Aksjonsdagens strømbudskap: Vis ryggrad og handlekraft!

Bakteppet var den kritiske situasjonen for mange bedrifter og folk flest etter halvannet år med elektrosjokk.

Samfunnsøkonom Kjell Roland fra den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen mente at Statnett må få mer overordna mandat og at det må tydeliggjøres i energiloven at strømforsyning er et statlig ansvar.

Håpløst at spotmarkedet styrer

Han mente at EU har abdisert når det gjelder å lage et fungerende kraftsystem. Det er håpløst at spotmarkedet skal styre, sa Roland, som mer enn antydet at markedsliberalismen «sitter som betong mellom øra» på folk i Brussel og andre steder. Men Roland avviste likevel at det er EU som stenger for mer nasjonal styring.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Samtidig forsvarte han Energikommisjonens hovedbudskap om å bygge ut mer kraft i ekspressfart. Han trakk linjene tilbake til de massive utbyggingene på 1950- og 1960-tallet. Tilsvarende må skje nå, ifølge Roland, bare enda mye raskere, om det skal være håp om å nå klimamålene eller bygge ny grønn industri.

Ifølge ham ble virkningene av utenlandskablene ikke vurdert av Energikommisjonen fordi det i fjor pågikk løpende prosesser i EU.

– Bruk eiermakta!

Trygve Tamburstuen, tidligere statssekretær og medlem av den alternative energikommisjonen (AEK), gikk konkret til verks.

Hans hovedbudskap var at staten, og også fylker og kommuner, må bruke sin eiermakt over kraftprodusenter og kraftressurser. Det er fullt mulig å instruere statseide Statkraft både når det gjelder betingelser for kraftlevering og hva investeringer angår, sa Tamburstuen.

Kraftbørsen Nord Pool må vi ta tilbake, enten gjennom kjøp eller ekspropriasjon, sa han. Kraftavtalene må reforhandles. En grunnrenteskatt på hundre prosent ved krafteksport kan også være en mulighet, mente Tamburstuen.

– Elektrifisering av sokkelen er like smart som å elektrifisere vindturbiner!
Trygve Tamburstuen

I likhet med flere andre innledere var også han opptatt av energiøkonomisering. Ideen om å sende mange terrawatt fra land og ut til gassplattformene hadde han derfor fint lite til overs for: – Elektrifisering av sokkelen er like smart som å elektrifisere vindturbiner!

EØS-avtalen hindrer oss ikke i å utøve eierskap

Jusprofessor Finn Arnesen ga Roland og Tamburstuen støtte i at mye handler om politisk handlekraft. EØS-avtalen er ifølge ham ikke til hinder for nasjonal styring.

Arnesen minnet om at lov om vannfallsrettigheter fastslår at ressursene tilhører allmenheten. Denne allmenheten er offentlige eiere i form av stat og kommune, valgt av oss. Vi er med andre ord eierne. EØS-avtalens art. 125 slår fast at «denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten».

– Ikke noe krav i EØS-avtalen om at strøm skal være en vare

Det er heller ikke noe krav i EØS-avtalen om at strøm skal være en vare eller omsettes på børs. En generell lav pris trenger ikke være i strid med EØS-retten, mente professoren. Men samtidig slo han fast at en struping av eksportkapasiteten med siktemål å oppnå lavere pris ikke er forenlig med avtalen.

EØS-avtalen består av en hoveddel, supplert med en rekke vedlegg etter hvert som nytt regelverk innlemmes. I disse vedleggene inngår blant annet direktivene og forordningene i tredje energimarkedspakke. Herunder krav om en kraftbørs. Kan dette regelverket anses som irrelevant eller forhandles ut av EØS-avtalen, dersom Norge skulle bestemme seg for ikke å betrakte strøm som en vare? Arnesen var mer uklar da han skulle besvare dette spørsmålet.

Han presiserte skillet mellom levering til strømbrukere og nødvendig balanse i nettet. Til det siste må vi ha børsene, sa han, uten å gå inn på hvorvidt det var spesielle problemer med balanse i nettet og kraftutveksling med Sverige før vi fikk strømbørsen på 1990-tallet.

