
Aktiv europapolitikk
Espen Barth Eide vil ha mer glidemiddel i EØS. Han burde heller finne frem kyskhetsbeltet.

Foredraget torsdag kveld var et åpent møte på Islands universitet i Reykjavik, arrangert av Nei til EUs søsterorganisasjon Heimssyn og organisasjonen Frjalst land. Sistnevnte arbeider for en folkeavstemning om EØS i Island.
Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU, fortalte om den norske EØS-debatten og hvorfor Nei til EU ønsker å ta Norge ut av EØS. Han orienterte også om Nei til EUs ACER-søksmål og hvordan EUs kommende fjerde energipakke forsterker argumentene for å si nei til den tredje energipakken, som islandske myndigheter fortsatt har til behandling.
Foruten ACER-saken, var det stor interesse for hva som er Nei til EUs alternativ til EØS og hvordan vilkårene for handel vil være uten EØS. Det var omlag 50 tilhørere på møtet, som arrangørene var godt fornøyd med.
- Det er sterkt engasjement i ACER-saken, men ellers har det ikke vært så stor bevissthet om virkningene av EØS-avtalen i Island. Erfaringer fra Norge og Nei til EUs arbeid med EØS-avtalen er derfor både nytt og meget interessant for mange, sier Fridrik Danielsson i Frjalst land.
I forbindelse med møtet, ble Harper intervjuet på Islands radio (RUV) i aktualitetsprogrammet Spegillinn. Han er også intervjuet av Radio Saga (denne samtalen er på både norsk og islandsk). Det er dessuten en reportasje om foredraget i nettavisen Viljinn, og arrangørene har publisert en nettsak om voksende EØS-motstand.
Toppbilde: Morten Harper med button for den islandske kampanjen mot ACER: Orkan okkar, «vår energi».

Espen Barth Eide vil ha mer glidemiddel i EØS. Han burde heller finne frem kyskhetsbeltet.

EU-kommisjonen vil ha slutt på nasjonale krav når EU-regelverk gjennomføres, har ingen løsning på de høye energiprisene som knekker europeisk industri og inviterer Canada som assosiert medlem uten å ha klarert dette med EUs medlemsland. Her er hovedpunktene i «State of the Union»-talen til Ursula von der Leyen.

Innføring av EUs fornybardirektiv krevde ikke regelendringer for omstridt tidsfrist for konsesjonsbehandling, sa regjeringen. Nå vil den likevel fastsette krav om to års frist for både kraft- og nettutbygging.