EU-landbruket: – Fortsatt fokus på marked og eksport

– EUs landbrukspolitikk er stort sett på samme vei som før, fortalte Norges landbruksråd i Brussel, Kjetil Tysdal, på Nei til EUs landbruksseminar torsdag. Bondelagets nestleder Bjørn Gimming beskrev den økte importen fra EU som «dramatisk» for landbruket.

Et femtitalls personer deltok da landbrukspolitisk utvalg i Nei til EU på torsdag arrangerte seminar i Oslo, med overskriften: «EUs landbrukspolitikk – hvor er den på vei?».

Kjetil Tysdal, norsk landbruksråd i Brussel, ga en innføring i EUs felles landbrukspolitikk (CAP) og hvordan den tar form i neste periode fra 2021 (last ned foredraget). – Dette er evolusjon og ikke revolusjon, det er mye som vil være likt. Det er fortsatt fokus på marked, eksport og konkurransekraft, fortalte Tysdal. Han påpekte videre at det ligger an til større fleksibilitet for medlemslandene og økt fokus på miljø og klima.

Utfordrende handelsavtaler

Hildegunn Gjengedal, seniorrådgiver i Bondelaget, innledet om status og utfordringer for landbruket i EU. Det ligger an til en reduksjon i finanseringen for EU-landbruket på 5 prosent. En akutt utfordring nå er virkningene av tørken i nordlige og østlige deler av EU. – Det er få tiltak på EU-nivå, og EU har ingen avlingsskadeordning, fortalte Gjengedal.

Hun påpekte videre at nye handelsavtaler som er i kjømda med Mercosur, New Zealand, Australia og et eventuelt TTIP light med USA er utfordrende for EU-landenes landbruk. På hjemmebane er dessuten afrikansk svinepest blitt et betydelig problem. 

Møteleder og leder for landbrukspolitisk utvalg, Brita Skallerud, trakk frem rekruttering som en utfordring:

– Jeg våger å påstå at rekrutteringen tross alt er bedre til landbruket i Norge. Vi kan jo spørre oss hvorfor de ikke har bedre rekruttering til det såkalt konkurranserettede landbruket i EU.

LandbrukseminarOlaf
Nei til EUs nestleder Olaf Gjedrem var blant deltagerne på landbruksseminaret (foto: Eivind Formoe).

Felles forståelse i EFTA

EFTA, som består av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits, er en betydelig handelsblokk og i sum en av EUs aller største handelspartnere. De fleste handelsavtalene Norge har er forhandlet frem gjennom EFTA. Eivind Skjulestad, seniorrådgiver i Landbruks- og matdepartementet, påpekte i sin innledning at noe av det som holder EFTA samlet er en nokså lik forståelse av at landbruk er sensitivt og at landene har offensive interesser på industri. Det er relativt lite handel internt i EFTA med landbruksvarer.

Skjulestad minnet også om at forhandlinger i EFTA-regi skjer bilateralt når det gjelder basis landbruksvarer, det vil si at hvert av landene fører sine forhandlinger på dette området. Dermed blir det en skreddersydd løsning for hvert enkelt EFTA-land.

– Det kan selvsagt være et press mellom EFTA-landene i prosessen for å få til en løsning, men til syvende og sist så er det hvert enkelt land som avgjør, fortale Skjulestad.

LandbrukseminarGimming
Bondelagets nestleder Bjørn Gimming mener den økte matimporten fra EU er dramatisk (foto: Eivind Formoe).

Dramatisk importøkning

Seminaret ble avrundet av et panel, med leder av Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Senterpartiet), og Bondelagets nestleder Bjørn Gimming. Representanter fra Høyre, Venstre og Frp var invitert, men ingen politikere fant anledning til å fremme regjeringens politikk.

Gimming beskrev den økte importen fra EU som «dramatisk» for landbruket. Gjennom EØS-avtalens artikkel 19 har de tollfrie kvotene mellom EU og Norge økt steg for steg. Importen har økt kraftig av kjøtt, ost og bearbeidede produkter. For eksempel har importen av bakevarer økt 58 prosent siden 2005.

