Ekstraordinær, energisk innsats må til hvis vi skal klare å stoppe planene om norsk underlegging for EUs energibyrå og gradvis innlemmelse i energiunionen.
Nei til EU sentralt og våre fylkeslag har ladet opp batteriene. Nå trengs det en strøm av folk for å skape motstand og gi Stortinget et støt. Bli med i kampen!
Kraft og utenlandskabler
På kant med grunnloven. Stortinget bør se nærmere på konstitusjonelle problemer med å knytte landet tettere til EUs energibyrå, skriver juss-professorene Eirik Holmøyvik og Halvard Haukeland Fredriksen.
De mener at regjeringen tar for lett på de konstitusjonelle spørsmålene denne saken reiser. «De kreative og til tider anstrengte rettslige vurderingene som gjøres i denne og andre saker for å unngå bruk av § 115 bidrar til å tilsløre realitetene i Norges tilknytning til overnasjonale EU-byråer.»
Åse Nordnes lurer i GD på om EU skal ta styringa over nedbør som gir energi i Norge?
Hvis våre vannmagasiner blir tappet ned, noe vi kan regne med, så går det ut over artsmangfoldet i de områdene, skriver hun.
Derfor har strømmen blitt dyrere
«På grunn av kraftkablene mellom Norge og andre land, importerer Norge prisnivået på strøm fra kontinentet gjennom kablene», ifølge NVE. Dyr europeisk kullkraft er årsaken, skriver NRK. Dette blir det bare mer av hvis Norge blir underlagt EUs energibyrå ACER, som vil bestemme strømflyten.
Det var smekkfull sal da representanter fra El og IT, Industri og Energi, Hydro, Miljøstiftelsen Zero og Arbeiderpartiet diskuterte utenlandskabler tidlig denne uka.
Nei til EU var til stede i salen med blant andre leder Kathrine Kleveland og nestleder Idar Helle. De savnet kunnskap og forståelse for hvordan energiressursene faktisk blir styrt.
– Det er enighet om at nasjonale behov og norsk kraftkrevende industri skal prioriteres, men det er nettopp muligheten til å gjøre politiske prioriteringer som vingeklippes dersom kontrollen over norsk energi overlates til EU, sa Idar Helle i debatten.
Ti år siden Laval-dommen
LOs mann i Brussel, Knut Arne Sanden, ser seg tilbake ti år etter Laval-dommen om hvilke vilkår utenlandske arbeidstakere skulle kunne arbeide under i Sverige. Dommen var en torpedo mot nordisk fagbevegelse og våre tariffavtaler. Utstasjonerte arbeidere hadde kun krav på minstelønn, og ikke svensk tarifflønn, sa EU-domstolen. Ettervirkningene av denne dommen er grunnen til at Fellesforbundet og Norsk Industri filer på Industrioverenskomstens bestemmelser om dekning av reise, kost og losji foran vårens tariffoppgjør.
ESA blander seg i offentlig sektor
Offentlig sektor omfattes ikke av EØS-avtalen. Det gir visst Eftas overvåkingsorgan ESA blanke i. Med utgangspunkt i EØS-avtalens artikkel 61, går ESA til angrep på organiseringen av offentlige tjenester i Norge, skriver Nationen på lederplass.
Eksplosiv vekst i sjømateksporten til Kina
Det er ikke EU, men Asia som er det store vekstmarkedet for sjømatnæringa. Kina satte 1. desember ned tollsatsene på en større mengde sjømat. Fiskeridepartementet opplyser til E24 at de forventer en fortsatt kraftig vekst i tiden som kommer. USA, Kina og Vietnam er de største vekstmarkedene i 2017.
Krise med og uten euro
Finanskrisa traff både Hellas og Island hardt i 2008. Ti år seinere sitter EU-landet Hellas nesten like fast i krisefella. Utenfor EU og uten euroen har Island gjenreist økonomien. Dette viser hvor feilslått EU-valutaen er, og hvor viktig det er med rom for nasjonal økonomisk styring.
Enda dyrere å være EU-medlem
EU føler det på pungen når Storbritannia ikke lenger bidrar til EU-budsjettet.
Medlemsskapsavgiften vil bli økt voldsomt for å fylle budsjetthullene som Brexit har skapt.
Bare for å finansiere nye oppgaver for grensekontroll og militær opprustning trengs det omtrent 10 milliarder i året. En ny plastavgift monner nok lite.
Rabattene som Sverige og fire andre medlemsland fikk i 1999 vil forsvinne, gjorde budsjettkommissær Günther Oettinger klart denne uka. Statsminister Stefan Löfven sa dagen etter Brexit at den svenske medlemskapsavgiften ikke skal øke utover dagens 30 milliarder svenske kroner. Det kan han snart måtte bite i seg.
Ny juniorminister
Etter omrokering av den britiske regjeringa har Theresa May utnevnt Suella Fernandes til ny juniorminister i brexit-departementet. Fernandes har tidligere sagt at selv om en frihandelsavtale er å foretrekke, så vil Storbritannia klare seg utmerket også uten noen avtale med EU.
EU provoserer Sveits
EU har i forhandlinger siden 2014 forlangt at også Sveits skal inngå en rammeavtale der de underkaster seg EU-domstolen og strømmen av lovverk fra Brussel. Det har sveitserne så langt ikke gått med på.
Glyfosat-reprise
Landene som stemte imot godkjennelsen av glyfosat, krever at EU tar affære og finner alternativer. Norges Bondelag vil at Norge også bidrar til arbeidet.
– Det er et veldig viktig spørsmål for norske bønder. Vi ønsker ikke å gå på akkord med trygg matproduksjon, det må ligge i bunn, sier Per Skorge fra Norges Bondelag.
Ny leder i Natur og Ungdom
Gaute Eiterjord er valgt til ny leder i Natur og Ungdom. Nei til EU gratulerer med vervet.
– Gaute har blant annet sittet i landbrukspolitisk utvalg i Nei til EU og er en reflektert kar med stor bredde i kunnskapen, sier Kathrine Kleveland. Nei til EU ser fram til fortsatt godt samarbeid med Natur og Ungdom.
Stort bilde i toppen: (CC0)
