Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 18. juni 2022.

Kluss i klimaregnskapet

Det er flere urovekkende tegn til handlingslammelse i EUs klimapolitikk.

Revisjonsretten i Luxembourg er en av de minste av EUs syv institusjoner, men har en stor oppgave med å etterse finansene i unionen, både inntektene og pengebruken. Foruten revisjon av EUs årlige budsjett, som i 2022 er 167,8 milliarder euro, leverer revisjonsretten rapporter på ulike sektorer. 30. mai ble det fremlagt en slik spesialrapport om klima, med et skarpt og oppsiktsvekkende innhold: EU-kommisjonen har kraftig overdrevet hvor mye midler EU bruker på klimatiltak. Ifølge revisjonsretten er EU langt unna sine egne vedtatte mål. 

Rapporten, med den prosaiske tittelen «Climate spending in the 2014–2020 EU budget. Not as high as reported», har tre hovedkonklusjoner:

- Rapporterte kostnader er ikke alltid relevante som klimatiltak.

- Alt i alt er rapporteringen om klimakostnader upålitelig.

- Det forventes få forbedringer i rapporteringen for neste syvårsperiode, 2021–2027.

 

Bakteppet for revisjonen er at EU forpliktet seg til å bruke 20 prosent av budsjettet for 2014–2020 på klimatiltak. EU-kommisjonen rapporterte i fjor at målet var nådd ved at 216 milliarder euro (20,1 prosent) var brukt på klimarelevante tiltak. For 2021–2027 er målet økt til 30 prosent.

Revisjonsretten tallfester at kommisjonen har overvurdert klimamidlene med minst 72 milliarder euro. Det betyr at rundt 13 prosent av budsjettet ble brukt til klimatiltak, langt under målet på 20 prosent. EU-kommisjonen har særlig overvurdert klimaeffekten av tiltak i EUs landbruksbudsjett, samt investeringer i transport, elektrifisering og biomasse. Kommisjonens egen rapportering beskrives som «inkonsistent», fordi den bare vektla de mulige positive virkningene av tiltak uten å kartlegge de negative effektene og vurdere det samlede bidraget til EUs klimamål.

EU-kommisjonen har kategorisk avvist kritikken, og står fast på at 20 prosentmålet er nådd. Ifølge kommisjonen er deres egen metodikk «solid og pålitelig presis» (Euractiv.com 30.05.22). Arrogansen lover ikke godt for en styrket gjennomføringsevne i klimapolitikken.

 

Etter at EU lanserte sin Green Deal og den relativt ambisiøse klimapakken Fit for 55, ser vi nå flere tegn til handlingslammelse i EUs klimapolitikk. Forrige onsdag sporet viktige deler av Fit for 55 av under behandlingen i EU-parlamentet. Etter månedslange forhandlinger om klimakvotesystemet, ville sosialdemokratene ikke være med på en videre utvanning av utslippsmålene og gratis utslippskvoter. Dermed oppsto det en uvanlig flertallsallianse mellom venstresiden og ytre høyre, som generelt er skeptisk til klimapolitikken. Sammen med forslagene om karbongrenseskatt og det sosiale klimafondet, ble kvotesystemet sendt tilbake til ny komitebehandling. Dette forsinker oppfølgingen av Fit for 55.

Det ligger dessuten an til en konflikt mellom EUs sentrale institusjoner om naturgass og atomkraft skal anses som bærekraftige investeringer. EU-kommisjonen har gitt begge godkjentstemplet i den såkalte taksonomien, som er en merkeordning for å lede kapital til prosjekter som kutter klimautslipp. EU-parlamentets komiteer for miljø og finans støttet på tirsdag et forslag om å stanse EU-kommisjonens kvalifisering. Tydelige komiteuttalelser blir ofte moderert når saker kommer til plenumsbehandling, så det gjenstår å se hvor tilspisset konflikten blir når EU-parlamentet skal gjøre vedtak i juli.

 

En av arkitektene bak å få naturgass med på EUs liste over grønne investeringer er bransjeorganisasjonen Eurogas, som deltar i flere av kommisjonens ekspertgrupper. Eurogas har også vært sentral når EUs plan for å redusere avhengigheten av russisk energi – REPowerEU – øremerker 10 milliarder euro til infrastruktur for gass og LNG. Penger som i stedet kunne blitt brukt for eksempel til energisparetiltak i de mange av Europas husholdninger som sliter økonomisk med de høye energiprisene.

