Illustrasjonsfoto: Maskin fra Wizz Air i Skopje, Nord-Makedonia.

Rådebank for transportbransjen 

EU-direktiver om transport blir gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. De overstyrer samferdselspolitikken vår på veien, i sporet, til sjøs og i lufta. 

Argumentasjonsark 2-2021

Kampanjesidene for Stortingsvalget 2021.

Bare et fåtall land i verden frasier seg kontrollen over egen infrastruktur og innenlands transportvirksomhet. Alle skjønner at det er galskap, hvis de tenker seg litt om.  

Kabotasje betyr at utenlandske aktører kan drive transportvirksomhet innenlands i Norge. Hovedregelen er at dette skal være forbudt, både etter norsk lov og internasjonale konvensjoner.  

Men reglene for det indre markedet i EØS trumfer andre lover og konvensjoner. Takket være EØS er «midlertidig» kabotasje derfor tillatt for godstransport og turbusser. Enda verre er det i luftfarten og for innenriks kystfart. Fly og fartøy registrert i andre EØS-land kan trafikkere strekninger innad i Norge så mye de vil. De kan påberope seg EØS-avtalens etableringsrett og en rekke EU-forordninger som kort fortalt sier at nasjonale myndigheter skal holde fingrene fra fatet.  

  • Dette er grunnen til at du ser flere østeuropeiske enn norske vogntog og turbusser på veiene våre, ofte med utslitte og underbetalte sjåfører bak rattet.   

  • Dette er grunnen til at et aggressivt og fagforeningsfiendtlig selskap som ungarske Wizz Air får lov til å trafikkere det norske stamrutenettet, med utenlandsk besetning. Det spiller ingen rolle at norsk luftfart er i sin verste krise noensinne! 

  • Dette er grunnen til at langt over halvparten av frakten mellom havner langs norskekysten blir utført av utenlandske skip, stadig flere av dem under bekvemmelighetsflagg.  

  • Dette er grunnen til at behovsprøving og sentraltilknytning er opphevet i drosjenæringa. Også her skal det være fri etableringsrett for utenlandske selskaper. Noen av dem, som Bolt, får endatil millioner fra EU i etableringstilskudd.  

  • Dette er også den underliggende årsaken til konkurranseutsetting av norsk jernbanedrift. Med den fjerde jernbanepakka blir anbudsregimet et varig påbud fra EU om konkurranseutsetting. 

Resultatet på alle områder er mer sosial dumping og svekka lønns- og arbeidsvilkår. Seriøse aktører presses til å ta i bruk samme metoder som de useriøse, for ikke å bli utkonkurrert. 

Sikkerheten settes på spill i konkurransen om oppdrag og anbud. Kontroll og tilsyn fra norske myndigheter blir stadig vanskeligere, for ikke å si umulig. 

EØS-avtalen har riktignok en nødklausul som gir rett til ensidige beskyttelsestiltak «når alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter er i ferd med å oppstå» (EØS-avtalens art. 112). Den skulle vært utløst for lenge siden. Men heller ikke det våger norske myndigheter – av frykt for represalier fra EU eller ESA. 

Storbritannia fikk nok. Nå som landet er ute av EU, er det også slutt på de liberale kabotasjereglene de måtte følge. Storbritannia har også renasjonalisert jernbanen sin, noe som var umulig så lenge landet var EU-medlem. Det er på høy tid at også vi i Norge gjenvinner kontrollen! 

Stort bilde i toppen: Illustrasjonsfoto: Maskin fra Wizz Air i Skopje, Nord-Makedonia. (Markus Winkler, unsplash.com)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.

Rådsmøtet: – Vi sier ja til folkestyre!

20. april 2024

– For mange i Oslo er det veldig langt til makta i regjering og Storting. Men det er enda mye lenger til Brussel, sa Einar Frogner i åpningstalen på Nei til EUs rådsmøte.

Om NOU 2024:7 Norge og EØS: utvikling og erfaringer

18. april 2024

Hva sier dissensene og mindretallsmerknadene i den nye EØS-utredningen?

Folkestyret er sterkt truet av EØS-avtalen  

18. april 2024

Det viktigste for Nei til EU er folkestyret. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Etter to EØS-utredninger denne våren er det demokratiske underskuddet i EØS for oss tydeligere og tydeligere.  

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

Fornyet debatt om EØS

17. april 2024

Se webinaret med Nei til EUs leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper direkte onsdag 24. april kl. 14:00-14:20 eller i opptak her.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

Alternativet til EØS ligger foran oss 

11. april 2024

Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø. 

EØS-rapporten fra Eldring-utvalget er virkelighetsfjern 

11. april 2024

Mens stadig færre støtter EØS-avtalen, og flere heller vil ha en handelsavtale, svarer ikke utredningen fra det regjeringsoppnevnte Eldring-utvalget på de viktige spørsmålene i EØS-debatten.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.