Illustrasjonsfoto: Maskin fra Wizz Air i Skopje, Nord-Makedonia.

Rådebank for transportbransjen 

EU-direktiver om transport blir gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. De overstyrer samferdselspolitikken vår på veien, i sporet, til sjøs og i lufta. 

Argumentasjonsark 2-2021

Kampanjesidene for Stortingsvalget 2021.

Bare et fåtall land i verden frasier seg kontrollen over egen infrastruktur og innenlands transportvirksomhet. Alle skjønner at det er galskap, hvis de tenker seg litt om.  

Kabotasje betyr at utenlandske aktører kan drive transportvirksomhet innenlands i Norge. Hovedregelen er at dette skal være forbudt, både etter norsk lov og internasjonale konvensjoner.  

Men reglene for det indre markedet i EØS trumfer andre lover og konvensjoner. Takket være EØS er «midlertidig» kabotasje derfor tillatt for godstransport og turbusser. Enda verre er det i luftfarten og for innenriks kystfart. Fly og fartøy registrert i andre EØS-land kan trafikkere strekninger innad i Norge så mye de vil. De kan påberope seg EØS-avtalens etableringsrett og en rekke EU-forordninger som kort fortalt sier at nasjonale myndigheter skal holde fingrene fra fatet.  

  • Dette er grunnen til at du ser flere østeuropeiske enn norske vogntog og turbusser på veiene våre, ofte med utslitte og underbetalte sjåfører bak rattet.   

  • Dette er grunnen til at et aggressivt og fagforeningsfiendtlig selskap som ungarske Wizz Air får lov til å trafikkere det norske stamrutenettet, med utenlandsk besetning. Det spiller ingen rolle at norsk luftfart er i sin verste krise noensinne! 

  • Dette er grunnen til at langt over halvparten av frakten mellom havner langs norskekysten blir utført av utenlandske skip, stadig flere av dem under bekvemmelighetsflagg.  

  • Dette er grunnen til at behovsprøving og sentraltilknytning er opphevet i drosjenæringa. Også her skal det være fri etableringsrett for utenlandske selskaper. Noen av dem, som Bolt, får endatil millioner fra EU i etableringstilskudd.  

  • Dette er også den underliggende årsaken til konkurranseutsetting av norsk jernbanedrift. Med den fjerde jernbanepakka blir anbudsregimet et varig påbud fra EU om konkurranseutsetting. 

Resultatet på alle områder er mer sosial dumping og svekka lønns- og arbeidsvilkår. Seriøse aktører presses til å ta i bruk samme metoder som de useriøse, for ikke å bli utkonkurrert. 

Sikkerheten settes på spill i konkurransen om oppdrag og anbud. Kontroll og tilsyn fra norske myndigheter blir stadig vanskeligere, for ikke å si umulig. 

EØS-avtalen har riktignok en nødklausul som gir rett til ensidige beskyttelsestiltak «når alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter er i ferd med å oppstå» (EØS-avtalens art. 112). Den skulle vært utløst for lenge siden. Men heller ikke det våger norske myndigheter – av frykt for represalier fra EU eller ESA. 

Storbritannia fikk nok. Nå som landet er ute av EU, er det også slutt på de liberale kabotasjereglene de måtte følge. Storbritannia har også renasjonalisert jernbanen sin, noe som var umulig så lenge landet var EU-medlem. Det er på høy tid at også vi i Norge gjenvinner kontrollen! 

Stort bilde i toppen: Illustrasjonsfoto: Maskin fra Wizz Air i Skopje, Nord-Makedonia. (Markus Winkler, unsplash.com)

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.