EØS-avtalen i ord og handling

Vi er enige i at EØS-avtalen er klart å foretrekke fremfor EU-medlemskap. Den gir også et visst vern mot EU-tilpasning i form av vetoretten. Denne muligheten til å si nei til nye direktiver og forordninger har stortingsflertallet forspilt nesten sammenhengende i 25 år. Dermed blir vi også stadig mer integrert i et EU-system KrF ikke vil at Norge skal være del
av.

Så seint som i januar i år sa Bondevik at Norge kunne ha vært modigere til å bruke reservasjonsretten. Tidligere partileder Knut Arild Hareide har sagt at hyppigere bruk av vetoretten ville styrke avtalens legitimitet.

Nye direktiver gir EU-byråer utvidet makt og myndighet. Norske forvaltningsorganer er i ferd med å bli fjernstyrt av slike byråer, delvis ved en omgåelse av to-pilarstrukturen som er selve fundamentet for EØS. Dette har skjedd allerede på områder som finans (Finanstilsynet) og energi (RME i NVE). Jernbanen står nå for tur.

Slaget om en jernbane under fortsatt nasjonal kontroll er ennå ikke avgjort. Her kan KrF bruke EØS-avtalen til å redde oss fra EU ved å sette foten ned for EUs fjerde jernbanepakke, en «pakke» som setter Stortinget på perrongen og lar et EU-byrå være øverste sikkerhets- og
markedsmyndighet.

– Det burde opprøre KrF at regjeringen foreslår å sjalte ut EFTA-pilaren i EØS

For KrF bør det være særlig opprørende at samferdselsministeren fra Frp faktisk foreslår helt å sjalte ut «vår» EFTA-pilar i EØS-avtalen, slik at underleggelsen for EUs jernbanebyrå skjer uten en gang å gå veien om EØS-organet ESA.

KrF kan gjennom handling styrke legitimiteten til EØS-avtalen partiet ønsker å forsvare.

Dette svarinnlegget sto på trykk i VG 8. juni 2019.

Kathrine Kleveland har vært stortingskandidat for Senterpartiet, Olaf Gjedrem er tidligere stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti.

Faksimile øverst: Innlegget fra Ropstad og Bondevik i VG 30. mai 2019.