Illustrasjonsfoto: Maskin fra Wizz Air i Skopje, Nord-Makedonia.

Rådebank for transportbransjen 

EU-direktiver om transport blir gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. De overstyrer samferdselspolitikken vår på veien, i sporet, til sjøs og i lufta. 

Argumentasjonsark 2-2021

Kampanjesidene for Stortingsvalget 2021.

Bare et fåtall land i verden frasier seg kontrollen over egen infrastruktur og innenlands transportvirksomhet. Alle skjønner at det er galskap, hvis de tenker seg litt om.  

Kabotasje betyr at utenlandske aktører kan drive transportvirksomhet innenlands i Norge. Hovedregelen er at dette skal være forbudt, både etter norsk lov og internasjonale konvensjoner.  

Men reglene for det indre markedet i EØS trumfer andre lover og konvensjoner. Takket være EØS er «midlertidig» kabotasje derfor tillatt for godstransport og turbusser. Enda verre er det i luftfarten og for innenriks kystfart. Fly og fartøy registrert i andre EØS-land kan trafikkere strekninger innad i Norge så mye de vil. De kan påberope seg EØS-avtalens etableringsrett og en rekke EU-forordninger som kort fortalt sier at nasjonale myndigheter skal holde fingrene fra fatet.  

  • Dette er grunnen til at du ser flere østeuropeiske enn norske vogntog og turbusser på veiene våre, ofte med utslitte og underbetalte sjåfører bak rattet.   

  • Dette er grunnen til at et aggressivt og fagforeningsfiendtlig selskap som ungarske Wizz Air får lov til å trafikkere det norske stamrutenettet, med utenlandsk besetning. Det spiller ingen rolle at norsk luftfart er i sin verste krise noensinne! 

  • Dette er grunnen til at langt over halvparten av frakten mellom havner langs norskekysten blir utført av utenlandske skip, stadig flere av dem under bekvemmelighetsflagg.  

  • Dette er grunnen til at behovsprøving og sentraltilknytning er opphevet i drosjenæringa. Også her skal det være fri etableringsrett for utenlandske selskaper. Noen av dem, som Bolt, får endatil millioner fra EU i etableringstilskudd.  

  • Dette er også den underliggende årsaken til konkurranseutsetting av norsk jernbanedrift. Med den fjerde jernbanepakka blir anbudsregimet et varig påbud fra EU om konkurranseutsetting. 

Resultatet på alle områder er mer sosial dumping og svekka lønns- og arbeidsvilkår. Seriøse aktører presses til å ta i bruk samme metoder som de useriøse, for ikke å bli utkonkurrert. 

Sikkerheten settes på spill i konkurransen om oppdrag og anbud. Kontroll og tilsyn fra norske myndigheter blir stadig vanskeligere, for ikke å si umulig. 

EØS-avtalen har riktignok en nødklausul som gir rett til ensidige beskyttelsestiltak «når alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter er i ferd med å oppstå» (EØS-avtalens art. 112). Den skulle vært utløst for lenge siden. Men heller ikke det våger norske myndigheter – av frykt for represalier fra EU eller ESA. 

Storbritannia fikk nok. Nå som landet er ute av EU, er det også slutt på de liberale kabotasjereglene de måtte følge. Storbritannia har også renasjonalisert jernbanen sin, noe som var umulig så lenge landet var EU-medlem. Det er på høy tid at også vi i Norge gjenvinner kontrollen! 

Stort bilde i toppen: Illustrasjonsfoto: Maskin fra Wizz Air i Skopje, Nord-Makedonia. (Markus Winkler, unsplash.com)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.