– Folkets motstand kom tydelig til uttrykk, da et stort antall demonstranter viste sin motstand mot EUs energibyrå ACER, med gjentatte og taktfaste «Stopp ACER, stopp ACER», sier Kathrine Kleveland etter demonstrasjonen utenfor Stortinget i går kveld.
Dette var den tredje demonstrasjonen mot Acer. De to tidligere demonstrasjonene 23. januar og 27. februar hadde utgangspunkt fra fagbevegelsen. Denne gangen var det folkeaksjonen Stopp Acer, som på to uker har fått over 100 000 følgere, som var arrangør.
– Appellantene fra AUF, SV, Rødt og Sp hadde ved siden av Nei til EU klare budskap rettet mot regjeringa og Ap som ser ut til å støtte regjeringa, sier Kathrine Kleveland.
Vi kan ha ulike måter vi vil bruke energien på, men vi er enige om at vi skal bestemme over den selv.

– Kraftsalver om konsesjonslover, selvstendighet, folket som eier av naturressursene, og at Norge fortsatt ha makt over energipolitikken. Og som Audun Lysbakken sa: Vi kan ha ulike måter vi vil bruke energien på, men vi er enige om at vi skal bestemme over den selv.
– Demonstrantene ga tydelig respons på innleggene, med heiarop, og en engasjert demonstrant fikk flere med på refrenget «Vi sier nei nei nei, åpen grense, åpen port, men vi gje´kje nøklan bort».
– Folkekjære og alltid positive Tove Bøygard sang den nye nei-sangen, og jomen hadde hun skrevet inn et eget vers om energi også, sier Kleveland.
Les hele appellen her:
Hvem skal styre energipolitikken vår?
Appell fra Nei til EU, ved leder Kathrine Kleveland
Hvem skal ha styrings- og råderett over norsk energipolitikk?
Nasjonal kontroll og styring over energiressursene har gitt trygghet og velferd fordi det har skapt det industrieventyret som står bak fellesskapets goder. Historien om Norge er en suksesshistorie om nasjonal kontroll over, og langsiktig forvaltning av, norske naturressurser, om konsesjonslov og hjemfallsrett. Historien om Norge er også historien om at det var kamp for folkestyre og demokrati som samlet folk i neikampene mot EU både i -72 og -94
(Appellen fortsetter under bildet)

Denne gangen handler kampen om hvem som skal ha styrings- og råderett over energipolitikken i Norge! Det er det norske folk som eier naturressursene. Ansvaret for norsk energi skal ligge hos norske folkevalgte, ikke hos EUs ledere og byråkrater i Belgia eller i EUs energibyrå i Slovenia. Når Stortinget på torsdag skal vedta OM de skal gi bort vår nasjonale styringsrett til EUs energibyrå ACER, reagerer folk.
Både forslaget og behandlingsmåten er uakseptabel.
Det er folket gjennom myndighetene som skal ha uinnskrenket styring over våre fantastiske naturressurser. Denne folkelige motstanden mot enda mer EU-tilknytning har jeg som Nei til EU-leder virkelig fått oppleve de siste månedene, ukene og dagene. Folk ser at her er det noe viktig som står på spill.
Denne motstanden har vist seg ved at snart 500 000 har sett filmen om kraften på våre nettsider. Motstanden har vist seg konkret ved at vi har fått 950 nye medlemmer siden jul, og de melder seg selv. Jeg er imponert over den folkelige mobiliseringen jeg har opplevd landet rundt, fagbevegelsen, organisasjoner, enkeltpersoner og politiske vedtak og aksjoner som ordføreroppropet med 108 Ap-ordførere i spiss.
Og det har vært skrevet maaaange debattinnlegg.
(Appellen fortsetter under bildet)

Jeg har vært i mange fylker, på mange møter og holdt foredrag og debattert. Jeg har vært på Island, der det også har vært mobilisert mot EUs energiunion, og der det største regjeringspartiet i går vedtok nei til EUs energibyrå, ACER. Dermed er to av de tre regjeringspartiene vedtak imot ACER. Dette er godt nytt, for Island kan stoppe hele ACER.
Men det er en demokratisk fallitterklæring når det islandske Alltinget ser ut til å gi folk og land bedre suverenitetsvern mot EU enn vårt eget Storting. Derfor skal vi kjempe her i Norge fram til siste slutt. Vi gir oss ikke!
Fordi dette handler om suverenitetsavståelse. Til og med justisdepartementet lovavdeling innrømmer at det er avgivelse av suverenitet, den er bare «lite inngripende». Vi er ikke enige. Det er heller ikke kjente jusprofessorer fra Oslo, Bergen og Tromsø.
Når det gjelder suverenitet og folkestyre står vi i denne saken ved en viktig grense. Stortinget har nå sjansen til å vise seg folkets tillit verdig. Stortinget har nå sjansen til å minske avstanden mellom folk og folkevalgte. Stortinget har nå sjansen til å vise at det tar Grunnloven på alvor ved å benytte paragraf 115, som krever bruk av tre firedels flertall.
Jeg forstår ikke hvorfor Norge som har sagt nei til EU i to folkeavstemninger skal gi enda mer makt til EU på enda et område? Jeg har heller ikke disse månedene fått ett tilfredstillende svar på hva Norge har tapt ved å ikke knytte seg til EUs energibyrå ACER de 8 årene vi ikke har vært med.
Takk for at dere er her, og takk for samarbeid med dere andre som holder appell. Det er ved brede allianser og samarbeid vi skal stoppe EUs energiunion. Vi har greid det før – det skal vi klare igjen!
Artikkelen kan reproduseres forutsatt at Nei til EU blir kreditert etter denne lisensen CC BY-SA-ND
Tittelfoto: Eivind Formoe