Jusprofessor: Regjeringens eksperter tar feil om Grunnlovskrav

Jusprofessor Hans Petter Graver mener Justisdepartementets lovavdeling tar feil i at norsk underleggelse under EUs energitilsyn ikke er viktig nok til at Grunnlovens krav om tre firedels flertall slår inn.

Lovavdelingen har vurdert spørsmålet om tilknytning til EUs energibyrå Acer medfører suverenitetsavståelse. Konklusjonen er at tilslutningen medfører avståelse av suverenitet, men på en så lite inngripende måte at tilslutning likevel kan gjøres ved hjelp av alminnelig flertall.

Hans Petter Graver er professor i jus ved Universitetet i Oslo. Han er uenig i vurderingen fra Lovavdelingen. Eftas overvåkningsorgan Esa vil kopiere avgjørelsene til EUs energibyrå Acer og pålegge et nytt norsk forvaltningsorgan, RME, å gjennomføre dem.

– Jeg mener derfor at Norge ikke kan slutte seg til dette uten at Stortinget treffer vedtak med tre firedels flertall etter § 115

– Overføringen av instruksjonsmyndigheten til Esa må ses i sammenheng med beslutningskompetansen til Esa i forordningen. Det Esa kan pålegge reguleringsmyndigheten, er ikke lite inngripende. Det er potensielt sett en ganske vid beslutningskompetanse som Europakommisjonen, EUs energibyrå og Esa får, på et område av stor viktighet for norske bedrifter og personer, sier Graver til Klassekampen 1. mars.

– Energiforsyningen er viktig både økonomisk og strategisk, og beslutningskompetansen er knyttet til spørsmål der de nasjonale myndighetene ikke blir enige. Dette er presumptivt spørsmål hvor nasjonale eller faglige interesser står mot hverandre, og dermed presumptivt saker av viktighet.

Lovavdelingen mener at Acers vedtak kun er folkerettslig bindene, altså overfor Norge som stat og ikke overfor enkeltpersoner og bedrifter. I så fall trår ikke paragrafen i Grunnloven som krever tre firedels flertall i kraft. Graver derimot at dette er «et rent formalistisk argument, som ikke kan være avgjørende i forhold til Grunnlovens § 115».

– Jeg mener derfor at Norge ikke kan slutte seg til dette uten at Stortinget treffer vedtak med tre firedels flertall etter § 115, sier han til Klassekampen.

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Hva med suvereniteten?

04. jan. 2021

Det var – og er – stor strid om EUs energipakke 3 kunne vedtas av Stortinget med alminnelig flertall. Behandlingen av Energipakke 4 kan bli like omstridt.

Demningen og bristepunktet

21. des. 2020

Gapet mellom formålet med norsk vannkraftutbygging og EUs energiunion er enormt.

Følger ikke opp forutsetningen for ACER-vedtaket

14. des. 2020

Høringssvar fra Nei til EU om endringer i energiloven.