Jusprofessor: Regjeringens eksperter tar feil om Grunnlovskrav

Jusprofessor Hans Petter Graver mener Justisdepartementets lovavdeling tar feil i at norsk underleggelse under EUs energitilsyn ikke er viktig nok til at Grunnlovens krav om tre firedels flertall slår inn.

Lovavdelingen har vurdert spørsmålet om tilknytning til EUs energibyrå Acer medfører suverenitetsavståelse. Konklusjonen er at tilslutningen medfører avståelse av suverenitet, men på en så lite inngripende måte at tilslutning likevel kan gjøres ved hjelp av alminnelig flertall.

Hans Petter Graver er professor i jus ved Universitetet i Oslo. Han er uenig i vurderingen fra Lovavdelingen. Eftas overvåkningsorgan Esa vil kopiere avgjørelsene til EUs energibyrå Acer og pålegge et nytt norsk forvaltningsorgan, RME, å gjennomføre dem.

– Jeg mener derfor at Norge ikke kan slutte seg til dette uten at Stortinget treffer vedtak med tre firedels flertall etter § 115

– Overføringen av instruksjonsmyndigheten til Esa må ses i sammenheng med beslutningskompetansen til Esa i forordningen. Det Esa kan pålegge reguleringsmyndigheten, er ikke lite inngripende. Det er potensielt sett en ganske vid beslutningskompetanse som Europakommisjonen, EUs energibyrå og Esa får, på et område av stor viktighet for norske bedrifter og personer, sier Graver til Klassekampen 1. mars.

– Energiforsyningen er viktig både økonomisk og strategisk, og beslutningskompetansen er knyttet til spørsmål der de nasjonale myndighetene ikke blir enige. Dette er presumptivt spørsmål hvor nasjonale eller faglige interesser står mot hverandre, og dermed presumptivt saker av viktighet.

Lovavdelingen mener at Acers vedtak kun er folkerettslig bindene, altså overfor Norge som stat og ikke overfor enkeltpersoner og bedrifter. I så fall trår ikke paragrafen i Grunnloven som krever tre firedels flertall i kraft. Graver derimot at dette er «et rent formalistisk argument, som ikke kan være avgjørende i forhold til Grunnlovens § 115».

– Jeg mener derfor at Norge ikke kan slutte seg til dette uten at Stortinget treffer vedtak med tre firedels flertall etter § 115, sier han til Klassekampen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Mye mer ACER

13. juli 2019

Sommerens skumleste oppfølger er EUs Energipakke 4.

I kjølvannet av Acer

04. juli 2019

Forutsetningene og forpliktelsene som Arbeiderpartiet påtok seg i fjor, står seg ikke i møtet med virkeligheten. Nå kommer sakskomplekset tilbake som en boomerang for Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre.

Nye oppgaver for ACER

28. juni 2019

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene.

Varer eller tjenester?

25. juni 2019

Må bygging og drift av vannkraftverk følge reglene til EUs tjenestedirektiv?

Strømmen styres av EU

25. juni 2019

Det reviderte elektrisitetsdirektivet, som er del av EUs nye energipakke 4, fjerner all tvil: strømmen styres av EU.

ACER avgjør flaskehalsinntektene

13. juni 2019

Energiministeren villeder Stortinget med påstand om at flaskehalsinntektene i sin helhet kan brukes til å redusere nettleia.

Løgn om ACER,EU og arvesølvet vårt, Terje Søviknes.

23. mai 2019

Olje og energiminister, Terje Søviknes virkar som han føler seg pressa til å gå ut i norske aviser og roa ned den store motstanden i folket mot å overføra kontroll og reguleringsmynde frå NVE,Noregs vassdrags og energibyrå til ACER, som er EU sitt energibyrå.

Brutte ACER-forutsetninger

23. april 2019

Forutsetningene som lå til grunn for Stortingets ACER-vedtak er brutt! Det må få konsekvenser.

Ny folder: Norsk kraft skal styres fra Norge. Ikke av EU

23. april 2019

Last ned Nei til EUs nye åttesiders informasjonshefte om EUs energunion i praktisk lommeformat. Dette er en ny utgave av heftet som ble laget i 2018.

Ingen ACER-garantier

12. april 2019

Alltinget behandler nå EUs energimarkedspakke 3 og tilknytning til energibyrået ACER.

Norge gjør som ACER vil

09. april 2019

Norge kan ende opp med å få Europas høyeste strømpris.

Den islandske vri på ACER

29. mars 2019

Den islandske regjeringen vil innføre EUs tredje energipakke med en del forbehold. Hva består de islandske tilpasningene i, og er de egentlige unntak?