EU-landbruket: – Fortsatt fokus på marked og eksport

– EUs landbrukspolitikk er stort sett på samme vei som før, fortalte Norges landbruksråd i Brussel, Kjetil Tysdal, på Nei til EUs landbruksseminar torsdag. Bondelagets nestleder Bjørn Gimming beskrev den økte importen fra EU som «dramatisk» for landbruket.

Et femtitalls personer deltok da landbrukspolitisk utvalg i Nei til EU på torsdag arrangerte seminar i Oslo, med overskriften: «EUs landbrukspolitikk – hvor er den på vei?».

Kjetil Tysdal, norsk landbruksråd i Brussel, ga en innføring i EUs felles landbrukspolitikk (CAP) og hvordan den tar form i neste periode fra 2021 (last ned foredraget). – Dette er evolusjon og ikke revolusjon, det er mye som vil være likt. Det er fortsatt fokus på marked, eksport og konkurransekraft, fortalte Tysdal. Han påpekte videre at det ligger an til større fleksibilitet for medlemslandene og økt fokus på miljø og klima.

Utfordrende handelsavtaler

Hildegunn Gjengedal, seniorrådgiver i Bondelaget, innledet om status og utfordringer for landbruket i EU. Det ligger an til en reduksjon i finanseringen for EU-landbruket på 5 prosent. En akutt utfordring nå er virkningene av tørken i nordlige og østlige deler av EU. – Det er få tiltak på EU-nivå, og EU har ingen avlingsskadeordning, fortalte Gjengedal.

Hun påpekte videre at nye handelsavtaler som er i kjømda med Mercosur, New Zealand, Australia og et eventuelt TTIP light med USA er utfordrende for EU-landenes landbruk. På hjemmebane er dessuten afrikansk svinepest blitt et betydelig problem. 

Møteleder og leder for landbrukspolitisk utvalg, Brita Skallerud, trakk frem rekruttering som en utfordring:

– Jeg våger å påstå at rekrutteringen tross alt er bedre til landbruket i Norge. Vi kan jo spørre oss hvorfor de ikke har bedre rekruttering til det såkalt konkurranserettede landbruket i EU.

LandbrukseminarOlaf
Nei til EUs nestleder Olaf Gjedrem var blant deltagerne på landbruksseminaret (foto: Eivind Formoe).

Felles forståelse i EFTA

EFTA, som består av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits, er en betydelig handelsblokk og i sum en av EUs aller største handelspartnere. De fleste handelsavtalene Norge har er forhandlet frem gjennom EFTA. Eivind Skjulestad, seniorrådgiver i Landbruks- og matdepartementet, påpekte i sin innledning at noe av det som holder EFTA samlet er en nokså lik forståelse av at landbruk er sensitivt og at landene har offensive interesser på industri. Det er relativt lite handel internt i EFTA med landbruksvarer.

Skjulestad minnet også om at forhandlinger i EFTA-regi skjer bilateralt når det gjelder basis landbruksvarer, det vil si at hvert av landene fører sine forhandlinger på dette området. Dermed blir det en skreddersydd løsning for hvert enkelt EFTA-land.

– Det kan selvsagt være et press mellom EFTA-landene i prosessen for å få til en løsning, men til syvende og sist så er det hvert enkelt land som avgjør, fortale Skjulestad.

LandbrukseminarGimming
Bondelagets nestleder Bjørn Gimming mener den økte matimporten fra EU er dramatisk (foto: Eivind Formoe).

Dramatisk importøkning

Seminaret ble avrundet av et panel, med leder av Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Senterpartiet), og Bondelagets nestleder Bjørn Gimming. Representanter fra Høyre, Venstre og Frp var invitert, men ingen politikere fant anledning til å fremme regjeringens politikk.

Gimming beskrev den økte importen fra EU som «dramatisk» for landbruket. Gjennom EØS-avtalens artikkel 19 har de tollfrie kvotene mellom EU og Norge økt steg for steg. Importen har økt kraftig av kjøtt, ost og bearbeidede produkter. For eksempel har importen av bakevarer økt 58 prosent siden 2005.

– Når så mye av forbruket blir basert på import, gjør man seg selv mer og mer sårbar. Jeg har heller ingen tro på en stor eksportstrategi for norsk landbruk, den båten bærer ikke, fastslo Gimming.

