EUs bioenergisatsning gir økte utslipp

Over 60 % av EUs «fornybare» energiproduksjon, bygger på brenning av biomasse (hovedsakelig pellets) til energiformål. Gjennom fornybardirektivet som ble revidert i 2018 definerer EU denne energikilden som 100 % karbonnøytral. Å regne bioenergi som en nullutslippskilde har imidlertid lite faglig hold.

Når EU slår fast at brenning av importert tremateriale er karbonnøytralt begrunnes det med at skogen alltids vil vokse opp igjen og bygge opp et nytt karbonlager. Problemet er at dette tar lang tid. Dersom det tar 100 år før skogen «når sine gamle høyder» vil hogst til bioenergiformål gjøre at man stifter en karbongjeld som tar nettopp 100 år å nedbetale. På kort sikt er utslippene fra brenning av biomasse til energiformål på nivå med verdens mest skitne energikilde, kull. Dette er ekskludert utslipp forbundet med hogging, oppdeling, tørking og transport av biomassen. Mens det kan ta over 17 år før den nyplantede skogens karbonbinding gjør at bioenergi kommer bedre ut enn kull, kan det ta nærmere 50 år før bioenergi kommer bedre ut enn gass. Da hjelper det lite at energikilden er karbonnøytral i et 100 års perspektiv. Klimakrisen haster, og den globale oppvarmingen vil ha trigget irreversible selvforsterkende mekanismer, som smelting av permafrost, før den nyplantede skogen har rukket å binde et nytt karbonlager. Da burde man heller prioritere tiltak som gir klimakutt her og nå. Dersom man skulle medregnet bioenergiutslipp i EUs klimaregnskap er det ikke åpenbart at EU har kuttet utslipp i det hele tatt siden 2013.

Mens utslipp fra for eksempel olje telles på forbrukerens klimaregnskap telles utslipp fra brenning av biomasse hos produsenten, altså landet skogen er hogget i. Det vil si at så lenge man importerer biomassen man bruker til å lage energi så regner EU det som karbonnøytralt. At egen skog er regulert, samtidig som man vender et blindt øye til importert biomasse gjør at land kan kutte utslipp på papiret gjennom å la egen skog stå, og heller importere biomasse.

Mesteparten av biomassen som EU-landene i dag importerer (rundt 60 %) kommer fra USA som har trukket seg fra Paris-avtalen og dermed ikke er forpliktet til å verne om Co2-opptaket i landarealene sine. Dette har åpnet opp et klimapolitisk smutthull som EU-landene har benyttet seg grådig av. Blant værstingene er Danmark, Sverige og Litauen, som alle bruker enorme beløp på å subsidiere omleggingen. Desto mer landene baserer seg på importert biomasse desto bedre kommer de ut på EU sin oversikt over hvilke land som gjør hvor mye for fornybaromleggingen. Omfanget av importen av pellets til energiformål i EU har nesten tredoblet seg siden 2011. Selskaper i kvotepliktig sektor som bytter ut gass med bioenergi blir som følge av EUs fornybardirektiv fritatt fra krav om kvotekjøp.

EUs hundreårsperspektiv står i grell kontrast til en virkelighet hvor konsekvensene av klimakrisen rammer oss her og nå. EU valgte å ikke lytte til egne faginstanser, deriblant European Academies Science Advisory Council (EASAC), når de reviderte fornybardirektivet i 2018. Unionens plan for det kommende tiåret er fortsatt at brenning av pellets til energiformål skal utgjøre en stadig større del av Europas energimiks. Resultatet blir at EU vil fortsette å kunne presentere pene tall for egne klimagassutslipp, samtidig som de globale utslippene går til værs. EUs feilslåtte fornybarsatsning er en viktig påminnelse om at klimakrisen er en global, og ikke en regional krise. Den stopper ikke ved EUs yttergrense, selv om kommisjonen ser ut til å tro det.

  • Kronikken har stått på trykk i Klassekampen. 

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs klimapolitikk er hvilepute for Norge  

22. sep. 2020

I stedet for å sette konkrete mål for hvor mye Norge skal kutte i egne klimagassutslipp har Norge gått via EU-systemet for å oppfylle Paris-forpliktelsene. Dette har blitt en hvilepute som utsetter vår egen klimaomstilling, mens vi venter på at EU skal kutte utslipp.  

Klima for handling?

18. sep. 2020

Nei til EU utgir innføringshefte om EUs klimapolitikk, og det hendige heftet skal ut i skoler over hele landet.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

Oljemakta rår - litt til 

11. aug. 2020

Når oppdager de store investorene at satsing på fossil energi er en finansiell blindvei? 

Ole Kvadsheim skal utrede EUs klimapolitikk i sommer

15. mai 2020

Ole Kvadsheim er ansatt i et tidsbegrenset engasjement som utreder i Nei til EU.

Flygeblad: Fire grunner for nei til EU

29. april 2020

Last ned den nye utgaven av innføringsflygebladet vårt!

Vil du jobbe med EUs klimapolitikk i sommer?

23. april 2020

Nei til EU er nå på leting etter en person som vil jobbe hos oss i sommer.

– Skrinlegg NorthConnect nå!

09. mars 2020

Flere hundre tillitsvalgte stilte med 50 fagforeningsfaner foran Stortinget 9. mars med krav om at den omstridte NorthConnect-kabelen skrinlegges en gang for alle.

Kan EU nå klimamålene?

09. mars 2020

I det europeiske klimaordskiftet hersker det alvorlig tvil om løftene i unionens storstilte ‘Green Deal’ virkelig kan oppfylles innenfor det EU som eksisterer per i dag, skriver Idar Helle.

Kvinner i klimakrise

06. mars 2020

Klimakrisen rammer kvinner hardest, men kvinner og barn blir i mindre grad lyttet til når problemet beskrives og løsningene debatteres. Mange flere kvinner omkommer i naturkatastrofer, spesielt i utviklingsland.

Regjeringen må bevare norske honningbiers helse

14. jan. 2020

Vi kan ikke godta at norske honningbiers helse, som er i verdensklasse, trues av nye EØS-regler som vil la EU-birøktere få komme med sine bier over Norges grenser.

Natur og Ungdom med fornyet EU-motstand

09. jan. 2020

- Når vi kun har det neste tiåret på å halvere hele verdens utslipp mener jeg at Norge ikke bør bli mer bundet av mål om frihandel og fri konkurranse, sier Therese Husgstmyr Woie, nyvalgt leder av Natur og Ungdom.