EU-landbruket: – Fortsatt fokus på marked og eksport

– EUs landbrukspolitikk er stort sett på samme vei som før, fortalte Norges landbruksråd i Brussel, Kjetil Tysdal, på Nei til EUs landbruksseminar torsdag. Bondelagets nestleder Bjørn Gimming beskrev den økte importen fra EU som «dramatisk» for landbruket.

Et femtitalls personer deltok da landbrukspolitisk utvalg i Nei til EU på torsdag arrangerte seminar i Oslo, med overskriften: «EUs landbrukspolitikk – hvor er den på vei?».

Kjetil Tysdal, norsk landbruksråd i Brussel, ga en innføring i EUs felles landbrukspolitikk (CAP) og hvordan den tar form i neste periode fra 2021 (last ned foredraget). – Dette er evolusjon og ikke revolusjon, det er mye som vil være likt. Det er fortsatt fokus på marked, eksport og konkurransekraft, fortalte Tysdal. Han påpekte videre at det ligger an til større fleksibilitet for medlemslandene og økt fokus på miljø og klima.

Utfordrende handelsavtaler

Hildegunn Gjengedal, seniorrådgiver i Bondelaget, innledet om status og utfordringer for landbruket i EU. Det ligger an til en reduksjon i finanseringen for EU-landbruket på 5 prosent. En akutt utfordring nå er virkningene av tørken i nordlige og østlige deler av EU. – Det er få tiltak på EU-nivå, og EU har ingen avlingsskadeordning, fortalte Gjengedal.

Hun påpekte videre at nye handelsavtaler som er i kjømda med Mercosur, New Zealand, Australia og et eventuelt TTIP light med USA er utfordrende for EU-landenes landbruk. På hjemmebane er dessuten afrikansk svinepest blitt et betydelig problem. 

Møteleder og leder for landbrukspolitisk utvalg, Brita Skallerud, trakk frem rekruttering som en utfordring:

– Jeg våger å påstå at rekrutteringen tross alt er bedre til landbruket i Norge. Vi kan jo spørre oss hvorfor de ikke har bedre rekruttering til det såkalt konkurranserettede landbruket i EU.

LandbrukseminarOlaf
Nei til EUs nestleder Olaf Gjedrem var blant deltagerne på landbruksseminaret (foto: Eivind Formoe).

Felles forståelse i EFTA

EFTA, som består av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits, er en betydelig handelsblokk og i sum en av EUs aller største handelspartnere. De fleste handelsavtalene Norge har er forhandlet frem gjennom EFTA. Eivind Skjulestad, seniorrådgiver i Landbruks- og matdepartementet, påpekte i sin innledning at noe av det som holder EFTA samlet er en nokså lik forståelse av at landbruk er sensitivt og at landene har offensive interesser på industri. Det er relativt lite handel internt i EFTA med landbruksvarer.

Skjulestad minnet også om at forhandlinger i EFTA-regi skjer bilateralt når det gjelder basis landbruksvarer, det vil si at hvert av landene fører sine forhandlinger på dette området. Dermed blir det en skreddersydd løsning for hvert enkelt EFTA-land.

– Det kan selvsagt være et press mellom EFTA-landene i prosessen for å få til en løsning, men til syvende og sist så er det hvert enkelt land som avgjør, fortale Skjulestad.

LandbrukseminarGimming
Bondelagets nestleder Bjørn Gimming mener den økte matimporten fra EU er dramatisk (foto: Eivind Formoe).

Dramatisk importøkning

Seminaret ble avrundet av et panel, med leder av Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Senterpartiet), og Bondelagets nestleder Bjørn Gimming. Representanter fra Høyre, Venstre og Frp var invitert, men ingen politikere fant anledning til å fremme regjeringens politikk.

Gimming beskrev den økte importen fra EU som «dramatisk» for landbruket. Gjennom EØS-avtalens artikkel 19 har de tollfrie kvotene mellom EU og Norge økt steg for steg. Importen har økt kraftig av kjøtt, ost og bearbeidede produkter. For eksempel har importen av bakevarer økt 58 prosent siden 2005.

– Når så mye av forbruket blir basert på import, gjør man seg selv mer og mer sårbar. Jeg har heller ingen tro på en stor eksportstrategi for norsk landbruk, den båten bærer ikke, fastslo Gimming.

Pollestad understreket viktigheten av at norske myndigheter må ha mot til å si nei når EU krever økte kvoter.

            – Vi ser at også uavhengig av de tollfrie kvotene så øker importen, kvotene forsterker en utvikling vi ikke ønsker, fortalte Pollestad. Han mente at de som prøver å sette landbruk og fisk opp mot hverandre tar feil, tvert imot har næringene i et større perspektiv felles interesser:

– Det er grenser for hvor mange måltider vi fem millioner i Norge kan spise. Men det er nesten ikke grenser for hvor mange måltider vi kan eksportere. Derfor vil EU kreve tilgang til våre fiskeressurser som gjenytelse for at vi selger fisk. For begge næringene er det avgjørende at norske myndigheter står opp mot EUs krav.

LandbrukseminarPollestad
Leder av Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Sp), mener både landbruket og fiskerinæringen er tjent med at Norge avviser økte EU-kvoter (foto: Eivind Formoe).

Hovedbildet øverst: Olaf Gjedrem, Brita Skallerud, Kjetil Tysdal, Hildegunn Gjengedal og Eivind Skjulestad (foto: Morten Harper). 

reLATERT

Se alle arrangementer

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Uten innsyn

28. april 2025

Kan domstolene berge europeisk offentlighet fra EU-kommisjonens stadig strengere hemmelighold?

Ja til folkestyre og internasjonal solidaritet   

27. april 2025

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.

Forslag om nei til EUs fjerde energipakke i Stortinget

09. april 2025

10. april behandler Stortinget flere representantforslag om kontroll med krafta, EUs fjerde energipakke og ut av ACER.