Debatten om strømpris

Ved å omgå det sentrale spørsmålet unngår en å utfordre både EØS-avtalen og EUs energiunion/ACER.

Å sette ned avgifter og øke bostøtte som noen foreslår, kan være et nødvendig kortsiktig tiltak, men:

• Kraftkrevende industri betaler 0,5 øre/kWh i elavgift, den kvalifiserer neppe til bostøtte og er som alle næringsdrivende ikke momspliktig. Industrien har ingen nytte av forslagene.
• Ja, kraftkrevende industri er normalt dekket 2/3 av langsiktige kontrakter. Men investeringer vil stanse når industrien ser en langsiktig prisøkning. Blir strømprisen høy nok, vil det lønne seg å selge strøm i stedet for å produsere aluminium og silisium.
• Avgiftssenking gir voldsomme inntektstap for velferdsstaten. Elavgiften alene var 11 milliarder kroner i fjor og det ble i Debatten torsdag 23.9. opplyst at den utgjorde åtte milliarder første halvår 2021.
• Gjennomsnittlig produksjonspris for strøm er 8 øre/kWh. Norsk kraftbransje kan få betalt europeisk strømpris, men bruker verken kull eller gass og kjøper ikke ei eneste CO2-kvote. En prisøkning helt uten kostnadsøkning. Hvorfor subsidiere en bransje som har ufattelig prosentvis fortjeneste?
• Ja, 90 % av krafta er offentlig eid. Men eierskapet er slett ikke jamt fordelt mellom landets fylker og kommuner. 
• Sykdommen er høye strømpriser. Årsaken er energiloven av 1991 som gjorde strøm om fra et middel til å bygge landet til en vare på børsen. Tidligere strategi for strømutveksling er erstattet med strategi for strømeksport.

Spørsmålet som etter min mening bør være hovedtema for Debatten, er: Hva kan en norsk regjering/storting gjøre når en først har stilt seg i en slik situasjon?

Rødt har foreslått å utsette åpninga av North Sea Link. Det vil også Industriaksjonen, som i tillegg vil ha tilbake de politisk bestemte kraftkontraktene som ble avskaffet av Stortinget i 1999. Det tyngste forslaget kommer likevel fra industrilokomotivet ELKEM, det er også fremmet av fagforbundet IndustriEnergi. Forslaget går ut på å pålegge kraftprodusentene tiltak når magasinfyllinga faller under et bestemt nivå.

Kan Norge strupe eksporten over utenlandskablene?

Konkret kan vi tenke oss at tiltak måtte iverksettes når magasinfylling falt under normalen, slik det skjedde rundt sankthans i år.

Men hvilke tiltak? Det er bare to mulige tiltak i et marked: rasjonering og/eller å strupe eksporten. Det er ikke politisk mulig å innføre rasjonering uten først eller samtidig strupe strømeksporten.

Så hovedspørsmålet er: Kan Norge strupe eksporten over utenlandskablene? Og inn her kommer den vesentlige faktoren som glimrer med sitt fravær, ikke bare i Debatten men i hele NRK sin dekning. Bøygen er EØS-avtalen og spesielt tilslutningen til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER, som Stortinget vedtok i mars 2018.

Å begrense eksport av varer er forbudt i EØS. Men avtalens artikkel 112 gir en mulighet.

«1. Dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak på de vilkår og etter den fremgangsmåte som er fastsatt i artikkel 113.

2. Slike beskyttelsestiltak skal med hensyn til omfang og varighet begrenses til det som er strengt nødvendig for å rette opp situasjonen. Det skal fortrinnsvis velges tiltak som forårsaker minst mulig forstyrrelser for denne avtales funksjon.

3. Beskyttelsestiltakene skal gjelde overfor alle avtaleparter.»

Høyst sannsynlig vil både EØS-tilsynet ESA og ACER mene at høye strømpriser ikke er grunn god nok til å bruke art. 112. Men det er verdt å prøve. Spesielt siden protestene mot høye strømpriser er minst like store i mange EU-land som de er i Norge.

Hva så med tilslutningen til EUs tredje energimarkedspakke, EUs energiunion og ACER? Det er spesielt CACM-forordningen om kapasitet og flaskehalshåndtering som innsnevrer handlingsrommet. Den flytter styring av strømflyt fra Norge til region og ACER bestemmer ved uenighet. Forordningen ble vedtatt av Stortinget 14.6.2021.

Mens art. 112 har en bestemmelse som kanskje kan brukes i en situasjon der strømprisene går til himmels og truer industri og varmen i de tusen hjem, så er muligheten for å gripe inn i CACM etter forordningens artikkel 72 begrenset til force majeure, rene nødssituasjoner. Ifølge samme artikkel er det Reguleringsmyndigheten (RME) som avgjør om det faktisk er en slik nødssituasjon.

RME kan som kjent ikke instrueres av norske myndigheter, bare av ACER.

Høy strømpris er ikke forbigående. Den rammer de som har lite å rutte med og truer vår nøkkelindustri. Skal strømprisen ned, må Norge ut av EUs energiunion og EUs energibyrå ACER.

Stort bilde i toppen: Forhåndsreklame for Debatten med programleder Fredrik Solvang. Skjermbilde fra NRK. (NRK)