I EU-spagaten

EUs klimamål står i direkte kontrast til målet MDG forfekter.

Dersom Miljøpartiet De Grønne mener alvor med at Norge bør forplikte seg til et nasjonalt klimamål for norske utslipp, må de også legge om EU-politikken sin. Å være påkoblet EUs klimamål er uforenlig med en ambisiøs norsk målsetting for prosentvise kutt i egne nasjonal utslipp.

Også Hurdalsplattformens målsetting om å kutte Norges samlede utslipp fra både kvotepliktig- og ikke-kvotepliktig sektor med 55 prosent innen 2030 er i direkte konflikt med det som i dag er den gjeldende linja i norsk og europeisk klimapolitikk; at det ikke er så viktig i hvilke land kuttene skjer, så lenge de skjer.

Man kan litt forenklet si at det finnes to motstridende idéstrømninger knyttet til hvordan klimapolitikk kan utformes på en best mulig måte. På det ene ytterpunktet finner vi samfunnsøkonomer og mange av arkitektene bak Kyoto-rammeverket.

Ideen her er at kutt bør skje der man får mest kutt for pengene, selv om det innebærer at rike land, med liten tilgang på billige kutt (Norge inkludert) kan fortsette mer eller mindre som i dag.

På den andre siden finner man dem som mener at nasjonale utslippskutt er nødvendig. De som mener at også de rike landene har et ansvar for å gjøre noe med sine egne utslipp, selv om det koster. Mitt inntrykk er at Miljøpartiet De Grønne tilhører denne fløyen.

Når Une Bastholm tar til orde for at Norge skal rapportere inn nasjonale utslippsmål til Paris, skriver hun seg inn i klubben av «klimanasjonalister», som mener at Norge gjennom å gå foran i sin nasjonale klimapolitikk, kan vise at det er mulig å ta radikale grep for å kutte egne utslipp.

At Norge «samarbeider med EU om å nå klimamålene» er ikke bare passiviserende. Det lar oss samtidig framstå som mer ambisiøse enn vi faktisk er.

Men av disse to idéstrømningene er det den første som per i dag legger føringene for Norges klimamål. Norge og EUs klimamål under Paris-rammeverket bygger på en idé om kostnadseffektivitet innad i Europa. Når Espen Barth Eide sier at vi skal nå våre klimaforpliktelser «i samarbeid med EU», betyr det at EU under ett skal nå sine klimaforpliktelser. Norges bidrag i dette «samarbeidet» er i all hovedsak å fortsette å være en del av EUs klimarammeverk.

Norge kan la være å trappe opp sin klimainnsats fram mot 2030, nøye oss med de drøyt 20 prosentene OECD sier vi ligger an til å kutte og fortsatt kunne krysse av på at vi «nådde våre klimaforpliktelser i samarbeid med EU». De klimamålene vi er forpliktet til per i dag, stiller ikke primært krav til nasjonale utslippsnivå. For de kvotepliktige utslippene holder det at vi deltar i EUs kvotemarked. For de ikke-kvotepliktige utslippene har Norge fri adgang til å kjøpe seg ut av når vi kutter for lite, uten at dette bryter med klimamålene vi samarbeider med EU om.

At Norge «samarbeider med EU om å nå klimamålene» er ikke bare passiviserende. Det lar oss samtidig framstå som mer ambisiøse enn vi faktisk er. Samarbeidet gjør også at Norge får svekkede økonomiske insentiver for å gjennomføre klimatiltak.

Dersom vi gjennomfører et klimatiltak som kutter norske kvotepliktige utslipp, blir det frigjort klimakvoter på det europeiske markedet. Det øker de europeiske utslippene og nuller ut mesteparten av klimaeffekten fra tiltaket vårt. Og dersom vi legger oss i selen for å virkelig redusere Norges ikke-kvotepliktige utslipp, frigjør vi nasjonale utslippstillatelser (såkalte AEA-enheter), som kan kjøpes av andre stater.

Samarbeidet med EU fører til at flere av klimatiltakene vi gjennomfører bidrar til å flytte utslipp, heller enn å kutte.

Klimamålet som MDG forfekter, står dermed i direkte kontrast til klimamålet vi samarbeider med EU om.

Kommentaren stod på trykk i Klassekampen 4. mai. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EUs visjon, strategi og argumenter om EU og klimapolitikk

10. aug. 2022

Nei til EU ønsker en ambisiøs klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp her hjemme. For å lykkes med dette er det avgjørende å beskytte våre ressurser og ha kontroll over energien.

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

EU-topper medgir at kraftmarkedet «ikke virker»

23. juni 2022

I en tale til EU-parlamentet 8. juni sa Kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU-regelverket for strømmarkedet har gått ut på dato, ettersom fornybare energikilder spiller en mye større rolle enn før.

Kluss i klimaregnskapet

20. juni 2022

Det er flere urovekkende tegn til handlingslammelse i EUs klimapolitikk.

Kvoter eller klimahandling?

24. mai 2022

Miljøpartiets Rasmus Hansson ser ut til å misforstå sider ved EUs klimapolitikk, og hvordan den påvirker Norge.

Nær 600 nye medlemmer hittil i år

05. mai 2022

Siden nyttår har Nei til EU fått nær 600 nye medlemmer, og bare de to siste ukene har vi registrert så mye som 200 nye medlemmer.

Hånden som trekker tråden

25. april 2022

EU vil gjøre klesbransjen mer bærekraftig, men overser arbeiderne.

Klimapolitikk forankret i folket

19. april 2022

Gjennom EØS-avtalen, EUs kvotesystem og klimaavtalen med EU har norsk miljøpolitikk blitt tilpasset EU. I stedet for å stille klare og planmessige krav til mål og kutt, og innføre strengere miljøkrav, venter vi på felles tiltak.

Ja til en klimapolitikk som er solidarisk og forankret i folket 

30. mars 2022

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars

Norge må ut av EUs kvotemarked

21. des. 2021

Det har vært påfallende lite oppmerksomhet knyttet til at regjeringen, i Hurdalsplattformen, i praksis nærmest doblet Norges nasjonale klimamål.

Tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri er satt i spill

02. des. 2021

Bindingene til EUs energiunion og EØS setter Norge i klimaets Catch 22.

- Sterkt bekymret for ubalansen i landbrukshandelen med EU

19. nov. 2021

Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse tok opp hvordan norsk matproduksjon kan styrkes med et bedre tollvern. Hva EUs nye landbrukspolitikk betyr for Norge og virkninger av EUs klimapakke «Fit for 55» ble også belyst.