Svein Roald Hansen er leder for EFTAs parlamentarikerdelegasjon. Her fra møte februar februar 2020. Foto: EFTA-sekretariatet.

EFTA-parlamentarikere kritiserer EU og vil styrke EFTA

EU-kommisjonen får skarp kritikk av EFTA-parlamentarikerne fordi EU på vårparten ila eksportforbud på smittevernutstyr til EFTA-statene.

Som vi husker, ble mengder av smittevernustyr stående på svensk side av grensa da pandemien var på sitt mest alvorlige i Norge. Sveits opplevde blokade fra Tyskland og Frankrike. Bakgrunnen var at EU stengte Norge, Island og Sveits ute fra sitt indre marked, i strid med gjeldende avtaler. 

– Kunne satt våre innbyggere i fare

«Denne situasjonen kunne i ytterste fall ha satt helsa til våre innbyggere og vår evne til å håndtere den rådende helsekrisa i fare», skriver EFTA-delegasjonens leder Svein Roald Hansen i et brev rettet til handelsministrene i de fire EFTA-statene. Brevet fortsetter med å takke EFTA-ministrene for at de la press på EU og fikk til en løsning. 

Løsningen kom ved at EU vedtok særlige retningslinjer for å unnta alle EFTA-statene fra kravet om særskilt eksporttillatelse. Vedtaket omfattet Sveits på lik linje med de tre andre EFTA-partnerne. Det er overhodet ingen referanser til EØS-avtalen i retningslinjene.

EFTAs parlamentarikerkomité er et rådgivende organ til EFTAs ministerråd, som består av EFTA-landenes handelsministre. 16 av komitemedlemmene kommer fra det norske Stortinget. Det norske Stortinget har formannskapet i 2020. Svein Roald Hansen (Ap) er komiteformann siden 2017. Han er også tidligere leder av Europabevegelsen i Norge (2003–2009). 

Renessanse for EFTA?

Flertallet blant EFTA-parlamentarikerne er overveiende positivt stemt overfor EU og EØS, det gjelder ikke minst komiteleder Hansen. Han, og sikkert flere med ham, mener at EU er svaret på de fleste problemer og vil knytte EFTA tettest mulig opp mot EU. Imidlertid virker det som om de illevarslende erfaringene fra en tidlig fase i koronapandemien har åpnet EFTA-parlamentarikernes øyne for EFTAs egenverdi som samarbeidsorgan og frihandelsforbund.

Parlamentarikerne mener at Covid-19-krisa har demonstrert at EFTA-statene kunne samarbeide enda tettere om å ivareta sine interesser overfor EU og i sine handelsforbindelser med tredjeland. På denne måten kunne EFTA utvikles til mer enn et frihandelsforbund, mer som «et forum der de fire EFTA-statene blir enige om strategiske valg og samordner seg» overfor våre europeiske og internasjonale partnere, skriver de. 

Utspillet kommer samtidig som frihandelsforbundet markerer sitt 60-årsjubileum. Norge har vært EFTA-medlem helt siden starten i 1960.

Stort bilde i toppen: Svein Roald Hansen er leder for EFTAs parlamentarikerdelegasjon. Her fra møte februar februar 2020. Foto: EFTA-sekretariatet. (EFTA Secretariat)

reLATERT

Se alle arrangementer

Høyesterett legger fram ACER-kjennelse

27. feb. 2021

Følg framleggelsen av Høyesteretts kjennelse i ACER-saken mandag 1. mars kl 9:00.

Brexit viser at en frihandelsavtale er mulig 

24. feb. 2021

Brexit aktualiserer kravet om en offentlig utredning av en frihandelsavtale mellom Norge og EU, skriver Roy Pedersen i lederartikkelen i Standpunkt.

Kraftprisene kan koste husholdningene dyrt

15. feb. 2021

Norsk vannkraft ble bygget ut av fellesskapet med to formål. Det ene var å sikre billig stabil kraft – for å gi landet konkurransekraft til å utvikle norske arbeidsplasser. Det andre var å sikre strøm til norske husholdninger.

Meningsmåling om EØS

15. feb. 2021

Sentios meningsmåling for februar viser en tilbakegang for de som støtter en frihandelsavtale framfor EØS.

EØS-AVTALEN BETYR SOSIAL DUMPING

02. feb. 2021

Nordland Nei til EU er en tverrpolitisk organisasjon som har medlemmer fra mange parti, både fra regjeringspartiene og opposisjonen. Det som forener oss er kampen for å forsvare folkets nei i folkeavstemningene i 1972 og 1994.

- Stortinget kan ikke vedta EUs fjerde jernbanepakke med alminnelig flertall

26. jan. 2021

Høyesterett har fått spørsmål fra Stortinget om EUs fjerde jernbanepakke kan vedtas med alminnelig flertall, slik regjeringen har foreslått, i forhold til Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Nei til EU har nå sendt innlegg til Høyesterett om spørsmålet.

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.