50 fagforeningsfaner og hundrevis av tillitsvalgte med klar beskjed foran Stortinget 9. mars: Ingen konsesjon til Skottlandskabelen!

Følger ikke opp forutsetningen for ACER-vedtaket

Høringssvar fra Nei til EU om endringer i energiloven.

Vi viser til utlyst høring om endringer i energiloven § 4-2 (utenlandsforbindelser), med frist 7. desember. Nei til EU har følgende merknader.

Ny energilov skal sikre at bare Statnett kan eie utenlandskabler. Likevel foreslås det at det ikke skal gjelde NorthConnect, den privateide og omstridde kabelen fra Sima i Rogaland til Skottland. Hvordan er det mulig når bakgrunnen for hele forslaget var å stanse akkurat denne kabelen?

Da energimarkedspakke 3 (EP3) ble behandlet i Stortinget var det helt avgjørende for å få flertall at bare Statnett skulle kunne eie og drifte utenlandskabler. Det ble inngått en avtale mellom AP, MDG og regjeringspartiene som inneholdt dette. Senere har Stortinget to ganger vedtatt en anmodning om å endre energiloven for å sikre dette. Den privateide NorthConnect skulle ikke få konsesjon.

Med foreslått endring kan fortsatt NorthConnect få konsesjon sjøl om den er privateid. Dette fordi forslaget er at endringen bare innføres for nye konsesjonssøknader etter 1.1.2020 og NorthConnect søkte i 2017.  Etter Nei Til EUs mening er dermed ikke intensjonen bak det forlik som ga flertall for tilslutning til EP3 og EUs energibyrå oppfylt. Dersom NorthConnect får konsesjon, er grunnlaget bak forliket i Stortinget borte.

Formelt er det departementet gjennom NVE som gir eller avslår konsesjon. Men så lenge NorthConnect står på EUs nettutviklingsplan (og er et prioritert PCI-prosjekt) har Norge forpliktet seg til å følge opp prosjektet.

Og enda mer forpliktet blir Norge når EUs infrastrukturforordning innføres i EØS-avtalen. 

  • PCI-prosjekt skal etter artikkel 7 at ha høyeste prioritet også i nasjonale nettutviklingsplaner og i konsesjonsbehandling,
  • For PCI-prosjekt skal det etter artikkel 10 ikke gå mer enn 18 måneder fra konsesjonssøknaden er innlevert til den er behandlet. Det kan forlenges med 9 måneder, men da trengs gode grunner.
  • Grunnlaget for å si ja eller nei til konsesjon er samfunnsmessig lønnsomhet. Etter artikkel11 skal harmoniserte regler lages av EUs nettselskap ENTSO, godkjennes av ACER og EU-kommisjonen.
  • Støter et PCI-prosjekt på problemer skal det etter artikkel 6 oppnevnes europeiske koordinatorer.
  • Det skal oppnevnes en nasjonal kompetent myndighet som skal ha ansvaret for å legge til rette for og koordinere behandlingen av PCI-prosjekt.

Innføres revidert elektrisitetsdirektiv (del av energimarkedspakke 4) i norsk lov, så legges det et ytterligere press på Norge for å følge EUs nettutviklingsplan som det skal være vanskelig å stå imot.

Det reviderte elektrisitetsdirektivet sier:

  • Etter artikkel 52 skal Statnett hvert andre år sende over til RME en tiårig nettutviklingsplan med tidsramme for alle prosjekt. Vektlegges skal («fully take in account») EUs nettverksplaner og planer for regionale nett.
  • RME skal etter §51.5 passe på at planen er i overensstemmelse med EUs tiårige nettutviklingsplan. Om det er noen som helst tvil om at den er fulgt skal det rapporteres til ACER. RME kan kreve at Statnetts plan blir endret.
  • Dersom Statnett ikke gjennomfører en investering som står på Statnetts 10 årsplan 3 år i trekk, overtar RME styringen. Da får Statnett etter 51.7 følgende valg: Gjennomføre investeringen, sørge for at andre kan ta investeringen, eller kreve en kapitalutvidelse med deltakelse av andre investorer.

