Roy Pedersen (t.v.) og advokat Kjell Brygfjeld i Oslo tingrett 3. november 2021. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

– Rettssystemet må være Grunnlovens uhilda forsvarer overfor regjering og storting

En rekke vitner har belyst ACER-saken. - I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115, påpekte Nei til EU-leder Roy Pedersen for retten.

Onsdag 3. november var vitnenes dag i ACER-saken for Oslo tingrett. Nei til EU-leder Roy Pedersen var den første som inntok vitneboksen for å avgi partsforklaring.

– Det var en stor folkebevegelse som sa nei til ACER i 2018. Jeg kan nevne Fellesforbundet og Industri Energi med støtte fra LO, et flertall av landets Arbeiderpartiordførere og partiene SP, SV, KrF og Rødt. Spørsmålet om Grunnlovens vilkår for suverenitetsavståelse var et tema i debatten, og dermed kom også kravet om å få prøvd saken også rettslig etter stortingsvedtaket, fortalte Pedersen.

Krever kvalifisert flertall

Nei til EU-lederen la videre til:

– ACER er et av EUs byrå som etablerer en ny kommandolinje på tvers av landegrenser og som bryter med demokratisk praksis der nasjonal myndighet utøves via regjering og underliggende forvaltningsorgan. I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115.

– Skal det være opp til et alminnelig flertall i Stortinget avgjøre om det er nødvendig med tilslutning fra et kvalifisert flertall for å avstå suverenitet. I så fall kunne vi klart oss uten Grunnlov og domstoler. Rettssystemet må være Grunnlovens uhilda forsvarer overfor regjering og storting, oppfordret Pedersen.

Frykter for arbeidsplassene

Flere vitner belyste sammenhengen mellom påkoblingen til EUs energiunion og høyere strømpris, og virkningene av det i Norge.

Kim Olav Johansen, som er leder av EL og IT-forbundet i Trøndelag og tillitsvalgt ved Norske Skog på Skogn, fortalte i retten:

– Dette kan få store konsekvenser for meg og mitt nærområde. Det handler om at Norge mister styringen med strømmen og økte kraftpriser. For Norske Skog utgjør kraftprisen en stor del av produksjonskostnaden. Dette betyr derfor mye for vår virksomhet.

Johansen la til at det over tid var en stor bekymring i lokalsamfunnet for framtiden til hjørnesteinsbedriften.

Kim Olav Johansen
Kim Olav Johansen vitner under ACER-saken. (Foto: Oslo tingretts sending fra rettsalen.)

Den overnasjonale kompetansen til EUs organer

Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, og Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto, redegjorde for hvordan utenlandsforbindelsene øker strømprisen i Norge, og hvordan EUs energipakke 3 og ACER setter rammene for strømflyten.   

Skonhoft påpekte at Norge nå kan eksportere omtrent 50 prosent av kraftproduksjonen: – Det er langt mer enn det som er nødvendig av kraftutveksling ut fra forsyningshensyn i Norge.

Eilertsen forklarte at bare 10 øre/kwh i økt strømpris kan gi store økte kostnader for mange virksomheter, og reise usikkerhet om hjørnesteinsbedrifter mange steder i landet.

– Prisutjevning i et felles el-marked er et av de overordnede mål for EUs energiunion. Ved hver korsvei, hver nye energipakke, utvides den overnasjonale kompetansen til EUs organer. Med EØS-avtalen og Energipakke 3 kan jeg ikke se at det er åpning for særnorske ordninger for å regulere eller begrense krafteksporten, fortalte Eilertsen.

ACER-saken pågår hele uke 44, med siste dag i retten fredag 5. november.

Stort bilde i toppen: Roy Pedersen (t.v.) og advokat Kjell Brygfjeld i Oslo tingrett 3. november 2021. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Innspill til EØS-utvalget

03. feb. 2023

- EØS-avtalen har hatt betydelige konsekvenser for norsk energipolitikk, skriver Nei til EU i et innspill sendt til det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget.

Selvmotsigende fra Energikommisjonen 

01. feb. 2023

Den regjeringsoppnevnte energikommisjonen vil ha mer kraft prisgitt et EU-styrt marked. Samtidig snakker den om «et markedsbasert system under sterk statlig styring». 

Faglig formøte under Trondheimskonferansen 2023 

01. feb. 2023

Som vanlig deltok Nei til EU ved Faglig utvalg med et formøte før årets Trondheimskonferanse. Vi satte fokus på strømpriskrisa og veien ut av den. 

Kvikk og fiks

30. jan. 2023

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland har mye å lære av MacGyver.

I full spagat

24. jan. 2023

Regjeringsadvokaten kan bare vinne Acer-saken om domstolene lukker døra ut til den virkelige verden en gang for alle.

ACER-søksmålet går til kjernen i strømpriskrisen

19. jan. 2023

Regjering og storting står ikke fritt til å uthule norsk suverenitet. Grunnlovens mindretallsvern og nasjonal kontroll over strømprisen i Norge er sentrale tema i ACER-anken til Høyesterett.

Når EØS gir EU forsprang

17. jan. 2023

Hvilke partier vil ha forrang for norske tariffavtaler og norsk lovgivning i arbeidslivet vårt?

Nå er ACER-anken til Høyesterett levert

16. jan. 2023

– Vi har en forventning om å vinne frem med en avgjørelse fra Høyesterett som bidrar til at vi igjen kan få nasjonal politisk kontroll med kraften, uten det EU-styrte markedsregimet som har gitt oss en strømpriskrise, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

ACER-anken til Høyesterett gjøres klar

11. jan. 2023

Nei til EU sammen med våre advokater legger nå siste hånd på anken i ACER-søksmålet. Saken reiser store og prinsipielle rettslige problemstillinger som det er naturlig at Høyesterett vurderer.

EUs energiun​​​​​​​ion og norsk energilov

19. des. 2022

EØS kan føre til at ele​​​​​​​ktrisk strøm blir en ny norsk råvare for eksport.

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av ACER!

15. des. 2022

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

Må EØS-regler alltid gå foran?

09. des. 2022

​​​​​​​Et forslag om å endre den norske EØS-loven for å utvide handlingsrommet i EØS har blitt nedstemt av stortingsflertallet. Rødt, SV, Frp og Pasientfokus stemte for forslaget. Ap, Sp, H, V, KrF og MDG stemte mot.