Voksende EØS-motstand blir møtt med fiskeskrøner, frykt og fortielser.
Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre har sammen med toppene i de store næringslivsorganisasjonene blåst i fløyta for å framsnakke EØS-avtalen. Siste vri er å by fram EU i grønn brudekjole i håp om at klimabevisste beilere lar seg fortrylle.
Panikk og rettroenhet
Panikkreaksjonene ble først utløst av opprøret i folket og fagbevegelsen mot innføring av EUs tredje energimarkedspakke – bedre kjent som ACER – i fjor. Dette til tross for at den kampen ikke var rettet mot EØS-avtalen som sådan – den dreide og dreier seg om at vi skulle benytte oss av retten avtalen gir til å si nei.
Siden har advarslene mot å tukle med EØS-avtalen kommet tett som hagl. Fra statsministeren, fra næringslivstopper, fra enkelte forbundsledere i LO. Etter at mer enn en av fire velgere i kommunevalget stemte på partier som erklærer at de ønsker Norge ut av EØS, har EU- og EØS-tilhengerne lagt inn et nytt gir.
Forkynnelsen av EØS-evangeliet skal ingen få stille spørsmål ved
Forkynnelsen av EØS-evangeliet skal ingen få stille spørsmål ved. Flertallspartiene på Stortinget vil ikke høre snakk om at det finnes alternative og likeverdige handelsmuligheter. De sier blankt nei til utredning. Også tilhengere av EØS-avtalen som minner om at vetoretten er til for å brukes, risikerer å pådra seg kjetterstempel.
EØS-midlene
En vesentlig del av Norges uoffisielle EØS-kontingent kalles for EØS-midlene. Det er snakk om 3,8 milliarder kroner hvert år. Dagbladet avslørte i en større artikkelserie i 2017 at midlene ved flere anledninger har fordunstet i korrupsjon, bestikkelser og tvilsomme prosjekter.
Teksten fortsetter under bildet.
I sommer innledet Utenriksdepartementet sitt motframstøt for EØS-midlene i form av en vandreutstilling som går landet rundt. Den er dandert med solskinnshistorier om hvordan de norske avlatspengene til EU brukes i Øst- og Sør-Europa.
Utstillingen nevner ikke at Norge står helt fritt å hjelpe til med å restaurere kulturminner i Baltikum og bidra til bedre helsetilbud i Romania så mye vi bare vil – også utenfor EØS.
Brexit-frykt
Brexit-kaoset i Storbritannia har lenge vært brukt som skremsel for hva som vil skje dersom Norge tenker tanken på å si opp EØS-avtalen. Dette til tross for at utgangspunktet for våre to land er vidt forskjellig. Storbritannia er spunnet inn i EUs regelverk fra topp til tå etter 45 år i unionen. Landet har ingen alternativ avtale å falle tilbake på, slik som Norge har.
Britene skremmes med at de risikerer å gå til grunne av matmangel – på tross av at Storbritannia er tilnærmet selvforsynt når det gjelder mange viktige landbruksprodukter og er omgitt av fiskerikt hav. Lignende skremselskampanjer blir nå kjørt i Norge, rett nok i noe mer moderat og tilpasset form. Vi vil visstnok ikke få eksportert laksen vår – på tross av at tollsatsen blir nøyaktig den samme i og utenfor EØS: To prosent.
Tallmagi fra Virke
Virke har presentert en rapport som hevder at en utmelding av EØS – en «noxit» – vil koste Norge den nette sum av 48 milliarder kroner. Det er en analyse som igjen bygger på en «brexit-analyse». Rapporten opererer med hypotetiske beregninger om en nedgang i BNP på 1,3 prosent og har som meningsløs forutsetning at Norge står helt uten handelsavtaler med EU.
Virke-rapporten har som meningsløs forutsetning at Norge står helt uten handelsavtaler med EU
Verken frihandelsavtalen eller et knippe med andre avtaler mellom Norge og EU opphører selv om Norge trer ut av EØS-avtalen. I den grad det blir noen endring i handelsbalansen, går den like gjerne i norsk favør. Milliardbesparelsene ved å slippe å betale «EØS-avgift» er bare en ting. Flere potensielle eksport- og importgevinster åpner seg ved at Norge ikke trenger ta hensyn til EUs sanksjonspolitikk. Brexit åpner muligheter for at norsk bearbeidet fisk får tollfri adgang til det store britiske markedet, bilateralt eller gjennom EFTA. Så lenge Storbritannia er del av EU og EØS er denne eksporten belagt med 5,5 – 13% toll.
Kampen i og om Fellesforbundet
Om Virke og NHO har lite å bidra med som regnemestre, så er de helt ubrukelige som emissærer når EØS-evangeliet skal formidles i fagbevegelsen. Skal Fellesforbundet vendes om fra tanken om å kreve utmelding av EØS på sitt landsmøte i oktober, hjelper det lite med svovelpredikanter fra Middelthuns gate.
Fellesforbundets medlemmer og tillitsvalgte, mange av dem Ap-medlemmer, har fått nok av å vende det annet kinn til sosial dumping og underminering av tariffavtaler. Det foreløpige kompromisset i forbundsstyret er et krav om å utrede alternativer til EØS-avtalen. Hvis ikke landsmøtet insisterer på et samtidig krav om utmelding av EØS, er det imidlertid fare for at et utredningskrav drukner i den parlamentariske andedammen.
Ap motsetter seg i likhet med regjeringspartiene en utredning av mulige alternativer til dagens EØS-avtale. Dermed vil det ikke være flertall for noe sånt på Stortinget. Dersom Ap helt på tampen lar seg presse til å gå inn for å utrede alternativer likevel, så slår partiet beina under sin egen påstand om at det ikke fins alternativer til EØS.
Fellesforbundets landsmøte kan bli skjellsettende. Et utredningskompromiss uten klar melding om at fagbevegelsen ikke kan leve med dagens EØS-avtale, blir i beste fall en delseier. I verste fall kan det bli brukt til å legge EØS-debatten død i påvente av en utredning som kan ligge år fram i tid.
Det er selvsagt ingen motsetning mellom å si nei til EØS og å kreve en utredning av alternativer.
Et landsmøteforslag fra avdeling 5 formulerer det på denne måten:
«EØS-avtalen brukes i dag som en brekkstang og verktøykasse for å undergrave den norske modellen og omskape Norge til et land som skal leve av lavlønnskonkurranse. Klarer vi ikke å endre det politiske tyngdepunktet i den norske modellen, må vi si opp EØS-avtalen.
Selvfølgelig finnes det alternativer til EØS-avtalen, noe som bør utredes.»
Et vedtak om at Fellesforbundet vil ut av, eller i det minste reforhandle, EØS-avtalen er den sikreste garantien for at et krav om utredning blir tatt på alvor.
Stort bilde i toppen: Paraply mot høststorm. (CC BY joelpapalini)
