50 fagforeningsfaner og hundrevis av tillitsvalgte med klar beskjed foran Stortinget 9. mars: Ingen konsesjon til Skottlandskabelen!

Følger ikke opp forutsetningen for ACER-vedtaket

Høringssvar fra Nei til EU om endringer i energiloven.

Vi viser til utlyst høring om endringer i energiloven § 4-2 (utenlandsforbindelser), med frist 7. desember. Nei til EU har følgende merknader.

Ny energilov skal sikre at bare Statnett kan eie utenlandskabler. Likevel foreslås det at det ikke skal gjelde NorthConnect, den privateide og omstridde kabelen fra Sima i Rogaland til Skottland. Hvordan er det mulig når bakgrunnen for hele forslaget var å stanse akkurat denne kabelen?

Da energimarkedspakke 3 (EP3) ble behandlet i Stortinget var det helt avgjørende for å få flertall at bare Statnett skulle kunne eie og drifte utenlandskabler. Det ble inngått en avtale mellom AP, MDG og regjeringspartiene som inneholdt dette. Senere har Stortinget to ganger vedtatt en anmodning om å endre energiloven for å sikre dette. Den privateide NorthConnect skulle ikke få konsesjon.

Med foreslått endring kan fortsatt NorthConnect få konsesjon sjøl om den er privateid. Dette fordi forslaget er at endringen bare innføres for nye konsesjonssøknader etter 1.1.2020 og NorthConnect søkte i 2017.  Etter Nei Til EUs mening er dermed ikke intensjonen bak det forlik som ga flertall for tilslutning til EP3 og EUs energibyrå oppfylt. Dersom NorthConnect får konsesjon, er grunnlaget bak forliket i Stortinget borte.

Formelt er det departementet gjennom NVE som gir eller avslår konsesjon. Men så lenge NorthConnect står på EUs nettutviklingsplan (og er et prioritert PCI-prosjekt) har Norge forpliktet seg til å følge opp prosjektet.

Og enda mer forpliktet blir Norge når EUs infrastrukturforordning innføres i EØS-avtalen. 

  • PCI-prosjekt skal etter artikkel 7 at ha høyeste prioritet også i nasjonale nettutviklingsplaner og i konsesjonsbehandling,
  • For PCI-prosjekt skal det etter artikkel 10 ikke gå mer enn 18 måneder fra konsesjonssøknaden er innlevert til den er behandlet. Det kan forlenges med 9 måneder, men da trengs gode grunner.
  • Grunnlaget for å si ja eller nei til konsesjon er samfunnsmessig lønnsomhet. Etter artikkel11 skal harmoniserte regler lages av EUs nettselskap ENTSO, godkjennes av ACER og EU-kommisjonen.
  • Støter et PCI-prosjekt på problemer skal det etter artikkel 6 oppnevnes europeiske koordinatorer.
  • Det skal oppnevnes en nasjonal kompetent myndighet som skal ha ansvaret for å legge til rette for og koordinere behandlingen av PCI-prosjekt.

Innføres revidert elektrisitetsdirektiv (del av energimarkedspakke 4) i norsk lov, så legges det et ytterligere press på Norge for å følge EUs nettutviklingsplan som det skal være vanskelig å stå imot.

Det reviderte elektrisitetsdirektivet sier:

  • Etter artikkel 52 skal Statnett hvert andre år sende over til RME en tiårig nettutviklingsplan med tidsramme for alle prosjekt. Vektlegges skal («fully take in account») EUs nettverksplaner og planer for regionale nett.
  • RME skal etter §51.5 passe på at planen er i overensstemmelse med EUs tiårige nettutviklingsplan. Om det er noen som helst tvil om at den er fulgt skal det rapporteres til ACER. RME kan kreve at Statnetts plan blir endret.
  • Dersom Statnett ikke gjennomfører en investering som står på Statnetts 10 årsplan 3 år i trekk, overtar RME styringen. Da får Statnett etter 51.7 følgende valg: Gjennomføre investeringen, sørge for at andre kan ta investeringen, eller kreve en kapitalutvidelse med deltakelse av andre investorer.

Har først investeringen kommet inn i planen, så er det EU som bestemmer. Og alle kostnader skal dekkes over nettleia.

PCI-prosjekt er vanskelig å stanse i dag og vil bli enda vanskeligere å stanse i nær framtid. Og skulle Norge stå imot så er det EFTA-domstolen som avgjør om det er et traktatbrudd fra Norges side.

Høringsnotatet viser til at det i fortalen til Infrastrukturforordningen (som foreløpig ikke er en del av EØS-avtalen) står at det er opp til medlemslandene å godkjenne eller få fjernet prosjekt fra PCI-lista.

19.9.2013 skrev Norge brev til EU der de ba om at NorthConnect ble fjernet fra PCI-lista.  På den tida sa norsk lov at bare Statnett kunne eie og drifte utenlandskabler. Svaret var at jo det var opp til hvert enkelt land å bestemme. Men artikkel 172 handler om prosjektet. Ikke hvem som eier det. Svarte Catharina Sikow-Magny på vegne av EU-kommisjonens Energidirektorat. Og NorthConnect ble stående på lista.

Stort bilde i toppen: 50 fagforeningsfaner og hundrevis av tillitsvalgte med klar beskjed foran Stortinget 9. mars: Ingen konsesjon til Skottlandskabelen! (Nei til EU | JRS)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Hva med suvereniteten?

04. jan. 2021

Det var – og er – stor strid om EUs energipakke 3 kunne vedtas av Stortinget med alminnelig flertall. Behandlingen av Energipakke 4 kan bli like omstridt.

Demningen og bristepunktet

21. des. 2020

Gapet mellom formålet med norsk vannkraftutbygging og EUs energiunion er enormt.

Nye samkjøringslinjer over grensene

10. des. 2020

For en EU-lokalisert kraftprodusent som argumenterer med at for eksempel Holmenkollåsen egner seg særdeles godt for vindturbiner, grunnet kort distanse til et stort marked, vil Norge ikke så lett slippe unna ACERs misnøye med avslaget, og derpå følgende omgjøring av et norsk avslag.