Roy Pedersen (t.v.) og advokat Kjell Brygfjeld i Oslo tingrett 3. november 2021. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

– Rettssystemet må være Grunnlovens uhilda forsvarer overfor regjering og storting

En rekke vitner har belyst ACER-saken. - I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115, påpekte Nei til EU-leder Roy Pedersen for retten.

Onsdag 3. november var vitnenes dag i ACER-saken for Oslo tingrett. Nei til EU-leder Roy Pedersen var den første som inntok vitneboksen for å avgi partsforklaring.

– Det var en stor folkebevegelse som sa nei til ACER i 2018. Jeg kan nevne Fellesforbundet og Industri Energi med støtte fra LO, et flertall av landets Arbeiderpartiordførere og partiene SP, SV, KrF og Rødt. Spørsmålet om Grunnlovens vilkår for suverenitetsavståelse var et tema i debatten, og dermed kom også kravet om å få prøvd saken også rettslig etter stortingsvedtaket, fortalte Pedersen.

Krever kvalifisert flertall

Nei til EU-lederen la videre til:

– ACER er et av EUs byrå som etablerer en ny kommandolinje på tvers av landegrenser og som bryter med demokratisk praksis der nasjonal myndighet utøves via regjering og underliggende forvaltningsorgan. I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115.

– Skal det være opp til et alminnelig flertall i Stortinget avgjøre om det er nødvendig med tilslutning fra et kvalifisert flertall for å avstå suverenitet. I så fall kunne vi klart oss uten Grunnlov og domstoler. Rettssystemet må være Grunnlovens uhilda forsvarer overfor regjering og storting, oppfordret Pedersen.

Frykter for arbeidsplassene

Flere vitner belyste sammenhengen mellom påkoblingen til EUs energiunion og høyere strømpris, og virkningene av det i Norge.

Kim Olav Johansen, som er leder av EL og IT-forbundet i Trøndelag og tillitsvalgt ved Norske Skog på Skogn, fortalte i retten:

– Dette kan få store konsekvenser for meg og mitt nærområde. Det handler om at Norge mister styringen med strømmen og økte kraftpriser. For Norske Skog utgjør kraftprisen en stor del av produksjonskostnaden. Dette betyr derfor mye for vår virksomhet.

Johansen la til at det over tid var en stor bekymring i lokalsamfunnet for framtiden til hjørnesteinsbedriften.

Kim Olav Johansen
Kim Olav Johansen vitner under ACER-saken. (Foto: Oslo tingretts sending fra rettsalen.)

Den overnasjonale kompetansen til EUs organer

Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, og Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto, redegjorde for hvordan utenlandsforbindelsene øker strømprisen i Norge, og hvordan EUs energipakke 3 og ACER setter rammene for strømflyten.   

Skonhoft påpekte at Norge nå kan eksportere omtrent 50 prosent av kraftproduksjonen: – Det er langt mer enn det som er nødvendig av kraftutveksling ut fra forsyningshensyn i Norge.

Eilertsen forklarte at bare 10 øre/kwh i økt strømpris kan gi store økte kostnader for mange virksomheter, og reise usikkerhet om hjørnesteinsbedrifter mange steder i landet.

– Prisutjevning i et felles el-marked er et av de overordnede mål for EUs energiunion. Ved hver korsvei, hver nye energipakke, utvides den overnasjonale kompetansen til EUs organer. Med EØS-avtalen og Energipakke 3 kan jeg ikke se at det er åpning for særnorske ordninger for å regulere eller begrense krafteksporten, fortalte Eilertsen.

ACER-saken pågår hele uke 44, med siste dag i retten fredag 5. november.

Stort bilde i toppen: Roy Pedersen (t.v.) og advokat Kjell Brygfjeld i Oslo tingrett 3. november 2021. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.