Avgangshall.

Forbrukerrettigheter kan ryke i hele EØS

EU-retten inneholder flere regler om forbrukervern. Nå kan mange av dem komme til å ryke.

Et flertall av samferdselsministrene i EU vil annullere refusjonsordninga for kansellerte flyavganger. Bestemmelsen om at passasjerer har rett til full kompensasjon har lenge vært ført fram som eksempel på EUs omsorg for forbrukernes rettigheter.

For mindre enn et halvt år siden vedtok EU et direktiv som skulle styrke forbrukervernet. Etter ministermøtet i Rådet ble den finske justisministeren Anna-Maja Henriksson sitert på at «Forbrukervern er en essensiell del av Det indre markedet».

Etterpå har det vært lite snakk om EUs nye giv for forbrukerrettigheter. Fra å ha vært en flaggsak som skulle hjelpe på EUs popularitet blant europeere flest, står forbrukerbeskyttelsen i fare for å bli enda et offer for pandemien.

Erstatningsansvar – eller ikke?

Under koronapandemien har flyselskaper gjort sitt ytterste for å få passasjerene til å ombooke reisen til neste år eller veksle billetten om til kundepoeng (Cash Points), istedenfor å kreve refusjonen de har krav på etter EUs flypassasjerforordning (EF 261/2004). Forordningen er tatt inn som forskrift i norsk rett i tråd med EØS-bestemmelsene.

EU har i flere år diskutert endringer i forordningen på bakgrunn av den såkalte askekrisa etter vulkanutbruddet på Island. «Askefaste» passasjerer påførte flyselskapene store kostnader. Et av poengene i forslaget er å klargjøre om «ekstraordinære omstendigheter» skal frita flyselskapene for erstatningsansvar.

Kompromissforslaget fra det kroatiske EU-formannskapet innebærer en svekkelse av rettighetene til passasjerene. EU-parlamentet har på sin side vært opptatt av å håndheve disse rettighetene.

Et tilsvarende forslag om togpassasjerenes rettigheter er i såkalte trilogforhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen. Parlamentet vil beholde klausulen som gjør togselskapene erstatningsansvarlige også ved uforutsette og ekstraordinære omstendigheter.

Massiv støtte til flyselskapene 

EU-kommisjonen har måttet ty til den ene unntaksbestemmelsen etter den andre for å innfri bønnene fra medlemslanda om å få redde sine fly- og togselskaper. Den norske regjeringa har fått grønt lys fra ESA for å gi lånegarantier til Norwegian.

Frankrike og Nederland har nylig fått aksept for å støtte det kriseramma flyselskapet Air France–KLM, der den franske og nederlandske staten er storaksjonærer.

Tyskland får mest nødhjelp

Italia ønsker å renasjonalisere Alitalia, et ønske EU nøler med å imøtekomme. Tyskland har allerede fått lov til å pumpe en halv milliard euro inn i flyselskapet Condor, det store Lufthansa er i forhandlinger med Forbundsregjeringa.

I EU vekker det voksende irritasjon at de store landa stikker av med en uforholdsmessig stor del av statsstøtten. Tall fra EU-kommisjonen viser at Tyskland har fått over halvparten av den statlige nødhjelpa som EU har «klarert», sjøl om landet bare står for 25 prosent av bruttonasjonalproduktet i Den europeiske unionen.

Vestager i klemme

EUs konkurransekommissær Hanna Vestager har i første omgang vært lunken til ideen om å skrote refusjonsordninga, men det er liten tvil om at presset vokser. Alle de europeiske flyselskapene står mer eller mindre uten inntekter, med Alitalia og Norwegian i en kriseklasse for seg. De fleste europeiske flyselskapene var i en utsatt situasjon og med tung gjeldsbelastning allerede før Covid-19 traff Europa med full tyngde. 

Dobbel kostnad for verdiløs billett?

Dersom flypassasjerforordningen blir midlertidig opphevet eller endret, betyr det at tusener av flypassasjerer i Europa vil tape hele billettkostnaden eller tvinges til å gi flyselskapet et ufrivillig lån i form av kundepoeng. Når staten i tillegg gir støtte og kriselån til selskapene, betyr det at de reisende i realiteten betaler reisen sin flere ganger – attpåtil en reise som kanskje aldri blir noe av. 

Bankgarantien neste?

Det er etter alt å dømme bare et tidsspørsmål før konkurser og misligholdte lån vil ramme banker og finansieringsinstitusjoner. Da er faren stor for at bankgarantiordningen også kan stå for fall i sin nåværende form. 

