Paraply mot høststorm.

Det brygger opp til høststorm rundt EØS-avtalen

Voksende EØS-motstand blir møtt med fiskeskrøner, frykt og fortielser.

Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre har sammen med toppene i de store næringslivsorganisasjonene blåst i fløyta for å framsnakke EØS-avtalen. Siste vri er å by fram EU i grønn brudekjole i håp om at klimabevisste beilere lar seg fortrylle.

Panikk og rettroenhet 

Panikkreaksjonene ble først utløst av opprøret i folket og fagbevegelsen mot innføring av EUs tredje energimarkedspakke – bedre kjent som ACER – i fjor. Dette til tross for at den kampen ikke var rettet mot EØS-avtalen som sådan – den dreide og dreier seg om at vi skulle benytte oss av retten avtalen gir til å si nei.

Siden har advarslene mot å tukle med EØS-avtalen kommet tett som hagl. Fra statsministeren, fra næringslivstopper, fra enkelte forbundsledere i LO. Etter at mer enn en av fire velgere i kommunevalget stemte på partier som erklærer at de ønsker Norge ut av EØS, har EU- og EØS-tilhengerne lagt inn et nytt gir.

Forkynnelsen av EØS-evangeliet skal ingen få stille spørsmål ved

Forkynnelsen av EØS-evangeliet skal ingen få stille spørsmål ved. Flertallspartiene på Stortinget vil ikke høre snakk om at det finnes alternative og likeverdige handelsmuligheter. De sier blankt nei til utredning. Også tilhengere av EØS-avtalen som minner om at vetoretten er til for å brukes, risikerer å pådra seg kjetterstempel.

EØS-midlene

En vesentlig del av Norges uoffisielle EØS-kontingent kalles for EØS-midlene. Det er snakk om 3,8 milliarder kroner hvert år. Dagbladet avslørte i en større artikkelserie i 2017 at midlene ved flere anledninger har fordunstet i korrupsjon, bestikkelser og tvilsomme prosjekter.

Teksten fortsetter under bildet.

kamp-mot-krim-eøs-midlene
En av plakatene fra Utenriksdepartementets vandreutstilling. Kanskje 333 millioner kunne vært brukt til å bekjempe arbeidslivskriminalitet som følger av EØS-avtalen? Foto: Ole Langeland.

I sommer innledet Utenriksdepartementet sitt motframstøt for EØS-midlene i form av en vandreutstilling som går landet rundt. Den er dandert med solskinnshistorier om hvordan de norske avlatspengene til EU brukes i Øst- og Sør-Europa.

Utstillingen nevner ikke at Norge står helt fritt å hjelpe til med å restaurere kulturminner i Baltikum og bidra til bedre helsetilbud i Romania så mye vi bare vil – også utenfor EØS.

Brexit-frykt

Brexit-kaoset i Storbritannia har lenge vært brukt som skremsel for hva som vil skje dersom Norge tenker tanken på å si opp EØS-avtalen. Dette til tross for at utgangspunktet for våre to land er vidt forskjellig. Storbritannia er spunnet inn i EUs regelverk fra topp til tå etter 45 år i unionen. Landet har ingen alternativ avtale å falle tilbake på, slik som Norge har.

Britene skremmes med at de risikerer å gå til grunne av matmangel – på tross av at Storbritannia er tilnærmet selvforsynt når det gjelder mange viktige landbruksprodukter og er omgitt av fiskerikt hav. Lignende skremselskampanjer blir nå kjørt i Norge, rett nok i noe mer moderat og tilpasset form. Vi vil visstnok ikke få eksportert laksen vår – på tross av at tollsatsen blir nøyaktig den samme i og utenfor EØS: To prosent.

Tallmagi fra Virke

Virke har presentert en rapport som hevder at en utmelding av EØS – en «noxit» – vil koste Norge den nette sum av 48 milliarder kroner. Det er en analyse som igjen bygger på en «brexit-analyse». Rapporten opererer med hypotetiske beregninger om en nedgang i BNP på 1,3 prosent og har som meningsløs forutsetning at Norge står helt uten handelsavtaler med EU.

Virke-rapporten har som meningsløs forutsetning at Norge står helt uten handelsavtaler med EU

Verken frihandelsavtalen eller et knippe med andre avtaler mellom Norge og EU opphører selv om Norge trer ut av EØS-avtalen. I den grad det blir noen endring i handelsbalansen, går den like gjerne i norsk favør. Milliardbesparelsene ved å slippe å betale «EØS-avgift» er bare en ting. Flere potensielle eksport- og importgevinster åpner seg ved at Norge ikke trenger ta hensyn til EUs sanksjonspolitikk. Brexit åpner muligheter for at norsk bearbeidet fisk får tollfri adgang til det store britiske markedet, bilateralt eller gjennom EFTA. Så lenge Storbritannia er del av EU og EØS er denne eksporten belagt med 5,5 – 13% toll. 

Kampen i og om Fellesforbundet

Om Virke og NHO har lite å bidra med som regnemestre, så er de helt ubrukelige som emissærer når EØS-evangeliet skal formidles i fagbevegelsen. Skal Fellesforbundet vendes om fra tanken om å kreve utmelding av EØS på sitt landsmøte i oktober, hjelper det lite med svovelpredikanter fra Middelthuns gate.

