Illustrasjonsfoto: Maskin fra Wizz Air i Skopje, Nord-Makedonia.

Rådebank for transportbransjen 

EU-direktiver om transport blir gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. De overstyrer samferdselspolitikken vår på veien, i sporet, til sjøs og i lufta. 

Argumentasjonsark 2-2021

Kampanjesidene for Stortingsvalget 2021.

Bare et fåtall land i verden frasier seg kontrollen over egen infrastruktur og innenlands transportvirksomhet. Alle skjønner at det er galskap, hvis de tenker seg litt om.  

Kabotasje betyr at utenlandske aktører kan drive transportvirksomhet innenlands i Norge. Hovedregelen er at dette skal være forbudt, både etter norsk lov og internasjonale konvensjoner.  

Men reglene for det indre markedet i EØS trumfer andre lover og konvensjoner. Takket være EØS er «midlertidig» kabotasje derfor tillatt for godstransport og turbusser. Enda verre er det i luftfarten og for innenriks kystfart. Fly og fartøy registrert i andre EØS-land kan trafikkere strekninger innad i Norge så mye de vil. De kan påberope seg EØS-avtalens etableringsrett og en rekke EU-forordninger som kort fortalt sier at nasjonale myndigheter skal holde fingrene fra fatet.  

  • Dette er grunnen til at du ser flere østeuropeiske enn norske vogntog og turbusser på veiene våre, ofte med utslitte og underbetalte sjåfører bak rattet.   

  • Dette er grunnen til at et aggressivt og fagforeningsfiendtlig selskap som ungarske Wizz Air får lov til å trafikkere det norske stamrutenettet, med utenlandsk besetning. Det spiller ingen rolle at norsk luftfart er i sin verste krise noensinne! 

  • Dette er grunnen til at langt over halvparten av frakten mellom havner langs norskekysten blir utført av utenlandske skip, stadig flere av dem under bekvemmelighetsflagg.  

  • Dette er grunnen til at behovsprøving og sentraltilknytning er opphevet i drosjenæringa. Også her skal det være fri etableringsrett for utenlandske selskaper. Noen av dem, som Bolt, får endatil millioner fra EU i etableringstilskudd.  

  • Dette er også den underliggende årsaken til konkurranseutsetting av norsk jernbanedrift. Med den fjerde jernbanepakka blir anbudsregimet et varig påbud fra EU om konkurranseutsetting. 

Resultatet på alle områder er mer sosial dumping og svekka lønns- og arbeidsvilkår. Seriøse aktører presses til å ta i bruk samme metoder som de useriøse, for ikke å bli utkonkurrert. 

Sikkerheten settes på spill i konkurransen om oppdrag og anbud. Kontroll og tilsyn fra norske myndigheter blir stadig vanskeligere, for ikke å si umulig. 

EØS-avtalen har riktignok en nødklausul som gir rett til ensidige beskyttelsestiltak «når alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter er i ferd med å oppstå» (EØS-avtalens art. 112). Den skulle vært utløst for lenge siden. Men heller ikke det våger norske myndigheter – av frykt for represalier fra EU eller ESA. 

Storbritannia fikk nok. Nå som landet er ute av EU, er det også slutt på de liberale kabotasjereglene de måtte følge. Storbritannia har også renasjonalisert jernbanen sin, noe som var umulig så lenge landet var EU-medlem. Det er på høy tid at også vi i Norge gjenvinner kontrollen! 

Stort bilde i toppen: Illustrasjonsfoto: Maskin fra Wizz Air i Skopje, Nord-Makedonia. (Markus Winkler, unsplash.com)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-domstolen bekrefter ACERs brede myndighet

13. mars 2023

ACER kan overprøve og treffe vedtak om alle sider ved en sak, også der de nasjonale reguleringsmyndighetene er enige seg imellom. EU-domstolen stadfester at energibyråets myndighet strekker seg mye lengre enn å avgjøre tvistepunkter mellom land. De ferske dommene styrker Nei til EUs anførsler i ACER-søksmålet.

RME-pålegg: Strømselskaper må bytte navn og logo for millioner

10. mars 2023

På grunnlag av regelverk i EUs tredje energimarkedspakke krever ACERs forlengede arm, reguleringsmyndigheten RME, at en rekke nettselskaper må endre navn eller logo, selv om de nettopp har gjort akkurat det.

Energiduell på Grünerløkka

01. mars 2023

I overkant av 20 interesserte hadde møtt opp for å følge debatten om EUs energiunion –  dyrere strøm eller grønnere Europa. 

Omstridte boligkrav

22. feb. 2023

EU har kommet med nok et endringsforslag til bygningsenergidirektivet. Nå kommer det advarsler om dramatisk økte bokostnader. Vil direktivet redusere energiforbruket og kutte klimautslipp – og hvor godt passer reglene for norske hjem?

Strøm og samfunnsbygging

16. feb. 2023

For over 100 år sia ble det fattet kloke beslutninger i det som den gangen var en ung nasjon. En nasjon som på mange områder lå langt etter sine naboland.

Innspill til EØS-utvalget

03. feb. 2023

- EØS-avtalen har hatt betydelige konsekvenser for norsk energipolitikk, skriver Nei til EU i et innspill sendt til det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget.

Kvikk og fiks

30. jan. 2023

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland har mye å lære av MacGyver.

Høringsuttalelse om Ytringsfrihetskommisjonen 

19. jan. 2023

Nei til EU har levert en høringsuttalelse om Ytringsfrihetskommisjonens utredning «NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale» 

Når EØS gir EU forsprang

17. jan. 2023

Hvilke partier vil ha forrang for norske tariffavtaler og norsk lovgivning i arbeidslivet vårt?

Nå er ACER-anken til Høyesterett levert

16. jan. 2023

– Vi har en forventning om å vinne frem med en avgjørelse fra Høyesterett som bidrar til at vi igjen kan få nasjonal politisk kontroll med kraften, uten det EU-styrte markedsregimet som har gitt oss en strømpriskrise, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

ACER-anken til Høyesterett gjøres klar

11. jan. 2023

Nei til EU sammen med våre advokater legger nå siste hånd på anken i ACER-søksmålet. Saken reiser store og prinsipielle rettslige problemstillinger som det er naturlig at Høyesterett vurderer.

Må EØS-regler alltid gå foran?

09. des. 2022

​​​​​​​Et forslag om å endre den norske EØS-loven for å utvide handlingsrommet i EØS har blitt nedstemt av stortingsflertallet. Rødt, SV, Frp og Pasientfokus stemte for forslaget. Ap, Sp, H, V, KrF og MDG stemte mot.