EU-landbruket: – Fortsatt fokus på marked og eksport

– EUs landbrukspolitikk er stort sett på samme vei som før, fortalte Norges landbruksråd i Brussel, Kjetil Tysdal, på Nei til EUs landbruksseminar torsdag. Bondelagets nestleder Bjørn Gimming beskrev den økte importen fra EU som «dramatisk» for landbruket.

Et femtitalls personer deltok da landbrukspolitisk utvalg i Nei til EU på torsdag arrangerte seminar i Oslo, med overskriften: «EUs landbrukspolitikk – hvor er den på vei?».

Kjetil Tysdal, norsk landbruksråd i Brussel, ga en innføring i EUs felles landbrukspolitikk (CAP) og hvordan den tar form i neste periode fra 2021 (last ned foredraget). – Dette er evolusjon og ikke revolusjon, det er mye som vil være likt. Det er fortsatt fokus på marked, eksport og konkurransekraft, fortalte Tysdal. Han påpekte videre at det ligger an til større fleksibilitet for medlemslandene og økt fokus på miljø og klima.

Utfordrende handelsavtaler

Hildegunn Gjengedal, seniorrådgiver i Bondelaget, innledet om status og utfordringer for landbruket i EU. Det ligger an til en reduksjon i finanseringen for EU-landbruket på 5 prosent. En akutt utfordring nå er virkningene av tørken i nordlige og østlige deler av EU. – Det er få tiltak på EU-nivå, og EU har ingen avlingsskadeordning, fortalte Gjengedal.

Hun påpekte videre at nye handelsavtaler som er i kjømda med Mercosur, New Zealand, Australia og et eventuelt TTIP light med USA er utfordrende for EU-landenes landbruk. På hjemmebane er dessuten afrikansk svinepest blitt et betydelig problem. 

Møteleder og leder for landbrukspolitisk utvalg, Brita Skallerud, trakk frem rekruttering som en utfordring:

– Jeg våger å påstå at rekrutteringen tross alt er bedre til landbruket i Norge. Vi kan jo spørre oss hvorfor de ikke har bedre rekruttering til det såkalt konkurranserettede landbruket i EU.

LandbrukseminarOlaf
Nei til EUs nestleder Olaf Gjedrem var blant deltagerne på landbruksseminaret (foto: Eivind Formoe).

Felles forståelse i EFTA

EFTA, som består av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits, er en betydelig handelsblokk og i sum en av EUs aller største handelspartnere. De fleste handelsavtalene Norge har er forhandlet frem gjennom EFTA. Eivind Skjulestad, seniorrådgiver i Landbruks- og matdepartementet, påpekte i sin innledning at noe av det som holder EFTA samlet er en nokså lik forståelse av at landbruk er sensitivt og at landene har offensive interesser på industri. Det er relativt lite handel internt i EFTA med landbruksvarer.

Skjulestad minnet også om at forhandlinger i EFTA-regi skjer bilateralt når det gjelder basis landbruksvarer, det vil si at hvert av landene fører sine forhandlinger på dette området. Dermed blir det en skreddersydd løsning for hvert enkelt EFTA-land.

– Det kan selvsagt være et press mellom EFTA-landene i prosessen for å få til en løsning, men til syvende og sist så er det hvert enkelt land som avgjør, fortale Skjulestad.

LandbrukseminarGimming
Bondelagets nestleder Bjørn Gimming mener den økte matimporten fra EU er dramatisk (foto: Eivind Formoe).

Dramatisk importøkning

Seminaret ble avrundet av et panel, med leder av Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Senterpartiet), og Bondelagets nestleder Bjørn Gimming. Representanter fra Høyre, Venstre og Frp var invitert, men ingen politikere fant anledning til å fremme regjeringens politikk.

Gimming beskrev den økte importen fra EU som «dramatisk» for landbruket. Gjennom EØS-avtalens artikkel 19 har de tollfrie kvotene mellom EU og Norge økt steg for steg. Importen har økt kraftig av kjøtt, ost og bearbeidede produkter. For eksempel har importen av bakevarer økt 58 prosent siden 2005.