– Når så mye av forbruket blir basert på import, gjør man seg selv mer og mer sårbar. Jeg har heller ingen tro på en stor eksportstrategi for norsk landbruk, den båten bærer ikke, fastslo Gimming.

Pollestad understreket viktigheten av at norske myndigheter må ha mot til å si nei når EU krever økte kvoter.

            – Vi ser at også uavhengig av de tollfrie kvotene så øker importen, kvotene forsterker en utvikling vi ikke ønsker, fortalte Pollestad. Han mente at de som prøver å sette landbruk og fisk opp mot hverandre tar feil, tvert imot har næringene i et større perspektiv felles interesser:

– Det er grenser for hvor mange måltider vi fem millioner i Norge kan spise. Men det er nesten ikke grenser for hvor mange måltider vi kan eksportere. Derfor vil EU kreve tilgang til våre fiskeressurser som gjenytelse for at vi selger fisk. For begge næringene er det avgjørende at norske myndigheter står opp mot EUs krav.

LandbrukseminarPollestad
Leder av Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Sp), mener både landbruket og fiskerinæringen er tjent med at Norge avviser økte EU-kvoter (foto: Eivind Formoe).

Hovedbildet øverst: Olaf Gjedrem, Brita Skallerud, Kjetil Tysdal, Hildegunn Gjengedal og Eivind Skjulestad (foto: Morten Harper). 

reLATERT

Se alle arrangementer

Ja til mer kunnskap om Norges handelsmuligheter

09. des. 2018

Nei til EU støtter alle forslag i Stortinget om å igangsette en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen. Det vil være uansvarlig av et parti, uavhengig av syn på EØS-avtalen, å ikke si ja til mer kunnskap om Norges handelsmuligheter.

Vil utrede alternativer til EØS-avtalen

06. des. 2018

Kathrine Kleveland og Nei til EU støtter SVs representantforslag om å utrede alternativer til EØS-avtalen.

Japansk storavis på besøk hos Nei til EU

05. des. 2018

Visst er Kathrine Kleveland en populær leder av Nei til EU, men det er ikke hver dag hun blir intervjuet av en av verdens aller største aviser.

Møtte KrF om jernbanepakke 4

05. des. 2018

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland og nestleder Olaf Gjedrem møtte stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan og rådgiver Geir Arne Servan fra KrF på Stortinget på fredag.

Markerte Islands suverenitet mot ACER

04. des. 2018

1. desember var det 100 års jubileum for Islands suverenitet. Blant markeringene var et møte i Reykjavik mot å godta EUs tredje energipakke og ACER.

Spørsmål og svar om jernbanepakke IV

01. des. 2018

Finn raskt svar på det du lurer på når det gjelder jernbanepakke IV.

Dale trenger en sikkerhetssjekk

30. nov. 2018

Samferdselsministerens svar til meg i Østlands-Posten 24. november er en bekreftelse på det han selv skriver: Det lønner seg å undersøke saken før man uttaler seg.

Fisken er vår!

28. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Nei til EU mener at det er på høy tid at retten til de marine ressurser grunnlovsfestes, som en eiendomsrett for det norske folk i fellesskap.

EØS-avtalen fremmer sosial dumping og øker klasseskillene

28. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Klasseskillene øker i Norge og resten av Europa. EØS-avtalen bidrar til denne negative utviklingen.

Et «korrektiv» som sporer av

27. nov. 2018

Styremedlem Morten Selnes fra Europabevegelsen i Nordland tror at «en 4. jernbanepakke og et ERA kan være et nødvendig korrektiv til et nasjonalt jernbanesystem». Det skriver han i sitt svar til meg i AN 22. november.

Et solidarisk nei

27. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Kampen mot EU er en kamp for et mer solidarisk Europa.

5 fakta om Norges handel med EU og Europa

27. nov. 2018

En handelsavtale for vår tid? Fem viktige fakta om hvorfor norsk handel vil klare seg minst like godt med en handelsavtale som med EØS-avtalen.