Kapasiteten er utslagsgivende

Isak Lekve fra kunnskapssenteret De Facto påviste den opplagte sammenhengen mellom prisutviklinga før og etter de to nye kablene. Det er ikke den faktiske eksporten i seg sjøl, men eksportkapasiteten som er bestemmende for prisen. Børssystemet gjør at et høyt bud fra en tysk budgiver må matches av et norsk strømsalgselskap for å sikre levering til norske kunder.

Slik kan tyske meglere sette prisen i Norge, også uten at det blir eksportert en kilowatt.

Lekve problematiserte Energikommisjonens resept om at alt løser seg bare kraftoverskuddet blir stort nok. Han viste hvordan kraftoverskudd og pris fulgte hverandre tett hele veien fram til 2021, da det heller ikke var vesentlige prisforskjeller mellom landsdelene (prissonene). Dette tok brått slutt da de to nye kablene kom i drift.

Miljø og frivillighet

Konferansens hovedfokus var følgene av kraftpolitikken – eller fraværet av en kraftpolitikk– og følgene for folk flest og industri. Virkningene slår inn overalt, også når det gjelder natur og miljøvern, offentlig virksomhet og frivilligheten.

Tuva Mjelde Refsum, nestleder Natur og Ungdom, berømmet den pågående «parterapien» mellom industrien og miljøbevegelsen. Polarisering bringer oss ikke nærmere fornuftige løsninger, sa Refsum. Hun var opptatt av energisparing og sa at det er skummelt hvis kraftproduksjon blir viktigere enn å nå klimamål.

Natur og Ungdom har nyansert sitt syn på vindkraft, blant annet som følge av Fosen-saka. Hvor mye kraft trenger vi egentlig? Her er det mange fallgruver. Og kraftsløsing på samenes bekostning for å få til tvilsom elektrifisering hadde Refsum liten sans for. «Menneskerettsbrudd for å forsyne ei oljenæring vi vil ut fra? Det går ikke», konstaterte hun.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.

Dag Endal, styreleder i Haugerud IF, illustrerte kraftpolitikkens og strømprisens betydning for en frivillig sektor som allerede sliter. Det gjelder ikke minst i bydeler som Alna i Oslo, et område av byen preget av trangboddhet, lavinntektsfamilier og utfordringer med å bygge sosiale fellesskap.

Høye strømpriser gjør det enda vanskeligere for dem som har det vanskelig fra før. Derfor holder idrettsforeninga medlemskontingenten lav. Det kan den gjøre fordi den ikke har egne idrettsanlegg og dermed små strømkostnader. I nabobydelen Furuset er situasjonen en annen. Furuset har en egen ishall med høyt strømforbruk. Der var situasjonen akutt før kommunen tro til med støtte. Men bikker kilowattprisen tre kroner er det krise, også med kommunal hjelp, sa Endal.

Fanemarkering foran Stortinget

Konferansedeltakerne sluttet seg til de mange som hadde møtt fram foran Stortinget, blant dem en flokk med bygningsarbeidere og sporveisarbeidere som hadde fulgt eksemplet fra Raufoss og gått ut i politisk streik. T-banen sto stille i et kvarter.

Sporveiens kollektivtrafikk står for halvparten av Oslo sitt strømforbruk. Nå har ledelsen inngått en tilsynelatende gunstig fastprisavtale for deler av strømbehovet. Men den ligger på det tredobbelte av hva strømmen burde koste. Oslo Sporveisarbeiderforening er lite fornøyd med avtalen og frykter for at fortsatt høye strømkostnader kan bety kutt i kollektivtilbudet.

Konklusjonen på en vellykket og lærerik aksjonsdag er at strøm er infrastruktur som berører alt og alle. Derfor må prisen på krafta gjenspeile hva det koster å produsere det som i lovs form er definert som vår egen ressurs og eiendom.

Og løsninga? Noe så enkelt som politisk handlekraft og vilje til å ta strømmen tilbake.

Kanskje har noen elektriske signaler trengt gjennom veggene i regjeringskontorene. På nettopp denne dagen – og straks før Senterpartiets landsmøte – ble det kjent at regjeringa skrinlegger NorthConnect for godt og at Statnett reduserer kapasiteten i Englands-kabelen med en femtedel. Tilfeldig? Neppe.