Naturgass har bidratt til klimakutt i EU ved å erstatte kull, men med de skjerpede klimamålene er det nødvendig å utfase bruken av fossil gass. Når EU-kommisjonen likevel merker gassen som grønn, illustrerer dette en grunnleggende svakhet i EUs energi- og klimapolitikk: mangelen på ikke-fossil balansekraft. Selv etter 20 år med satsing på fornybar energi, mener EU det ikke er mulig å erstatte naturgass fra Russland med fornybar energi.

For Norge er EUs gassavhengighet økonomisk lukrativ, med ekstreme marginer på eksporten, men kan forsinke en ønsket omstilling av vårt eget næringsliv. For EU er det en nærmest eksistensiell kamp for å sikre tilstrekkelig med energi og dempe priskrisen. Mye tyder på at fokuset på energisikkerhet og kostnader vil svekke klimapolitikken. Utbyggingen av infrastruktur for å motta gass fra andre enn Russland vil «binde» EU til fossil energi i flere tiår. Situasjonen byr på flere dilemmaer og paradokser. Import av amerikansk LNG basert på skifergass øker karbonavtrykket betydelig i forhold til russisk naturgass i rør. Samtidig lager EU avtaler om gassimport fra flere svært undertrykkende regimer, deriblant Israel.

 

EU-kommisjonen omfavner nå hydrogen som fremtidens «rene» drivstoff, og legger til rette for storstilt import fra Nord-Afrika. Pascoe Sabido fra Corporate Europe Observatory og Chloé Mikolajczak i Fossil Free Politics beskriver i en artikkel i Social Europe fremstøtet for «nykolonialistisk ressursovertagelse» (24.05.22). De argumenterer overbevisende for at hydrogenøkonomien slik den bygges opp, er en type grønnvasking som gjør at fossil gass vil bestå. EUs importplaner for hydrogen vil dessuten trekke fornybar energi vekk fra lokale behov i de afrikanske landene og lokale klimamål.

Alternativet til denne politikken ligger oppe i dagen: Energiøkonomisering i husholdningene og industri bør prioriteres, der befolkningen deltar og støtter opp om det grønne skiftet gjennom energisparende tiltak. Vi bør energieffektivisere vannkraftverk, redusere forbruk av jordens ressurser og bygge ut desentraliserte energisystemer, for eksempel kortreist energi som jordvarme og varmepumper. Denne tilnærmingen reduserer behov for strømnettutbygging, den sparer verdifull balansekraft, den sparer natur – og den går imot EUs grenseløse vekstfilosofi.

Artikkelen er opprinnelig trykt i Klassekampen 18. juni 2022.

Stort bilde i toppen: Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 18. juni 2022.

reLATERT

Se alle arrangementer

Regjeringen ønsker å overkjøre landbruket og miljøet

08. jan. 2025

Vi ønsker en avtale som kommer folk og klima til gode - ikke en som bare tjener snevre økonomiske interesser.

EUs karbontoll låser norsk industri til EUs marked 

07. jan. 2025

Regjeringen har vedtatt at Norge skal bli med i EUs nye karbontoll, også kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Dette vil svekke konkurransekraften til norsk eksportindustri på verdensmarkedet og føre til avindustrialisering.  

Vilkårene for kraftmarkedet dramatisk endret

23. des. 2024

Nei til EU sier nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

Strømpriskrisa er tilbake for fullt!  

16. des. 2024

Denne uka har vi opplevd strømprisene nå opp til et ufattelig nivå over 13 kroner per kWh på de delene av Sørlandet, Vestlandet og Østlandet som ligger tettest på det europeiske energimarkedet og EUs energiunion.

Strømpriskrisa er tilbake for fullt!  

16. des. 2024

Denne uka har vi opplevd strømprisene nå opp til et ufattelig nivå over 13 kroner per kWh på de delene av Sørlandet, Vestlandet og Østlandet som ligger tettest på det europeiske energimarkedet og EUs energiunion.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Et varsko for Norge – EU tilsidesetter Green Deals miljøkrav på grunn av høye energipriser 

19. nov. 2024

Norge må derfor etablere egen politikk på klima- og miljøområdet utenfor EU, utenfor EØS, tilpasset norske forhold, og der vi samarbeider internasjonalt gjennom bilaterale avtaler. 

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

14. nov. 2024

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.