EU-landbruket: – Fortsatt fokus på marked og eksport

– EUs landbrukspolitikk er stort sett på samme vei som før, fortalte Norges landbruksråd i Brussel, Kjetil Tysdal, på Nei til EUs landbruksseminar torsdag. Bondelagets nestleder Bjørn Gimming beskrev den økte importen fra EU som «dramatisk» for landbruket.

Et femtitalls personer deltok da landbrukspolitisk utvalg i Nei til EU på torsdag arrangerte seminar i Oslo, med overskriften: «EUs landbrukspolitikk – hvor er den på vei?».

Kjetil Tysdal, norsk landbruksråd i Brussel, ga en innføring i EUs felles landbrukspolitikk (CAP) og hvordan den tar form i neste periode fra 2021 (last ned foredraget). – Dette er evolusjon og ikke revolusjon, det er mye som vil være likt. Det er fortsatt fokus på marked, eksport og konkurransekraft, fortalte Tysdal. Han påpekte videre at det ligger an til større fleksibilitet for medlemslandene og økt fokus på miljø og klima.

Utfordrende handelsavtaler

Hildegunn Gjengedal, seniorrådgiver i Bondelaget, innledet om status og utfordringer for landbruket i EU. Det ligger an til en reduksjon i finanseringen for EU-landbruket på 5 prosent. En akutt utfordring nå er virkningene av tørken i nordlige og østlige deler av EU. – Det er få tiltak på EU-nivå, og EU har ingen avlingsskadeordning, fortalte Gjengedal.

Hun påpekte videre at nye handelsavtaler som er i kjømda med Mercosur, New Zealand, Australia og et eventuelt TTIP light med USA er utfordrende for EU-landenes landbruk. På hjemmebane er dessuten afrikansk svinepest blitt et betydelig problem. 

Møteleder og leder for landbrukspolitisk utvalg, Brita Skallerud, trakk frem rekruttering som en utfordring:

– Jeg våger å påstå at rekrutteringen tross alt er bedre til landbruket i Norge. Vi kan jo spørre oss hvorfor de ikke har bedre rekruttering til det såkalt konkurranserettede landbruket i EU.

LandbrukseminarOlaf
Nei til EUs nestleder Olaf Gjedrem var blant deltagerne på landbruksseminaret (foto: Eivind Formoe).

Felles forståelse i EFTA

EFTA, som består av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits, er en betydelig handelsblokk og i sum en av EUs aller største handelspartnere. De fleste handelsavtalene Norge har er forhandlet frem gjennom EFTA. Eivind Skjulestad, seniorrådgiver i Landbruks- og matdepartementet, påpekte i sin innledning at noe av det som holder EFTA samlet er en nokså lik forståelse av at landbruk er sensitivt og at landene har offensive interesser på industri. Det er relativt lite handel internt i EFTA med landbruksvarer.

Skjulestad minnet også om at forhandlinger i EFTA-regi skjer bilateralt når det gjelder basis landbruksvarer, det vil si at hvert av landene fører sine forhandlinger på dette området. Dermed blir det en skreddersydd løsning for hvert enkelt EFTA-land.

– Det kan selvsagt være et press mellom EFTA-landene i prosessen for å få til en løsning, men til syvende og sist så er det hvert enkelt land som avgjør, fortale Skjulestad.

LandbrukseminarGimming
Bondelagets nestleder Bjørn Gimming mener den økte matimporten fra EU er dramatisk (foto: Eivind Formoe).

Dramatisk importøkning

Seminaret ble avrundet av et panel, med leder av Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Senterpartiet), og Bondelagets nestleder Bjørn Gimming. Representanter fra Høyre, Venstre og Frp var invitert, men ingen politikere fant anledning til å fremme regjeringens politikk.

Gimming beskrev den økte importen fra EU som «dramatisk» for landbruket. Gjennom EØS-avtalens artikkel 19 har de tollfrie kvotene mellom EU og Norge økt steg for steg. Importen har økt kraftig av kjøtt, ost og bearbeidede produkter. For eksempel har importen av bakevarer økt 58 prosent siden 2005.

