Høyesterett denne uka.

– Staten unnviker realitetene

08. sep. 2023

Fjerde dag i Høyesterett: – Skal man vurdere realitetene i konsekvensene av de beslutninger det avstås myndighet til? Selvsagt skal man det, uttalte Nei til EUs advokat i sluttreplikken for Høyesterett.

Runddans om RME

08. sep. 2023

Tredje dag i Høyesterett: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal være uavhengig av norske myndigheter og gjennomføre vedtakene som kommer fra ESA og ACER. Er RME da et norsk organ?

RME korker igjen for utbetaling av flaskehalsinntekter

07. sep. 2023

Statnett ville bruke flaskehalsinntekter til å bremse nettleieøkning. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sa nei. RME fungerer som EU-byrået ACERs forvaltningsorgan i Norge.

Når alarmen går i Høyesterett

06. sep. 2023

Hvem vet: Kanskje lå det symbolikk i at alarmen uforvarende ble utløst under rettsforhandlingene i Høyesterett onsdag.

- En historisk og rettshistorisk sak

05. sep. 2023

Første dag i Høyesterett: ACER utøver en myndighet som er mer omfattende enn det som ble lagt til grunn da Stortinget gjorde sitt ACER-vedtak. - Utviklingen i EU slår også inn i det regelverket som ble innført med tredje energimarkedspakke, påpeker Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld.

ACER-saken er i gang i Høyesterett

05. sep. 2023

Nå har Høyesterett startet sin behandling av Nei til EUs anke i ACER-saken. Følg saken direkte her.

Når én pluss én blir én

04. sep. 2023

Vil Høyesterett sette strek for Stortingets praksis med å avstå suverenitet stykkevis og delt uten å gjøre opp samlet regnskap?