En rekke vitner har belyst ACER-saken. - I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115, påpekte Nei til EU-leder Roy Pedersen for retten.
Onsdag 3. november var vitnenes dag i ACER-saken for Oslo tingrett. Nei til EU-leder Roy Pedersen var den første som inntok vitneboksen for å avgi partsforklaring.
– Det var en stor folkebevegelse som sa nei til ACER i 2018. Jeg kan nevne Fellesforbundet og Industri Energi med støtte fra LO, et flertall av landets Arbeiderpartiordførere og partiene SP, SV, KrF og Rødt. Spørsmålet om Grunnlovens vilkår for suverenitetsavståelse var et tema i debatten, og dermed kom også kravet om å få prøvd saken også rettslig etter stortingsvedtaket, fortalte Pedersen.
Krever kvalifisert flertall
Nei til EU-lederen la videre til:
– ACER er et av EUs byrå som etablerer en ny kommandolinje på tvers av landegrenser og som bryter med demokratisk praksis der nasjonal myndighet utøves via regjering og underliggende forvaltningsorgan. I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115.
– Skal det være opp til et alminnelig flertall i Stortinget avgjøre om det er nødvendig med tilslutning fra et kvalifisert flertall for å avstå suverenitet. I så fall kunne vi klart oss uten Grunnlov og domstoler. Rettssystemet må være Grunnlovens uhilda forsvarer overfor regjering og storting, oppfordret Pedersen.
Frykter for arbeidsplassene
Flere vitner belyste sammenhengen mellom påkoblingen til EUs energiunion og høyere strømpris, og virkningene av det i Norge.
Kim Olav Johansen, som er leder av EL og IT-forbundet i Trøndelag og tillitsvalgt ved Norske Skog på Skogn, fortalte i retten:
– Dette kan få store konsekvenser for meg og mitt nærområde. Det handler om at Norge mister styringen med strømmen og økte kraftpriser. For Norske Skog utgjør kraftprisen en stor del av produksjonskostnaden. Dette betyr derfor mye for vår virksomhet.
Johansen la til at det over tid var en stor bekymring i lokalsamfunnet for framtiden til hjørnesteinsbedriften.
Den overnasjonale kompetansen til EUs organer
Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, og Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto, redegjorde for hvordan utenlandsforbindelsene øker strømprisen i Norge, og hvordan EUs energipakke 3 og ACER setter rammene for strømflyten.
Skonhoft påpekte at Norge nå kan eksportere omtrent 50 prosent av kraftproduksjonen: – Det er langt mer enn det som er nødvendig av kraftutveksling ut fra forsyningshensyn i Norge.
Eilertsen forklarte at bare 10 øre/kwh i økt strømpris kan gi store økte kostnader for mange virksomheter, og reise usikkerhet om hjørnesteinsbedrifter mange steder i landet.
– Prisutjevning i et felles el-marked er et av de overordnede mål for EUs energiunion. Ved hver korsvei, hver nye energipakke, utvides den overnasjonale kompetansen til EUs organer. Med EØS-avtalen og Energipakke 3 kan jeg ikke se at det er åpning for særnorske ordninger for å regulere eller begrense krafteksporten, fortalte Eilertsen.
ACER-saken pågår hele uke 44, med siste dag i retten fredag 5. november.
- Anders Skonhoft: Kraftkabler, miljøet og ACER
- Roar Eilertsen: – Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion
- Følg rettssaken direkte
- Om ACER-søksmålet
Stort bilde i toppen: Roy Pedersen (t.v.) og advokat Kjell Brygfjeld i Oslo tingrett 3. november 2021. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)