Fellesforbundets medlemmer og tillitsvalgte, mange av dem Ap-medlemmer, har fått nok av å vende det annet kinn til sosial dumping og underminering av tariffavtaler. Det foreløpige kompromisset i forbundsstyret er et krav om å utrede alternativer til EØS-avtalen. Hvis ikke landsmøtet insisterer på et samtidig krav om utmelding av EØS, er det imidlertid fare for at et utredningskrav drukner i den parlamentariske andedammen.

Ap motsetter seg i likhet med regjeringspartiene en utredning av mulige alternativer til dagens EØS-avtale. Dermed vil det ikke være flertall for noe sånt på Stortinget. Dersom Ap helt på tampen lar seg presse til å gå inn for å utrede alternativer likevel, så slår partiet beina under sin egen påstand om at det ikke fins alternativer til EØS.

Fellesforbundets landsmøte kan bli skjellsettende. Et utredningskompromiss uten klar melding om at fagbevegelsen ikke kan leve med dagens EØS-avtale, blir i beste fall en delseier. I verste fall kan det bli brukt til å legge EØS-debatten død i påvente av en utredning som kan ligge år fram i tid.

Det er selvsagt ingen motsetning mellom å si nei til EØS og å kreve en utredning av alternativer.

Et landsmøteforslag fra avdeling 5 formulerer det på denne måten:

«EØS-avtalen brukes i dag som en brekkstang og verktøykasse for å undergrave den norske modellen og omskape Norge til et land som skal leve av lavlønnskonkurranse. Klarer vi ikke å endre det politiske tyngdepunktet i den norske modellen, må vi si opp EØS-avtalen.
Selvfølgelig finnes det alternativer til EØS-avtalen, noe som bør utredes.»

Et vedtak om at Fellesforbundet vil ut av, eller i det minste reforhandle, EØS-avtalen er den sikreste garantien for at et krav om utredning blir tatt på alvor.

Stort bilde i toppen: Paraply mot høststorm. (CC BY joelpapalini)

reLATERT

Se alle arrangementer

Siste sjanse for å stoppe ACER. Gi ditt bidrag!

11. feb. 2020

– Vi gir oss ikke! Lagmannsretten, bak meg her, skal snart avgjøre anken vår. Din støtte vil gjøre det mulig for Nei til EU å føre ACER-saken videre, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Unødvendig utskilling av offentlige tjenester

11. feb. 2020

Oslo Economics har levert sin andre rapport om Hjelmengutvalget. Forslaget er at offentlige virksomheter med omsetning over 12 millioner kroner skal skilles ut som bedrifter.

ACER-søksmålet: EØS-avtalen har skapt en ny situasjon i norsk rett

04. feb. 2020

Nei til EU mener at EØS-avtalen har skapt en ny rettslig situasjon i Norge, og forholdet til Grunnloven kan ikke håndteres internt i forvaltningen uten adgang til rettslig prøving. Nå skal lagmannsretten ta stilling til om ACER-søksmålet kan fremmes eller ikke.

Trondheimskonferansen utfordrer EØS-avtalen

04. feb. 2020

Med godt over 600 tillitsvalgte samlet til felles ordskifte er Trondheimskonferansen ei kraft å regne med i fagbevegelsen.

Nye ACER-forordninger

03. feb. 2020

De sa at ACER bare hadde myndighet på tekniske spørsmål. Men det hender at "tekniske spørsmål" har stor betydning for samfunnet.

Vett 1-2020: Handel med sjømat

03. feb. 2020

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, blir forsøkt gjort til et hovedargument for å beholde avtalen.

– Brexit er en seier for demokratiet

31. jan. 2020

Storbritannia forlater EU fredag 31. januar. Det er en historisk hendelse at et land melder seg ut av EU, og det er ekstra utfordrende for EU at det er en av stormaktene i Europa som går ut.

EØS og sosial dumping på Trondheimskonferansen 2020

31. jan. 2020

Nei til EU deltar på Trondheimskonferansen 2020 med eget førseminar og sterkt i programmet. – Sosial dumping og et uryddig arbeidsliv stadig gjør at flere blir kritiske til EØS-avtalen, sa generalsekretær Thomas Haug i åpningen av seminaret.

– Respektér lokaldemokratiet, krever islandsk og norsk nei-bevegelse

24. jan. 2020

Heimssyn og Nei til EU forlanger at den islandske og norske regjering straks trekker tilbake sin henstilling til EU om å innskjerpe en meldeplikt som vil vingeklippe det lokale sjølstyret.

Oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU

21. jan. 2020

Nordland Nei til EU har siste året drevet og reorganisert lokallagene i fylket, og nå er det oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU som formelt skal skje på et møte den 26. februar.

ACER-søksmålet: Meningsløst å måtte vente til store skader for samfunnet er skjedd

21. jan. 2020

Borgarting lagmannsrett skal nå vurdere ACER-søksmålet. Nei til EU viser til flere sammenlignbare søksmål som har blitt fremmet for domstolene. ACER-saken er høyst aktuell og med stor samfunnsmessig betydning. Lagmannsretten må omgjøre tingrettens avvisning av søksmålet.

Meldeplikt til EU? Nei takk, sier ordførere fra Island og Norge

20. jan. 2020

Norske og islandske ordførere og kommuneforvaltere ber regjeringene snu.