– Når så mye av forbruket blir basert på import, gjør man seg selv mer og mer sårbar. Jeg har heller ingen tro på en stor eksportstrategi for norsk landbruk, den båten bærer ikke, fastslo Gimming.

Pollestad understreket viktigheten av at norske myndigheter må ha mot til å si nei når EU krever økte kvoter.

            – Vi ser at også uavhengig av de tollfrie kvotene så øker importen, kvotene forsterker en utvikling vi ikke ønsker, fortalte Pollestad. Han mente at de som prøver å sette landbruk og fisk opp mot hverandre tar feil, tvert imot har næringene i et større perspektiv felles interesser:

– Det er grenser for hvor mange måltider vi fem millioner i Norge kan spise. Men det er nesten ikke grenser for hvor mange måltider vi kan eksportere. Derfor vil EU kreve tilgang til våre fiskeressurser som gjenytelse for at vi selger fisk. For begge næringene er det avgjørende at norske myndigheter står opp mot EUs krav.

LandbrukseminarPollestad
Leder av Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Sp), mener både landbruket og fiskerinæringen er tjent med at Norge avviser økte EU-kvoter (foto: Eivind Formoe).

Hovedbildet øverst: Olaf Gjedrem, Brita Skallerud, Kjetil Tysdal, Hildegunn Gjengedal og Eivind Skjulestad (foto: Morten Harper). 

reLATERT

Se alle arrangementer

Derfor kan vi fortsatt selge fisk til EU uten EØS-avtalen

19. feb. 2019

Seks grunner til at vi kan selge fisken vår til EU uten EØS.

EØS-debatt i Dagsnytt 18

15. feb. 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland debatterte EØS-avtalen i Dagsnytt 18 12. februar. Motdebattant var Steinar Juel fra Civita.

Striden om Kielferja

15. feb. 2019

Hva skjedde med sjøfolka på Kielferja som skulle flagges ut?

Godt møte med Norges Bondelag

14. feb. 2019

Organisasjonsbygging, landbrukspolitikk og Brexit var noen av temaene når Nei til EU tirsdag 12. februar møtte Norges Bondelag.

AP skjerper språkbruken

14. feb. 2019

Er det EØS som bekymrer Støre – eller er det oppslutningen om EØS som bekymrer?

Kur mot mareritt

12. feb. 2019

Det vi kan lære av det Storbritannia opplever nå, er at det er livsfarlig å bli EU-medlem. Det er et mareritt å komme seg ut.

Et Arbeidslivsbyrå for enda mer «fri flyt»

08. feb. 2019

Arbeidslivsbyrået ELA, som EU vil ha på beina snarest mulig i 2019, har til overordnet formål å gjøre den europeiske arbeidskrafta enda mer «mobil» enn den allerede er i dag.

Nyttig møte med landets nest største industri

08. feb. 2019

Norsk EU-motstand, landbruks- og fiskeripolitikk og viktigheten av handelsadgang til Europa var noen av temaene da Nei til EU møtte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

Klart vi kan handle med EU uten EØS

08. feb. 2019

Handelstall og WTO-regler tilbakeviser skremselsargumentene for EØS-avtalen.

Et tannløst ELA?

07. feb. 2019

LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. EUs arbeidslivbyrå ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves. Om ELA feller noen myndighetstenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner i neste omgang.

– Nødvendig med mer kunnskap om EØS-alternativ

05. feb. 2019

– Nei til EU mener det er nødvendig å skaffe mer kunnskap og undersøke nye muligheter for norske handelsrelasjoner med Europa, sa Kathrine Kleveland under høringen om EØS-utredning på Stortinget 4. februar.

NHOs dommedag

05. feb. 2019

NHO-direktør Tore Myhre er en ridder av den gamle sorten. Storbritannia må reddes fra Brexittilhengerne som ikke har noen skrupler med å kaste landet ut i kaos.