Roy Pedersen (t.v.) og advokat Kjell Brygfjeld i Oslo tingrett 3. november 2021. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

– Rettssystemet må være Grunnlovens uhilda forsvarer overfor regjering og storting

En rekke vitner har belyst ACER-saken. - I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115, påpekte Nei til EU-leder Roy Pedersen for retten.

Onsdag 3. november var vitnenes dag i ACER-saken for Oslo tingrett. Nei til EU-leder Roy Pedersen var den første som inntok vitneboksen for å avgi partsforklaring.

– Det var en stor folkebevegelse som sa nei til ACER i 2018. Jeg kan nevne Fellesforbundet og Industri Energi med støtte fra LO, et flertall av landets Arbeiderpartiordførere og partiene SP, SV, KrF og Rødt. Spørsmålet om Grunnlovens vilkår for suverenitetsavståelse var et tema i debatten, og dermed kom også kravet om å få prøvd saken også rettslig etter stortingsvedtaket, fortalte Pedersen.

Krever kvalifisert flertall

Nei til EU-lederen la videre til:

– ACER er et av EUs byrå som etablerer en ny kommandolinje på tvers av landegrenser og som bryter med demokratisk praksis der nasjonal myndighet utøves via regjering og underliggende forvaltningsorgan. I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115.

– Skal det være opp til et alminnelig flertall i Stortinget avgjøre om det er nødvendig med tilslutning fra et kvalifisert flertall for å avstå suverenitet. I så fall kunne vi klart oss uten Grunnlov og domstoler. Rettssystemet må være Grunnlovens uhilda forsvarer overfor regjering og storting, oppfordret Pedersen.

Frykter for arbeidsplassene

Flere vitner belyste sammenhengen mellom påkoblingen til EUs energiunion og høyere strømpris, og virkningene av det i Norge.

Kim Olav Johansen, som er leder av EL og IT-forbundet i Trøndelag og tillitsvalgt ved Norske Skog på Skogn, fortalte i retten:

– Dette kan få store konsekvenser for meg og mitt nærområde. Det handler om at Norge mister styringen med strømmen og økte kraftpriser. For Norske Skog utgjør kraftprisen en stor del av produksjonskostnaden. Dette betyr derfor mye for vår virksomhet.

Johansen la til at det over tid var en stor bekymring i lokalsamfunnet for framtiden til hjørnesteinsbedriften.

Kim Olav Johansen
Kim Olav Johansen vitner under ACER-saken. (Foto: Oslo tingretts sending fra rettsalen.)

Den overnasjonale kompetansen til EUs organer

Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, og Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto, redegjorde for hvordan utenlandsforbindelsene øker strømprisen i Norge, og hvordan EUs energipakke 3 og ACER setter rammene for strømflyten.   

Skonhoft påpekte at Norge nå kan eksportere omtrent 50 prosent av kraftproduksjonen: – Det er langt mer enn det som er nødvendig av kraftutveksling ut fra forsyningshensyn i Norge.

Eilertsen forklarte at bare 10 øre/kwh i økt strømpris kan gi store økte kostnader for mange virksomheter, og reise usikkerhet om hjørnesteinsbedrifter mange steder i landet.

– Prisutjevning i et felles el-marked er et av de overordnede mål for EUs energiunion. Ved hver korsvei, hver nye energipakke, utvides den overnasjonale kompetansen til EUs organer. Med EØS-avtalen og Energipakke 3 kan jeg ikke se at det er åpning for særnorske ordninger for å regulere eller begrense krafteksporten, fortalte Eilertsen.

ACER-saken pågår hele uke 44, med siste dag i retten fredag 5. november.

Stort bilde i toppen: Roy Pedersen (t.v.) og advokat Kjell Brygfjeld i Oslo tingrett 3. november 2021. (Foto: Eivind Formoe / Nei til EU.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Strømkrisa splitter EU

08. des. 2021

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?

Regjeringens velgere vil ut av ACER

07. des. 2021

Det er flere som vil ut av EUs energibyrå ACER enn at Norge skal bli værende, men det er også mange usikre. Blant regjeringens velgere er det et flertall som vil ut av ACER.

Strømsjokk på strømsjokk og verre vil det bli.

07. des. 2021

Kan det bli verre? Ja, alt tyder på det. Vi har importert europeiske strømpriser og problemer, det er vi ikke nødt til, hvis alt hadde vært «på stell», men det er ikke det.

Bare 1 av 10 mener at ACER ikke gir høyere strømpris

06. des. 2021

Vanlig folk mener at tilslutningen til EUs energibyrå ACER gir høyere strømpris. Det viser en ny meningsmåling.

Et sjokk i sakte film

06. des. 2021

Alle snakker om strømprisen. Hva gjør EUs energiunion og Acer med den?

EØS og galopperende strømpriser 

02. des. 2021

I 1990 vedtok Stortinget en ny energilov. Den trådte i kraft 1. januar 1991. Med den nye loven ble strøm ansett som en vare på lik linje med andre varer. Krafthandelen skulle styres av tilbud og etterspørsel. 

Ta tilbake politisk kontroll med strømprisene 

02. des. 2021

Nå kreves handling. Aktuelle krav er stans i krafteksporten gjennom utenlandskablene når det er lav fyllingsgrad i magasinene, makspris på strøm for industri og jordbruk samt toprissystem for husholdningene. 

Tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri er satt i spill

02. des. 2021

Bindingene til EUs energiunion og EØS setter Norge i klimaets Catch 22.

Kampen om ACER

01. des. 2021

De ekstreme strømprisene er en følge at en politikk hvor markedet bestemmer og hvor utenlandskabler bidrar til å nivellere prisdannelsen og frata norske forbrukere og norsk industri den fordelen det har vært med billig strøm i Norge.

Nei til EU anker tingrettens ACER-dom  

25. nov. 2021

Nei til EU vedtok på et ekstraordinært styremøte onsdag kveld å anke dommen fra Oslo tingrett.  

– Tingretten tar ikke innover seg konsekvensene av å avstå suverenitet på energiområdet

22. nov. 2021

– En skog er noe mer enn ett tre her og ett tre der, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen i en kommentar til dagens dom i ACER-saken.

Redusert nettleie? Det var før, det.

18. nov. 2021

Det norske underbruket av ACER godkjenner en beregningsmåte som innebærer at flaskehalsinntektene slett ikke reduserer nettleia. I stedet forsvinner inntektene i det store investeringssluket til Statnett.