Når naturen taper

Fredrick Mortvedt fra Europabevegelsen liker i et innlegg 12. juli dårlig min påpekning av at miljøargumentene mot EU-medlemskap er styrket siden folkeavstemningen i 1994 (29. juni).

Mortvedt viser til loven om naturrestaurering, som nylig ble vedtatt i EU, men for den som er opptatt av naturmangfold har dette blitt et sørgelig utvannet regelverk. Loven har subjektive mål og forbehold, og den oppfyller ikke EUs internasjonale forpliktelser. Naturavtalen i Montreal fra 2022, som både Norge og EU har underskrevet, sier at vi innen 2030 skal verne 30 prosent av hav- og landområder og restaurere 30 prosent av ødelagt natur. EUs nye naturlov setter et svakere mål om å restaurere 20 prosent innen 2030, og loven som er vedtatt mangler kraftfulle tiltak for å oppnå dette.

Hovedpåstanden til Mortvedt er at innlemmelsen i EUs energiunion «sparer norsk natur». Argumentasjonen er at Norge vil få et kraftunderskudd, og hvis vi «struper utenlandskablene, må vi bygge ut vesentlig mer kraftproduksjon i norsk natur».

Norge har i dag et betydelig kraftoverskudd, i et normalår ca. 17 TWh. Statnetts langsiktige markedsanalyse (mars 2023) forventer at forbruket øker mer enn produksjonen de nærmeste årene, men kraftunderskuddet rundt 2030 er midlertidig. I basis-scenariet er det overskudd fra 2035 og i årene videre fremover. Mortvedts fremtidsbilde er et kortsiktig utsnitt, mens prognosene sier noe annet.

Siden midten av 1990-tallet har Norge hatt tilstrekkelig utvekslingskapasitet til å ivareta forsyningssikkerheten også i særlig kalde og tørre år. Kablene til Tyskland og Storbritannia har økt eksportkapasiteten dramatisk, og vi har fått historisk høye og ustabile strømpriser. Storbritannia er selvsagt utenfor EU, men for de andre forbindelsene pålegger EU/EØS-reglene fri flyt av strøm. Integreringen i EU-markedet gir ikke bare økte kostnader for norske husholdninger og svekker bedriftenes konkurransekraft. Høyere pris og uregulert krafteksport er en driver for utbygging av mer kraft, for eksempel vindkraft på land eller vannkraft fra nye vassdrag. Dermed settes naturverdier under press.

Alternativ energikommisjon har tidligere pekt på hvordan vi med en mer politisk styrt kraftsektor kan opprettholde kraftbalansen uten nye store naturinngrep på land (rapport november 2022). Regulering av krafteksporten står sentralt. Blant tiltakene er økt satsning på energieffektivisering, oppgradering av eksisterende vannkraftverk, satsning på solenergi og stans i all bruk av strøm til produksjon av kryptovaluta.

Politisk styring for å opprettholde kraftbalansen i Norge er solidaritet i praksis, i stedet for import fra et Europa som selv trenger kraft, som er Mortvedts fremtidsbilde. Det er heller ikke realistisk at norsk vannkraft kan sikre balansekraft på kontinentet når vind- og solkraft ikke leverer. Selv når eksporten av norsk vannkraft er på sitt høyeste, som i 2021, utgjør dette ikke mer enn 0,5 % av Europas strømforbruk. Ved transport over lange avstander øker dessuten tapet av strøm i nettet. Også for kraft gjelder det at kortreist er miljøvennlig.

Innlegget ble i en forkortet versjon trykt i Klassekampen 29. juli 2024.

Stort bilde i toppen: Foto: Morten Harper.