Den eksisterende norske bankgarantiordningen sikrer innskudd inntil to millioner kroner. EUs innskuddsgarantidirektiv (2014/49/EU) garanterer bare halvparten, nærmere bestemt opptil 100 000 euro. Direktivet er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Direktivet om krisehåndtering for banker og finansforetak (2014/59/EU) er allerede ferdigbehandlet i EØS-komiteen og venter på Stortingets tilslutning. Direktivet sår tvil om hvor sikker EUs innskuddsgaranti er. Utgangspunkter er at en banks investorer skal bære tapet ved avvikling, såkalt bail-in. Innskudd innenfor garantiordningen på 100 000 euro skal normalt skjermes fra tap, men direktivet utelukker ikke at også disse midlene kan bli trukket inn.

Lånegaranti til Norwegian

ESA godkjente 30. mars den norske garantiordningen til flyselskapene.

Norwegian Air Shuttle får 2,7 milliarder kroner i statlig kreditt dersom visse vilkår til egenkapital er oppfylt. Et nødvendig flertall blant selskapets aksjonærer godtok 4. mai å utstede emisjoner som omgjør selskapets gjeld til egenkapital. Dermed er selskapet reddet på kort sikt.

Statlig oppkjøp kan være en siste utvei. Dersom det blir aktuelt for den norske staten å gå inn med direkte støtte, sletting av gjeld eller oppkjøp av selskapet vil dette med stor sikkerhet bli ansett som ulovlig statlig subsidiering etter EØS-avtalen, om da ikke EU og ESA innrømmer nye særlige unntak.

Da papirkonsernet Norske Skog gikk konkurs i 2017, ble staten advart mot å kjøpe seg inn i selskapet fordi dette ville være et brudd på EØS-avtalen. Restene av Norske Skog ble i 2016 kjøpt opp av det britiske hedgefondet Oceanwood Capital Management.

Stort bilde i toppen: Avgangshall. (CC BY Marco Lopéz, Unsplash)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ta lærdom av Oslo sporveier!

04. aug. 2020

Sporveien i Oslo har gjennomlevd Jernbanereformen i miniatyrformat. Det var ingen suksess. Byrådet tok konsekvensen av erfaringene og omgjorde gamle vedtak.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

KrF må ta foreldreansvar for EØS-avtala!

28. juli 2020

Om ikkje partiet skal miste truverd, må KrF stå opp og kjempe for suverenitetsvernet og intensjonane som ligg bak EØS-avtala.

Kanaltoget Eurostar blir enda mer effektivt

09. juli 2020

En fornyet avtale mellom Storbritannia og tre EU-land sørger for at togtrafikken under Den engelske kanal vil gå enda mer smertefritt enn da landet fremdeles var medlem av EU.

Talende taushet fra Hareide

07. juli 2020

Kan Norge konkurranseutsette jernbanen og innrette oss etter EUs tekniske standarder og løsninger uten å godta EUs fjerde jernbanepakke? Svaret er åpenbart ja.

EØS-dressen er for trang for stortingsvedtak

30. juni 2020

Dressen som noen mener tjente oss godt på 1990-tallet, er blitt en tvangstrøye. Da er det eneste fornuftige å skifte ut hele dressen med en ny.

Jernbanedirektivet er for rigid, medgir EU

29. juni 2020

Koronapandemien tvinger EU til å sette sitt eget rigide regelverk ut av kraft på det ene området etter det andre – også på jernbanesektoren.

Høyesterett skal prøve ACER-saken

23. juni 2020

Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at Høyesterett skal behandle ACER-søksmålet. Dermed vil vår høyeste domstol ta stilling til Statens påstand om å avvise saken.

Hareide har en høststorm i vente

22. juni 2020

Til høsten blåser det opp til storm rundt den utsatte jernbanepakka.

EFTA-parlamentarikere kritiserer EU og vil styrke EFTA

19. juni 2020

EU-kommisjonen får skarp kritikk av EFTA-parlamentarikerne fordi EU på vårparten ila eksportforbud på smittevernutstyr til EFTA-statene.

Feil fra Hareide om jernbanesikkerhet

18. juni 2020

Statens jernbanetilsyn har «første ord» når det oppstår en akutt sikkerhetsrisiko, men langt ifra siste.

Utfordrer partiene før valgkampen

16. juni 2020

Nei til EU har nå sendt brev til alle stortingspartiene der de blir utfordret på viktige EU- og EØS-spørsmål fram mot Stortingsvalgkampen i 2021.