Svein Roald Hansen er leder for EFTAs parlamentarikerdelegasjon. Her fra møte februar februar 2020. Foto: EFTA-sekretariatet.

EFTA-parlamentarikere kritiserer EU og vil styrke EFTA

EU-kommisjonen får skarp kritikk av EFTA-parlamentarikerne fordi EU på vårparten ila eksportforbud på smittevernutstyr til EFTA-statene.

Som vi husker, ble mengder av smittevernustyr stående på svensk side av grensa da pandemien var på sitt mest alvorlige i Norge. Sveits opplevde blokade fra Tyskland og Frankrike. Bakgrunnen var at EU stengte Norge, Island og Sveits ute fra sitt indre marked, i strid med gjeldende avtaler. 

– Kunne satt våre innbyggere i fare

«Denne situasjonen kunne i ytterste fall ha satt helsa til våre innbyggere og vår evne til å håndtere den rådende helsekrisa i fare», skriver EFTA-delegasjonens leder Svein Roald Hansen i et brev rettet til handelsministrene i de fire EFTA-statene. Brevet fortsetter med å takke EFTA-ministrene for at de la press på EU og fikk til en løsning. 

Løsningen kom ved at EU vedtok særlige retningslinjer for å unnta alle EFTA-statene fra kravet om særskilt eksporttillatelse. Vedtaket omfattet Sveits på lik linje med de tre andre EFTA-partnerne. Det er overhodet ingen referanser til EØS-avtalen i retningslinjene.

EFTAs parlamentarikerkomité er et rådgivende organ til EFTAs ministerråd, som består av EFTA-landenes handelsministre. 16 av komitemedlemmene kommer fra det norske Stortinget. Det norske Stortinget har formannskapet i 2020. Svein Roald Hansen (Ap) er komiteformann siden 2017. Han er også tidligere leder av Europabevegelsen i Norge (2003–2009). 

Renessanse for EFTA?

Flertallet blant EFTA-parlamentarikerne er overveiende positivt stemt overfor EU og EØS, det gjelder ikke minst komiteleder Hansen. Han, og sikkert flere med ham, mener at EU er svaret på de fleste problemer og vil knytte EFTA tettest mulig opp mot EU. Imidlertid virker det som om de illevarslende erfaringene fra en tidlig fase i koronapandemien har åpnet EFTA-parlamentarikernes øyne for EFTAs egenverdi som samarbeidsorgan og frihandelsforbund.

Parlamentarikerne mener at Covid-19-krisa har demonstrert at EFTA-statene kunne samarbeide enda tettere om å ivareta sine interesser overfor EU og i sine handelsforbindelser med tredjeland. På denne måten kunne EFTA utvikles til mer enn et frihandelsforbund, mer som «et forum der de fire EFTA-statene blir enige om strategiske valg og samordner seg» overfor våre europeiske og internasjonale partnere, skriver de. 

Utspillet kommer samtidig som frihandelsforbundet markerer sitt 60-årsjubileum. Norge har vært EFTA-medlem helt siden starten i 1960.

Stort bilde i toppen: Svein Roald Hansen er leder for EFTAs parlamentarikerdelegasjon. Her fra møte februar februar 2020. Foto: EFTA-sekretariatet. (EFTA Secretariat)

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Grønnvask og pandemi setter fart på monopolenes Europa

14. aug. 2020

Med koronakrisa som ekstra drivkraft, forbereder EU seg på å omdefinere statsstøttereglene og antitrust-bestemmelsene. Et Europa underlagt et fåtall monopolselskaper rykker nærmere.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Gi urfolk plass ved forhandlingsbordet

09. aug. 2020

9. august er verdens urbefolkningsdag, en av dagene FN bruker til å sette fokus på saker verdenssamfunnet må endre til det bedre.