Pollestad understreket viktigheten av at norske myndigheter må ha mot til å si nei når EU krever økte kvoter.

            – Vi ser at også uavhengig av de tollfrie kvotene så øker importen, kvotene forsterker en utvikling vi ikke ønsker, fortalte Pollestad. Han mente at de som prøver å sette landbruk og fisk opp mot hverandre tar feil, tvert imot har næringene i et større perspektiv felles interesser:

– Det er grenser for hvor mange måltider vi fem millioner i Norge kan spise. Men det er nesten ikke grenser for hvor mange måltider vi kan eksportere. Derfor vil EU kreve tilgang til våre fiskeressurser som gjenytelse for at vi selger fisk. For begge næringene er det avgjørende at norske myndigheter står opp mot EUs krav.

LandbrukseminarPollestad
Leder av Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Sp), mener både landbruket og fiskerinæringen er tjent med at Norge avviser økte EU-kvoter (foto: Eivind Formoe).

Hovedbildet øverst: Olaf Gjedrem, Brita Skallerud, Kjetil Tysdal, Hildegunn Gjengedal og Eivind Skjulestad (foto: Morten Harper). 

reLATERT

Se alle arrangementer

Tidenes smitteforsøk

16. okt. 2018

Daglig kommer et stort antall lastebiler over grensa fra EU-land med ulike former for grovfôr til norske trengende bønder. Uten kontroll i det hele tatt!

Hvem styrer landene når markedet tar over?

16. okt. 2018

Viktig politisk konferanse i Kristiansund torsdag 1. og fredag 2. november.

Reise, kost og losji: – ESA sier nei til allmenngjøring

15. okt. 2018

Ingen EU-sak har satt sinnene i kok som denne, også på toppen i norsk fagbevegelse.

ESA og regjeringens taxiforslag

15. okt. 2018

Vill vest innføres i drosjenæringen etter krav fra ESA.

Kraftfull markering mot EUs jernbanepakke

12. okt. 2018

Eidsvolls plass foran Stortinget ble godt fylt opp da jernbanefolk, fagforeninger, politiske partier, togvenner og Nei til EU torsdag markerte motstand mot Jernbanepakke 4.

EØS-avtalens virkning på det norske samfunnet

11. okt. 2018

Olaf Gjedrem, nestleder i Nei til EU, setter EØS-avtalens virkning på det norske samfunnet på dagsorden på Bø Hotell den 22.10.2018 kl. 18-21

Hvem styrer landene når markedet tar over? Vinnere og tapere i kampen om ressursene

11. okt. 2018

Viktig politisk konferanse i Kristiansund torsdag 1. og fredag 2. november.

Fylkestinget i Nordland sier nei til EUs jernbanepakke

11. okt. 2018

«Med Norges spesielle topografi og høye utdanningsnivå på vårt personell frykter vi at overføring av myndighet til EUs jernbanebyrå, ERA, svekker sikkerheten. Fylkestinget i Nordland vil derfor be Stortinget om reservere Norge fra Jernbanepakke 4, slik EØS-avtalen gir anledning til.» Det er konklusjonen i en uttalelse fra Fylkestinget.

ESA-krav setter sjøfolk på land

10. okt. 2018

Det blir slutt på nordiske sjøfolk på ferjene etter krav fra overvåkingsorganet ESA.

Spørsmål og svar om jernbanepakke IV

06. okt. 2018

Finn raske svar på det du lurer på når det gjelder jernbanepakke IV.

Ny grunnlovssak: Mer makt til ESA

05. okt. 2018

Regjeringen vil gi ESA mer direkte makt i Norge, overvåkingsorganet skal kunne gi norske firma bøter i saker om offentlig støtte. Justisdepartementets lovavdeling påpeker at dette er en myndighetsoverføring som Stortinget ikke kan vedta med alminnelig flertall.

Fylkestinget i Trøndelag advarer mot EUs jernbanepakke

05. okt. 2018

Torsdag 4. oktober vedtok fylkestinget i Trøndelag en uttalelse som konkluderer med at: «Fylkestinget mener det fortsatt må være mulig å stille nasjonale krav til sikkerhet på jernbanen.»