Illustrasjonsfoto: Maskin fra Wizz Air i Skopje, Nord-Makedonia.

Rådebank for transportbransjen 

EU-direktiver om transport blir gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. De overstyrer samferdselspolitikken vår på veien, i sporet, til sjøs og i lufta. 

Argumentasjonsark 2-2021

Kampanjesidene for Stortingsvalget 2021.

Bare et fåtall land i verden frasier seg kontrollen over egen infrastruktur og innenlands transportvirksomhet. Alle skjønner at det er galskap, hvis de tenker seg litt om.  

Kabotasje betyr at utenlandske aktører kan drive transportvirksomhet innenlands i Norge. Hovedregelen er at dette skal være forbudt, både etter norsk lov og internasjonale konvensjoner.  

Men reglene for det indre markedet i EØS trumfer andre lover og konvensjoner. Takket være EØS er «midlertidig» kabotasje derfor tillatt for godstransport og turbusser. Enda verre er det i luftfarten og for innenriks kystfart. Fly og fartøy registrert i andre EØS-land kan trafikkere strekninger innad i Norge så mye de vil. De kan påberope seg EØS-avtalens etableringsrett og en rekke EU-forordninger som kort fortalt sier at nasjonale myndigheter skal holde fingrene fra fatet.  

  • Dette er grunnen til at du ser flere østeuropeiske enn norske vogntog og turbusser på veiene våre, ofte med utslitte og underbetalte sjåfører bak rattet.   

  • Dette er grunnen til at et aggressivt og fagforeningsfiendtlig selskap som ungarske Wizz Air får lov til å trafikkere det norske stamrutenettet, med utenlandsk besetning. Det spiller ingen rolle at norsk luftfart er i sin verste krise noensinne! 

  • Dette er grunnen til at langt over halvparten av frakten mellom havner langs norskekysten blir utført av utenlandske skip, stadig flere av dem under bekvemmelighetsflagg.  

  • Dette er grunnen til at behovsprøving og sentraltilknytning er opphevet i drosjenæringa. Også her skal det være fri etableringsrett for utenlandske selskaper. Noen av dem, som Bolt, får endatil millioner fra EU i etableringstilskudd.  

  • Dette er også den underliggende årsaken til konkurranseutsetting av norsk jernbanedrift. Med den fjerde jernbanepakka blir anbudsregimet et varig påbud fra EU om konkurranseutsetting. 

Resultatet på alle områder er mer sosial dumping og svekka lønns- og arbeidsvilkår. Seriøse aktører presses til å ta i bruk samme metoder som de useriøse, for ikke å bli utkonkurrert. 

Sikkerheten settes på spill i konkurransen om oppdrag og anbud. Kontroll og tilsyn fra norske myndigheter blir stadig vanskeligere, for ikke å si umulig. 

EØS-avtalen har riktignok en nødklausul som gir rett til ensidige beskyttelsestiltak «når alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter er i ferd med å oppstå» (EØS-avtalens art. 112). Den skulle vært utløst for lenge siden. Men heller ikke det våger norske myndigheter – av frykt for represalier fra EU eller ESA. 

Storbritannia fikk nok. Nå som landet er ute av EU, er det også slutt på de liberale kabotasjereglene de måtte følge. Storbritannia har også renasjonalisert jernbanen sin, noe som var umulig så lenge landet var EU-medlem. Det er på høy tid at også vi i Norge gjenvinner kontrollen! 

Stort bilde i toppen: Illustrasjonsfoto: Maskin fra Wizz Air i Skopje, Nord-Makedonia. (Markus Winkler, unsplash.com)

reLATERT

Se alle arrangementer

Heftig pågang: «Norge og EU» er en av lærernes favoritter

03. feb. 2026

Interessen for kunnskap om Norges forhold til EU skyter i været. Nei til EUs nye skolehefte har inntatt topplisten hos Subject Aid, og sendes nå ut til klasserom over hele landet.

Bygningsdirektivet

30. jan. 2026

EU vedtok i 2024 et nytt direktiv som gjaldt energiforbruk i bygninger. Regjeringen har signalisert at de vil ha det inn i EØS avtalen. Det er derfor blitt sendt ut på høring. Akershus Nei til EU har sendt inn et høringssvar som er kritisk til direktivet og hevder at vi heller må revidere norske regler og forskrifter, da forholdene er annerledes i Norge enn i europeiske land. Direktivet kan føre til store kostnader for vanlige folk og for bedrifter. Vi må heller oppnå energisparing ved å gi støtte og veiledning.

Det er gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

22. jan. 2026

Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.