Forhåndsreklame for Debatten med programleder Fredrik Solvang. Skjermbilde fra NRK.

Debatten om strømpris

Debatten om de høye strømprisene har til nå handlet om å lette økonomien for norske husholdninger med lite å rutte med. Men burde en ikke først og fremst gjøre noe med selve strømprisen?

Ved å omgå det sentrale spørsmålet unngår en å utfordre både EØS-avtalen og EUs energiunion/ACER.

Å sette ned avgifter og øke bostøtte som noen foreslår, kan være et nødvendig kortsiktig tiltak, men:

  • Kraftkrevende industri betaler 0,5 øre/kWh i elavgift, den kvalifiserer neppe til bostøtte og er som alle næringsdrivende ikke momspliktig. Industrien har ingen nytte av forslagene.
  • Ja, kraftkrevende industri er normalt dekket 2/3 av langsiktige kontrakter. Men investeringer vil stanse når industrien ser en langsiktig prisøkning. Blir strømprisen høy nok, vil det lønne seg å selge strøm i stedet for å produsere aluminium og silisium.
  • Avgiftssenking gir voldsomme inntektstap for velferdsstaten. Elavgiften alene var 11 milliarder kroner i fjor og det ble i Debatten torsdag 23.9. opplyst at den utgjorde åtte milliarder første halvår 2021.
  • Gjennomsnittlig produksjonspris for strøm er 8 øre/kWh. Norsk kraftbransje kan få betalt europeisk strømpris, men bruker verken kull eller gass og kjøper ikke ei eneste CO2-kvote. En prisøkning helt uten kostnadsøkning. Hvorfor subsidiere en bransje som har ufattelig prosentvis fortjeneste?
  • Ja, 90 % av krafta er offentlig eid. Men eierskapet er slett ikke jamt fordelt mellom landets fylker og kommuner. 
  • Sykdommen er høye strømpriser. Årsaken er energiloven av 1991 som gjorde strøm om fra et middel til å bygge landet til en vare på børsen. Tidligere strategi for strømutveksling er erstattet med strategi for strømeksport.

Spørsmålet som etter min mening bør være hovedtema for Debatten, er: Hva kan en norsk regjering/storting gjøre når en først har stilt seg i en slik situasjon?

Rødt har foreslått å utsette åpninga av North Sea Link. Det vil også Industriaksjonen, som i tillegg vil ha tilbake de politisk bestemte kraftkontraktene som ble avskaffet av Stortinget i 1999. Det tyngste forslaget kommer likevel fra industrilokomotivet ELKEM, det er også fremmet av fagforbundet IndustriEnergi. Forslaget går ut på å pålegge kraftprodusentene tiltak når magasinfyllinga faller under et bestemt nivå.

Kan Norge strupe eksporten over utenlandskablene?

Konkret kan vi tenke oss at tiltak måtte iverksettes når magasinfylling falt under normalen, slik det skjedde rundt sankthans i år.

Men hvilke tiltak? Det er bare to mulige tiltak i et marked: rasjonering og/eller å strupe eksporten. Det er ikke politisk mulig å innføre rasjonering uten først eller samtidig strupe strømeksporten.

Så hovedspørsmålet er: Kan Norge strupe eksporten over utenlandskablene? Og inn her kommer den vesentlige faktoren som glimrer med sitt fravær, ikke bare i Debatten men i hele NRK sin dekning. Bøygen er EØS-avtalen og spesielt tilslutningen til EUs energiunion og EUs energibyrå ACER, som Stortinget vedtok i mars 2018.

Å begrense eksport av varer er forbudt i EØS. Men avtalens artikkel 112 gir en mulighet.

«1. Dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak på de vilkår og etter den fremgangsmåte som er fastsatt i artikkel 113.

2. Slike beskyttelsestiltak skal med hensyn til omfang og varighet begrenses til det som er strengt nødvendig for å rette opp situasjonen. Det skal fortrinnsvis velges tiltak som forårsaker minst mulig forstyrrelser for denne avtales funksjon.

3. Beskyttelsestiltakene skal gjelde overfor alle avtaleparter.»

Høyst sannsynlig vil både EØS-tilsynet ESA og ACER mene at høye strømpriser ikke er grunn god nok til å bruke art. 112. Men det er verdt å prøve. Spesielt siden protestene mot høye strømpriser er minst like store i mange EU-land som de er i Norge.

Hva så med tilslutningen til EUs tredje energimarkedspakke, EUs energiunion og ACER? Det er spesielt CACM-forordningen om kapasitet og flaskehalshåndtering som innsnevrer handlingsrommet. Den flytter styring av strømflyt fra Norge til region og ACER bestemmer ved uenighet. Forordningen ble vedtatt av Stortinget 14.6.2021.

Mens art. 112 har en bestemmelse som kanskje kan brukes i en situasjon der strømprisene går til himmels og truer industri og varmen i de tusen hjem, så er muligheten for å gripe inn i CACM etter forordningens artikkel 72 begrenset til force majeure, rene nødssituasjoner. Ifølge samme artikkel er det Reguleringsmyndigheten (RME) som avgjør om det faktisk er en slik nødssituasjon.

RME kan som kjent ikke instrueres av norske myndigheter, bare av ACER.

Høy strømpris er ikke forbigående. Den rammer de som har lite å rutte med og truer vår nøkkelindustri. Skal strømprisen ned, må Norge ut av EUs energiunion og EUs energibyrå ACER.

Stort bilde i toppen: Forhåndsreklame for Debatten med programleder Fredrik Solvang. Skjermbilde fra NRK. (NRK)

reLATERT

Se alle arrangementer

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.

Norge har flere verktøy i landbrukspolitikken utenfor EU

19. mars 2024

Bondeopprør i EU viser hvor viktig det er at Norge og landbruket holdes utenfor EU

Suverenitet på sokkelen

18. mars 2024

Ved å nøle om EUs helikopterforordning setter regjeringen ikke bare sikkerheten, men hele kontinentalsokkelen i spill.

Overleverte EØS-rapport til Stortinget 

14. mars 2024

Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Freddy André Øvstegård fra SV, mener EØS bidrar til løsarbeid, sosial dumping og et race mot bunnen. 

57 % mener EU har for mye makt i Norge

14. mars 2024

Et stort flertall mener EU har for mye makt i Norge, viser en ny meningsmåling. Bare 27 % mener EU ikke har for mye makt.

30 år med EØS i 30 punkter

13. mars 2024

Folkestyreutvalgets rapport kort fortalt.

EØS-rapporten overrakt til regjeringen 

13. mars 2024

Tirsdag 12. mars overrakte Einar Frogner Folkestyreutvalgets EØS-rapport til statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet. 

– Folkestyret er sterkt truet

12. mars 2024

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

30 år med EØS-avtalen

12. mars 2024

Et spørsmål om å ta demokratiet på alvor. Rapport fra Folkestyreutvalget

Rekordlav oppslutning om EØS

10. mars 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen, viser en ny meningsmåling. Mange er usikre.

Folkestyreutvalgets EØS-rapport lanseres 12. mars 

07. mars 2024

Folkestyreutvalgets nye rapport «30 år med EØS-avtalen» påviser konsekvenser på en rekke samfunnsområder, samt alternativer til dagens avtale.  

Sveitsiske tilstander

04. mars 2024

EU har gitt etter for Sveits. Nye forhandlinger mellom Brussel og Bern kan aktualisere debatten om alternativer til EØS.