– Når så mye av forbruket blir basert på import, gjør man seg selv mer og mer sårbar. Jeg har heller ingen tro på en stor eksportstrategi for norsk landbruk, den båten bærer ikke, fastslo Gimming.

Pollestad understreket viktigheten av at norske myndigheter må ha mot til å si nei når EU krever økte kvoter.

            – Vi ser at også uavhengig av de tollfrie kvotene så øker importen, kvotene forsterker en utvikling vi ikke ønsker, fortalte Pollestad. Han mente at de som prøver å sette landbruk og fisk opp mot hverandre tar feil, tvert imot har næringene i et større perspektiv felles interesser:

– Det er grenser for hvor mange måltider vi fem millioner i Norge kan spise. Men det er nesten ikke grenser for hvor mange måltider vi kan eksportere. Derfor vil EU kreve tilgang til våre fiskeressurser som gjenytelse for at vi selger fisk. For begge næringene er det avgjørende at norske myndigheter står opp mot EUs krav.

LandbrukseminarPollestad
Leder av Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Sp), mener både landbruket og fiskerinæringen er tjent med at Norge avviser økte EU-kvoter (foto: Eivind Formoe).

Hovedbildet øverst: Olaf Gjedrem, Brita Skallerud, Kjetil Tysdal, Hildegunn Gjengedal og Eivind Skjulestad (foto: Morten Harper). 

reLATERT

Se alle arrangementer

Vi må få kontroll på krafta

30. aug. 2025

Stem på parti som har de samme måla som vi har, når det gjelder å få kontroll på krafta, oppfordrer Ståle Knoff Johansen.

Nord-Trøndelag kan bli nei til EU bastion

30. aug. 2025

Din stemme avgjør: Alle som er inne på Stortinget, basert på meningsmålinga i mai, ville stemt nei i en folkeavstemning om EU-medlemskap.

Her er svarene fra Troms-kandidatene

29. aug. 2025

Finn din neste stortingsrepresentant fra Troms her!

Stem på ein neikandidat i Troms!

29. aug. 2025

Før valget vil Troms Nei til EU informere om kva partia og kandidatane står for i EU-spørsmålet.

EU, matsikkerhet og matforsyning

29. aug. 2025

Landbruk er den viktigste kilden til matproduksjon og FN oppfordrer hvert enkelt land til å tenke matvaresikkerhet og selvforsyning ved å øke produksjonen basert på de enkelte lands naturgitte forutsetninger.

Fornybardirektivet undergraver målene i Naturavtalen

29. aug. 2025

Det finnes mange måter å få til en reell grønn omstilling – det klarer vi best om vi står utenfor EUs energiunion.

Jernbanekaos i Vestfold – hvorfor det, egentlig?

28. aug. 2025

Bakom synger EØS-avtalen, som skal fremme konkurranse for enhver pris, og som mener statlig drift og samordning er en uting.

EØS-avtalen: Nødvendig for norsk handel? 

28. aug. 2025

Det er velkjent og naturlig at mye av norsk eksport går til EU og EØS, selv om andelen er lavere enn for bare noen år siden. Storbritannia er utenfor EU og en av Norges største handelspartnere. 

– Ta kontroll over krafta!

26. aug. 2025

– Nei til EU krever at Stortinget sier nei og legger ned veto mot EUs energipakke 4, sier Heidi Larsen, nestleder i Nei til EU.

Hva skal du stemme?

22. aug. 2025

Det du bør vite om toll

22. aug. 2025

Storbritannia har inngått en bedre handelsavtale med USA enn det EU har fått. Kan EU innføre toll mot Norge?

Er det ikke bare for SV og Rødt å si det samme som Vedum?

22. aug. 2025

Det enkleste er at SV og Rødt ikke inngår budsjettsamarbeid uten at Ap garanterer at det ikke innføres nye energidirektiv, spesielt EUs fjerde energipakke.