EUs bioenergisatsning gir økte utslipp

Over 60 % av EUs «fornybare» energiproduksjon, bygger på brenning av biomasse (hovedsakelig pellets) til energiformål. Gjennom fornybardirektivet som ble revidert i 2018 definerer EU denne energikilden som 100 % karbonnøytral. Å regne bioenergi som en nullutslippskilde har imidlertid lite faglig hold.

Når EU slår fast at brenning av importert tremateriale er karbonnøytralt begrunnes det med at skogen alltids vil vokse opp igjen og bygge opp et nytt karbonlager. Problemet er at dette tar lang tid. Dersom det tar 100 år før skogen «når sine gamle høyder» vil hogst til bioenergiformål gjøre at man stifter en karbongjeld som tar nettopp 100 år å nedbetale. På kort sikt er utslippene fra brenning av biomasse til energiformål på nivå med verdens mest skitne energikilde, kull. Dette er ekskludert utslipp forbundet med hogging, oppdeling, tørking og transport av biomassen. Mens det kan ta over 17 år før den nyplantede skogens karbonbinding gjør at bioenergi kommer bedre ut enn kull, kan det ta nærmere 50 år før bioenergi kommer bedre ut enn gass. Da hjelper det lite at energikilden er karbonnøytral i et 100 års perspektiv. Klimakrisen haster, og den globale oppvarmingen vil ha trigget irreversible selvforsterkende mekanismer, som smelting av permafrost, før den nyplantede skogen har rukket å binde et nytt karbonlager. Da burde man heller prioritere tiltak som gir klimakutt her og nå. Dersom man skulle medregnet bioenergiutslipp i EUs klimaregnskap er det ikke åpenbart at EU har kuttet utslipp i det hele tatt siden 2013.

Mens utslipp fra for eksempel olje telles på forbrukerens klimaregnskap telles utslipp fra brenning av biomasse hos produsenten, altså landet skogen er hogget i. Det vil si at så lenge man importerer biomassen man bruker til å lage energi så regner EU det som karbonnøytralt. At egen skog er regulert, samtidig som man vender et blindt øye til importert biomasse gjør at land kan kutte utslipp på papiret gjennom å la egen skog stå, og heller importere biomasse.

Mesteparten av biomassen som EU-landene i dag importerer (rundt 60 %) kommer fra USA som har trukket seg fra Paris-avtalen og dermed ikke er forpliktet til å verne om Co2-opptaket i landarealene sine. Dette har åpnet opp et klimapolitisk smutthull som EU-landene har benyttet seg grådig av. Blant værstingene er Danmark, Sverige og Litauen, som alle bruker enorme beløp på å subsidiere omleggingen. Desto mer landene baserer seg på importert biomasse desto bedre kommer de ut på EU sin oversikt over hvilke land som gjør hvor mye for fornybaromleggingen. Omfanget av importen av pellets til energiformål i EU har nesten tredoblet seg siden 2011. Selskaper i kvotepliktig sektor som bytter ut gass med bioenergi blir som følge av EUs fornybardirektiv fritatt fra krav om kvotekjøp.

EUs hundreårsperspektiv står i grell kontrast til en virkelighet hvor konsekvensene av klimakrisen rammer oss her og nå. EU valgte å ikke lytte til egne faginstanser, deriblant European Academies Science Advisory Council (EASAC), når de reviderte fornybardirektivet i 2018. Unionens plan for det kommende tiåret er fortsatt at brenning av pellets til energiformål skal utgjøre en stadig større del av Europas energimiks. Resultatet blir at EU vil fortsette å kunne presentere pene tall for egne klimagassutslipp, samtidig som de globale utslippene går til værs. EUs feilslåtte fornybarsatsning er en viktig påminnelse om at klimakrisen er en global, og ikke en regional krise. Den stopper ikke ved EUs yttergrense, selv om kommisjonen ser ut til å tro det.

  • Kronikken har stått på trykk i Klassekampen. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Nær 600 nye medlemmer hittil i år

05. mai 2022

Siden nyttår har Nei til EU fått nær 600 nye medlemmer, og bare de to siste ukene har vi registrert så mye som 200 nye medlemmer.

I EU-spagaten

05. mai 2022

EUs klimamål står i direkte kontrast til målet MDG forfekter.

Hånden som trekker tråden

25. april 2022

EU vil gjøre klesbransjen mer bærekraftig, men overser arbeiderne.

Klimapolitikk forankret i folket

19. april 2022

Gjennom EØS-avtalen, EUs kvotesystem og klimaavtalen med EU har norsk miljøpolitikk blitt tilpasset EU. I stedet for å stille klare og planmessige krav til mål og kutt, og innføre strengere miljøkrav, venter vi på felles tiltak.

Ja til en klimapolitikk som er solidarisk og forankret i folket 

30. mars 2022

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars

Norge må ut av EUs kvotemarked

21. des. 2021

Det har vært påfallende lite oppmerksomhet knyttet til at regjeringen, i Hurdalsplattformen, i praksis nærmest doblet Norges nasjonale klimamål.

Tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri er satt i spill

02. des. 2021

Bindingene til EUs energiunion og EØS setter Norge i klimaets Catch 22.

- Sterkt bekymret for ubalansen i landbrukshandelen med EU

19. nov. 2021

Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse tok opp hvordan norsk matproduksjon kan styrkes med et bedre tollvern. Hva EUs nye landbrukspolitikk betyr for Norge og virkninger av EUs klimapakke «Fit for 55» ble også belyst.

Kypros inn i energiunionen

02. nov. 2021

Som siste land i EU blir Kypros snart kobla til det europeiske strømnettet. Dermed blir det slutt på det EU kaller øyas energimessige isolasjon – samtidig som Tyrkia får et aldri så lite støt.

EUs karbontoll kan øke klimautslippene

21. sep. 2021

EUs karbontoll kan skyve industriell aktivitet ut av Norge. Andre virkemidler er bedre egnet til å nå klimamålene. 

Utfordringer med EUs "Fit for 55"

20. sep. 2021

Det er viktig å vurdere om den sterke EU-tilknytningen i klimapolitikken er egnet til å kutte utslippene i tråd med vitenskapelige anbefalinger og politiske mål om å unngå og begrense klimaendringer.

EU-markeder i miljøkamp

30. aug. 2021

Miljøutfordringene er like uløste som før. Til gjengjeld har de sosiale forskjellene økt.