Det rehabiliterte Vasilikos kraftverk (2013). Kraftverket produserer to tredjedeler av republikkens strømforsyning ved hjelp av diesel og tungolje. Det ble satt ut av drift som følge av eksplosjonen på den nærliggende marinebasen ved Mari i 2011. Eksplosjonen krevde 13 menneskeliv og skapte en stor energikrise.
Kraftlinjene mellom Nord-Kypros og Republikken Kypros ble gjenåpnet for å avhjelpe situasjonen, noe som i en kortere periode bidro til et visst tøvær i det ellers fastfrosne forholdet mellom det gresktalende sør og det tyrkiskspråklige nord.

Kypros inn i energiunionen

Som siste land i EU blir Kypros snart kobla til det europeiske strømnettet. Dermed blir det slutt på det EU kaller øyas energimessige isolasjon – samtidig som Tyrkia får et aldri så lite støt.

La oss for en gangs skyld flytte blikket fra nord til helt sør i EUs energiunion.

Norge er i utgangspunktet sjølforsynt med energi, mens Kypros må importere tungolje for å drifte sine kraftverk – i hvert fall inntil gassforekomstene rundt øya kan komme i produksjon. Det vi har til felles, er at Kypros og Norge er de siste landa i EØS-området (Island unntatt) som blir innlemmet i EUs energiunion.

For Kypros sin del betyr det slutten på monopolet til landets nasjonale elektrisitetsverk EAC (Electricity Authority of Cyprus) til fordel for et liberalisert strømmarked. Tilsynelatende burde et land som er helt avhengig av å importere energi (olje), ha fordel av å bli knytta til det europeiske kraftnettet. Men det er langt ifra sikkert for Kypros sin del. Innbyggerne i både Norge og på Kypros kan få svi, til tross for helt forskjellige naturgitte utgangspunkt.

Verdens lengste forbindelse

Den euroasiatiske mellomlandsforbindelsen skal gå mellom den greske øya Kreta, Kypros og Israel. Avstanden er formidabel: 1208 kilometer og verdens lengste i sitt slag. Effekttapet underveis blir betydelig. Forbindelsen har fått status som et prioritert PCI-prosjekt og er dermed berettiget til støtte fra Connecting Europe Facility (CEF), et EU-fond for investeringer i energirelatert og digital infrastruktur. For perioden 2021-2027 disponerer fondet over 42 milliarder euro. Prosjektet skal fullføres i 2024.

Planen er at nok en undersjøisk kabel fra Egypt skal koples på den euroasiatiske ledningen. Kypros og Egypt har nylig undertegnet en intensjonsavtale. Mellomlandsforbindelsen EuroAfrica satser på å komme med på EUs neste liste over prioriterte utbyggingsprosjekter.

I juli i år bevilget EUs ministerråd hele 100 milliarder euro til den euroasiatiske forbindelsen som del av gjenreisningsplanen for Kypros etter finanskrisa og pandemien. En del av midlene går til å installere smartmålere i landets husholdninger. Den politiske betydninga av å integrere Kypros i det felleseuropeiske nettet ble understreket ved EU-sjefen Ursula von der Leyens besøk i hovedstaden Nicosia 26. juli i år.

Planen beskrives selvsagt som grønn og klimavennlig ved at noe av strømmen stammer fra solkraft og andre fornybare kilder. Men det er helt marginalt. I virkeligheten er det sånn at de større kraftverkene på Kypros og i Israel går på henholdsvis tungolje og naturgass. Egypt satser hardt på solenergi, men det er svært langt igjen før denne kraftmengden monner. 92 prosent av landets energiproduksjon er generert fra gass og olje (2018).

EU og Hellas versus Tyrkia

Det euroasiatiske kabelprosjektet må også sees i lys av den pågående konflikten mellom den regionale stormakten Tyrkia på den ene sida og EU, Hellas og republikken Kypros på den andre. Nord-Kypros har siden 1974 vært under tyrkisk okkupasjon. Utallige FN-forsøk på fredelig gjenforening av øya har strandet gang på gang.

euroasia-map_800pix280pix
EuroAsia-forbindelsen går mellom Kreta (Hellas), Kypros og Israel.

For EU veier politiske ambisjoner tyngre enn samfunnsøkonomiske vurderinger. Et blikk på kartet viser at en eventuell kabel til det tyrkiske fastlandet ville være både langt rimeligere og mer energieffektivt enn PCI-prosjektet til EU og ACER. Det eksisterer allerede en ferskvannsledning mellom Tyrkia og Nord-Kypros.

Den fastlåste konflikten på øya og motsetningene mellom Hellas og Tyrkia, samt strid om havretten (også når det gjelder prøveboring etter gass), gjør at EU vil komme tyrkiske planer om en mellomlandsforbindelse i forkjøpet. Kypros er en brikke i stormakters rivalisering.[1]

Liberalisering av strømmarkedet kan bli dyrt

En underliggende forutsetning for EU-tilskudd etter PCI-kriteriene og i gjeninnhentingsplanen er liberalisering av strømmarkedet. Monopolet til EAC ble brutt i 2021 ved at selskapet Bioland Promithia får forsyne egne kunder med strøm generert fra solpaneler. EAC har fram til nå også stått for distribusjon av strøm fra private vindkraftanlegg, som det finnes en del av på øya.