Har først investeringen kommet inn i planen, så er det EU som bestemmer. Og alle kostnader skal dekkes over nettleia.

PCI-prosjekt er vanskelig å stanse i dag og vil bli enda vanskeligere å stanse i nær framtid. Og skulle Norge stå imot så er det EFTA-domstolen som avgjør om det er et traktatbrudd fra Norges side.

Høringsnotatet viser til at det i fortalen til Infrastrukturforordningen (som foreløpig ikke er en del av EØS-avtalen) står at det er opp til medlemslandene å godkjenne eller få fjernet prosjekt fra PCI-lista.

19.9.2013 skrev Norge brev til EU der de ba om at NorthConnect ble fjernet fra PCI-lista.  På den tida sa norsk lov at bare Statnett kunne eie og drifte utenlandskabler. Svaret var at jo det var opp til hvert enkelt land å bestemme. Men artikkel 172 handler om prosjektet. Ikke hvem som eier det. Svarte Catharina Sikow-Magny på vegne av EU-kommisjonens Energidirektorat. Og NorthConnect ble stående på lista.

Stort bilde i toppen: 50 fagforeningsfaner og hundrevis av tillitsvalgte med klar beskjed foran Stortinget 9. mars: Ingen konsesjon til Skottlandskabelen! (Nei til EU | JRS)

reLATERT

Se alle arrangementer

Energien i EU-kampen

12. sep. 2022

50 år etter at ja-siden skremte om industridød ved et nei til EU, kan EUs energiunion knekke industrien.

Strømpriskrisa kan gi finanskrise

08. sep. 2022

En av de absurde følgene av strømpriskrisa er at styrtrike kraftprodusenter og strømselskaper kan gå overende og utløse ei ny finanskrise.

Energipolitisk maskerade

06. sep. 2022

Kanskje til og med EØS-tilsynet Esa ville se gjennom fingrene med at de folkevalgte tar tilbake politisk styring framfor markedstvang, iallfall på kort sikt?

Ta styring med strømmen – ut av ACER 

06. sep. 2022

Nei til EU krever at regjeringen bruker vetoretten i EØS-avtalen mot EUs fjerde energimarkedspakke. Uttalelse fra Nei til EUs styremøte 27. august 2022.

Energiunionen brister 

05. sep. 2022

Det var lyden av EUs energimarked som punkterte vi fikk på direkten denne uka. 

Svindel er en del av EU-pakka, Tomasgard   

01. sep. 2022

Nyhetsoppslagene om den tiårige kraftavtalen mellom Statkraft og Deutsche Bahn, der Statkraft selger «grønn norsk strøm» til 30 ø/kWh levert fra nærmeste tyske kullkraftverk, har sjokkert mange i sommervarmen.  

Opprop og demo 19. september

29. aug. 2022

Vårt krav: Ta kontroll over vannkrafta

ACER-anken til lagmannsretten

26. aug. 2022

Borgarting lagmannsrett starter behandlingen av ACER-søksmålet 31. oktober. Nei til EU har meldt inn en rekke nye dokumenter og vitner i saken.

Vern mot høye energipriser er ikke legitimt formål i EØS-retten

24. aug. 2022

Dette slår Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fast i sin hasteutredning for Olje- og energidepartementet.

Språkbruken viser en beklagelig uvilje mot en mer konstruktiv EØS-debatt i Norge

23. aug. 2022

Storbritannia har styrket sin handelsbalanse overfor EU, både for varer og tjenester.

Nei til EU advarer mot forsøk på forskuttert innføring av EUs fjerde energimarkedspakke

18. aug. 2022

I sitt høringssvar til foreslåtte endringer i fornybardirektivet m.fl. advarer Nei til EU mot det som kan oppfattes som forsøk på å forskuttere innføring av EUs fjerde energimarkedspakke.

Arendalsuka 2022 – EU-medlemskap i lys av krigen og årsaker til strømpriskrise

18. aug. 2022

Representantene fra nei-sidepartiene var enige om at EU-medlemskap ikke er nødvendig. I debatten om strømpriskrisen så vi imidlertid tydelig uenighet mellom regjeringspartiene.