Meldeplikt til EU? Nei takk, sier ordførere fra Island og Norge

Norske og islandske ordførere og kommuneforvaltere ber regjeringene snu.

EFTA-forumet for lokale og regionale myndigheter var samlet i Brussel før jul. Norske og islandske ordførere og representanter fra kommune- og fylkesmyndigheter ga her uttrykk for sin bekymring for demokratiets tilstand i Europa.

Forumet vedtok to uttalelser. Den ene handler om trusler og hatmeldinger mot folkevalgte representanter, ikke minst på sosiale medier, noe som bokstavelig talt truer demokratiet. 

Den andre uttalelsen tar skarpt avstand fra forslaget om meldeplikt for kommuner og fylker til EU før de vedtar reguleringsplaner, miljøtiltak og andre saker som kan være berørt av EUs Tjenestedirektiv.

EFTA-forumet understreker at retten til by- og arealplanlegging er en hjørnestein i det lokale sjølstyret, og at denne retten er slått fast i Det europeiske charteret om lokalt og regionalt sjølstyre. Videre sier de islandske og norske regionpolitikerne at det er grunnleggende for kommunale og regionale myndigheter at de kan vedta planer for å verne miljø eller andre rettmessige tiltak, sjøl om planene unntaksvis kan begrense retten til utbygging og handelsvirksomhet.

Tjenestedirektivet er for lenge siden gjort til norsk lov gjennom EØS-avtalen. Direktivet forbyr innskrenkning av handels- og tjenestevirksomhet på en lang rekke områder. Det betyr at hvis et kommunestyre for eksempel vil nekte et kjøpesenter å bygge en ekstra etasje, så kan utbyggeren klage inn avgjørelsen til overvåkingsorganet ESA i ettertid. Med dagens regler er det ingen som kan hindre kommunestyret i å fatte et slikt vedtak. Det skulle også bare mangle.

Regjeringa vil sile forslag før de i det hele tatt kommer opp til debatt

Men den slags (fylkes)kommunale friheter vil den norske regjeringa ha seg frabedt. Den vil sile forslag på forhånd, før de i det hele tatt kommer opp til debatt.

Forslaget om tre måneders forhåndssensur, som alle de tre EFTA-regjeringene i EØS (Island, Liechtenstein og Norge) utrolig nok stiller seg bak, innebærer at et EU-godkjent byråkratisk apparat skal saumfare forslag til vedtak i kommunene og bruke rødblyant før kommunestyret i det hele tatt får si sin mening. 

Forslaget til meldepliktsdirektiv er til behandling i EU-parlamentet. Nasjonalforsamlingene i Frankrike og Tyskland mener forslaget bryter med nærhetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet. Østerrike, Italia og Portugal har kommet med innvendinger, men EU-kommisjonen står på sitt og motsetter seg utvanning av forslaget.

Les også:

Stort bilde i toppen: (CC0 Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

Strategisk uavhengighet

09. feb. 2026

2026 åpnet med noe så sjeldent som et lærestykke i småstaters evne til maktpolitikk.

Fullt hus på Torp: Klart nei til mer EU-makt

05. feb. 2026

Det var fullt hus og stort engasjement da Vestfold Nei til EU inviterte til møte om Norges forhold til EU og EØS på Torp Hotell tirsdag 3. februar.

Her er flere gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

05. feb. 2026

Full tilknytning til EUs tollunion vil sette 80.000 arbeidsplasser over hele landet i spill, skriver Morten Harper.

Økende motstand mot EU-medlemskap på Island

04. feb. 2026

Mens 36 prosent var imot og 44 prosent for et islandsk EU-medlemskap i mars 2025, viser en ny meningsmåling at nei-siden har styrket seg. Både ja- og nei-siden har nå støtte fra 42 prosent.

Heftig pågang: «Norge og EU» er en av lærernes favoritter

03. feb. 2026

Interessen for kunnskap om Norges forhold til EU skyter i været. Nei til EUs nye skolehefte har inntatt topplisten hos Subject Aid, og sendes nå ut til klasserom over hele landet.

Mellom is og ild

02. feb. 2026

Svartmalingen av akutt sårbarhet for Norge sprekker i dagslys.

Bygningsdirektivet

30. jan. 2026

EU vedtok i 2024 et nytt direktiv som gjaldt energiforbruk i bygninger. Regjeringen har signalisert at de vil ha det inn i EØS avtalen. Det er derfor blitt sendt ut på høring. Akershus Nei til EU har sendt inn et høringssvar som er kritisk til direktivet og hevder at vi heller må revidere norske regler og forskrifter, da forholdene er annerledes i Norge enn i europeiske land. Direktivet kan føre til store kostnader for vanlige folk og for bedrifter. Vi må heller oppnå energisparing ved å gi støtte og veiledning.

Hvis vi ikke lenger kan stole på Nato, bør vi samarbeide med likesinnede

29. jan. 2026

I stedet for å legge alle eggene i en kurv, slik vi har gjort med Nato, og slik ja-sida vil at vi skal gjøre med EU, bør vi tenke strategisk og fleksibelt, skriver Heming Olaussen.

Vårt nei står seg godt

27. jan. 2026

EU-tilhenger ser ut til å ignorere de negative konsekvensene et medlemskap ville hatt for Norge, skriver Einar Frogner.

Det er gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

22. jan. 2026

Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.