Strømmen fra Kypros' egne oljekraftverk er billigere enn høstens prisnivå i Sør-Norge

Til tross for høy tilleggspris på diesel og tungolje siden i sommer, lå strømprisen i Republikken Kypros i september under sørnorsk nivå på samme tid. En nettleie på 27 øre (€ 0,028) er det heller ikke noe å si på, sett med norske øyne anno 2021. Så langt har det heller ikke vært folkelige opprør mot strømprisen på Kypros, i motsetning til det som er tilfelle i EU-land som allerede er fullt integrert i energiunionen.

Teksten fortsetter under illustrasjonen.

per-capita-electricity-source-stacked
Tungolje dominerer fullstendig i kypriotisk strømproduksjon og forbruk.

Likevel er strømmen relativt dyr. Kypriotene rangerer høyt på lista over innbyggere i Europa som er rammet av energifattigdom, ei liste som er toppet av Bulgaria og Litauen, land med et kaldere klima.

EAC ble i sin tid skapt gjennom nasjonalisering av 28 strømselskaper under det britiske kolonistyret på 1950-tallet. Etter den såkalte finanskrisa og bankkrakket på Kypros i 2013, krevde troikaen (EU, ECB og IMF) at selskapet måtte privatiseres som vilkår for kriselån. Fagforeningene og venstrepartier i parlamentet greide midlertidig å forhindre dette.

Nå blir tida skrudd tilbake, samtidig som kypriotene kan forberede seg på at strømprisen skrus opp.


[1] Hellas og Tyrkia spiller på religiøse og kulturelle strenger som har bidratt til å splitte kypriotene siden landet ble uavhengig fra britene i 1960, etter flere års frigjøringskamp. Tyrkisk-kypriotene vil ha forsikringer om at et gjenforent Kypros ikka blir underlagt Hellas, slik mange gresk-kyprioter ønsker. Både Tyrkia og Hellas er såkalte garantimakter for Kypros, sammen med Storbritannia.

Stort bilde i toppen: Det rehabiliterte Vasilikos kraftverk (2013). Kraftverket produserer to tredjedeler av republikkens strømforsyning ved hjelp av diesel og tungolje. Det ble satt ut av drift som følge av eksplosjonen på den nærliggende marinebasen ved Mari i 2011. Eksplosjonen krevde 13 menneskeliv og skapte en stor energikrise. Kraftlinjene mellom Nord-Kypros og Republikken Kypros ble gjenåpnet for å avhjelpe situasjonen, noe som i en kortere periode bidro til et visst tøvær i det ellers fastfrosne forholdet mellom det gresktalende sør og det tyrkiskspråklige nord. (אלי שני Eli Shany (שנילי), CC BY-SA 3.0 , via Wikimedia Commons)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU advarer mot forsøk på forskuttert innføring av EUs fjerde energimarkedspakke

18. aug. 2022

I sitt høringssvar til foreslåtte endringer i fornybardirektivet m.fl. advarer Nei til EU mot det som kan oppfattes som forsøk på å forskuttere innføring av EUs fjerde energimarkedspakke.

Arendalsuka 2022 – EU-medlemskap i lys av krigen og årsaker til strømpriskrise

18. aug. 2022

Representantene fra nei-sidepartiene var enige om at EU-medlemskap ikke er nødvendig. I debatten om strømpriskrisen så vi imidlertid tydelig uenighet mellom regjeringspartiene.

Et varig krafttak

15. aug. 2022

Regjeringen kan med ett grep ta styring i strømdebatten og utlade Høyre.

Nei til EUs visjon, strategi og argumenter om EU og klimapolitikk

10. aug. 2022

Nei til EU ønsker en ambisiøs klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp her hjemme. For å lykkes med dette er det avgjørende å beskytte våre ressurser og ha kontroll over energien.

Utsatt høringsfrist for hastebehandling av vindkraftkonsesjoner

02. aug. 2022

EU er lei av omstendelige prosesser i utbyggingssaker og vil endre flere direktiver for å fremskynde prosedyrene. Norske myndigheter har det også travelt. Så travelt at de ikke hadde «tid» til å oversette høringsdokumentene som ble sendt ut på forsommeren.

Kraftløse krafttak

14. juli 2022

Så lenge Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er unndratt nasjonal politisk og forvaltningsmessig kontroll, vil løfter om politiske krafttak være kraftløse.

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

EU-topper medgir at kraftmarkedet «ikke virker»

23. juni 2022

I en tale til EU-parlamentet 8. juni sa Kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU-regelverket for strømmarkedet har gått ut på dato, ettersom fornybare energikilder spiller en mye større rolle enn før.

Kluss i klimaregnskapet

20. juni 2022

Det er flere urovekkende tegn til handlingslammelse i EUs klimapolitikk.

Kvoter eller klimahandling?

24. mai 2022

Miljøpartiets Rasmus Hansson ser ut til å misforstå sider ved EUs klimapolitikk, og hvordan den påvirker Norge.

Ny De Facto-rapport om Strømpriskrisen

23. mai 2022

Last ned rapporten «Strømpriskrisen. Årsaker og effektive mottiltak», skrevet av Isak Lekve og Idar Helle i De Facto.

Uttalelse fra Oslo Nei til EU om ACER og strømpriser

23. mai 2022

Kraftlinjer over fjord og fjell har symbolisert kretsløpet i samholds-Norge. Vi må ta krafta tilbake fra markeds-Norge, før det er for seint.