Oslo S.

Regjeringens jernbaneforslag undergraver EØS-avtalens dobbeltspor

Regjeringen sier den vil slå ring om EØS-avtalen, samtidig som den aktivt underminerer de spesielle mekanismene som EØS-avtalen hviler på.

Ved enhver anledning forsikrer regjeringspartiene om at de vil slå ring om EØS-avtalen. Det burde logisk bety at de også vil slå ring om to-pilarsystemet og suverenitetsvernet som ligger til grunn for avtalen. Det hører vi imidlertid lite om. Sannheten er at samme regjering gjør alt den kan for å undergrave avtalens forutsetninger og legitimitet.

Det mest ekstreme eksemplet så langt, er at regjeringen nå ber Stortinget samtykke til å overføre myndighet over jernbanesektoren direkte til EUs jernbanebyrå, EU-kommisjonen og EU-domstolen. Det skal skje ved å sette til side vår egen EFTA-pilar i EØS-systemet og dermed binde norsk jernbaneforvaltning direkte til EU-pilaren.

Som for å understreke at forslaget ikke er et utslag av bevisstløshet i gjerningsøyeblikket, vedgår Samferdselsdepartementet i sin Lov- og samtykkeproposisjon om innføring av EUs fjerde jernbanepakke at forslaget innebærer et brudd med to-pilarsystemet. Departementet kaller det intet mindre enn en «nyskaping i EØS-retten» når avtalens dobbeltspor innsnevres og penses inn på EUs enkeltspor.

Ved å blokkere EFTA-sporet med denne «nyskapingen», fratas Stortinget sin selvskrevne rett til å velge å behandle EUs fjerde jernbanepakke etter Grl. § 115, som den suverenitetsavståelsen dette er.

Flere fremstående jurister og statsvitere, blant dem professorene Eivind Smith, Hans Petter Graver, Christoffer Conrad Eriksen og statsviter Oddvar Eriksen har pekt på regjeringens konstitusjonelle krumspring i en rekke saker som omhandler myndighetsoverføring til EU og EU-byråer. Stortinget har samtykket i å overføre myndighet basert på en juridisk svært omstridt lære om «lite inngripende» myndighetsoverføring, med tvilsom hjemmel i Grunnloven § 26.2 – gjennom tidens løp forsvart som «sikker konstitusjonell praksis». Denne paragrafen krever bare alminnelig flertall for «traktater om særlig viktige saker», i motsetning til § 115 som fordrer at ¾ av stortingsrepresentantene sier ja ved overføring av «råderett» til «en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet». § 26 sier strengt tatt ingenting om direkte overføring av myndighet, men har i en årrekke vært flere regjeringers foretrukne valg, grunngitt med det notoriske og svært skjønnsmessige argumentet om «lite inngripende».

EØS-avtalen har som eksplisitt utgangspunkt at EFTA-statene ikke skal overgi myndighet direkte til EU-organer. Det er så å si avtalens eksistensgrunnlag.

Norge er som kjent ikke tilsluttet EU. Etter dagens Grunnlov kan Norge følgelig ikke avgi slik råderett til Den europeiske union. Derimot er Norge medlem av frihandelsforbundet EFTA og EFTA-pilaren i EØS. Følgelig kan Stortinget avgi myndighet til EFTA-institusjonene som håndhever EØS-regelverket EU og EØS/EFTA er blitt enige om, etter godkjenning i de nasjonale parlamentene i EFTA-statene. I praksis vil det si overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen.

Det er dette som har blitt gjort når det gjelder norsk tilslutning til for eksempel EUs finansbyråer. Formelt sett har Stortinget dermed fulgt EØS-avtalens intensjon.

EØS-avtalen har nemlig som eksplisitt utgangspunkt at EFTA-statene ikke skal overgi myndighet direkte til EU-organer. Dette er så å si EØS-avtalens sjel og eksistensgrunnlag.  Eventuell myndighetsoverføring skal skje via EFTA-organene i EØS-systemet, aldri direkte til EU-organer. Nettopp dette er bakgrunnen for den kompliserte EØS-konstruksjonen med to separate søyler, og hele hensikten med EØS-avtalen som noe kvalitativt annet enn EU-medlemskap. Stadig nye EU-byråer med overnasjonalt forvaltningsansvar kompliserer disse dobbeltmekanismene. EU-byråene blir nå brukt som brekkstang for å underminere hele EØS-byggverket. Kan EØS-avtalen da i det lange løp la seg forsvare?

Et stabilt flertall på to tredjedeler av det norske folk sier et klart nei til norsk EU-medlemskap, og holder dermed fast ved folkets nei i 1972 og 1994. Samtidig har EØS-avtalen fremdeles solid oppslutning selv om skepsisen er økende, ikke minst som følge av de alvorlige konsekvensene avtalen har for norsk arbeidsliv.

Dette kan vanskelig tolkes på annen måte enn at folkeflertallet per i dag ser på EØS-avtalen som noe grunnleggende forskjellig fra et uønsket EU-medlemskap, og som et troverdig vern av norsk suverenitet.

Suverenitetsvernet var i sin tid et hovedargument for EØS-avtalen

Ved siden av unntakene for bl.a. landbruk, fisk, forsvar og vår egen valuta, var suverenitetsvernet (to-pilarsystemet og vetoretten) hovedargument for EØS-avtalen som et varig og stabilt alternativ til EU-medlemskap. Helt siden 1992 har dette vært grunnlaget for EØS-avtalen som såkalt «nasjonalt kompromiss».

De som ser på EØS-avtalen som et varig alternativ og vern mot EU-medlemskap må nå kjenne sin besøkelsestid og danne kringvern. Også vi som mener at Norge ikke er tjent med EØS-avtalen, vil stå skulder ved skulder med EØS-tilhengere som oppriktig ønsker å forsvare to-pilarsystemet med vetoretten og suverenitetsvernet som avtalen var ment å garantere.

Debattinnlegg i Aftenposten 16. oktober 2020, trykt i papirutgaven 19. oktober.

Stort bilde i toppen: Oslo S. (CC Jechstra)

reLATERT

Se alle arrangementer

Kampen om ACER

01. des. 2021

De ekstreme strømprisene er en følge at en politikk hvor markedet bestemmer og hvor utenlandskabler bidrar til å nivellere prisdannelsen og frata norske forbrukere og norsk industri den fordelen det har vært med billig strøm i Norge.

– Tingretten tar ikke innover seg konsekvensene av å avstå suverenitet på energiområdet

22. nov. 2021

– En skog er noe mer enn ett tre her og ett tre der, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen i en kommentar til dagens dom i ACER-saken.

Alvorlige signalfeil fra Hurdal

15. nov. 2021

Regjeringa har lovet velgerne at den skal være et skiftelokomotiv for en ny og annen jernbanepolitikk. Det må bety at dørene lukkes for EUs fjerde jernbanepakke, uten signalfeil som følge av politisk svikt.

Acer-frontene skjerpes 

15. nov. 2021

Har ikke statens toppbyråkrater klart å oppdage hvor suverenitetstapet i Acer-saken ligger? 

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

09. nov. 2021

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, vedtatt 7. november 2021.

EØS-mesterskap i inkonsekvens

08. nov. 2021

Hvorfor håner og nedsnakker EØS-tilhengere en avtale som de mener Norge ikke kan klare seg foruten?

Kortslutter kraftkontrollen

08. nov. 2021

Når uavhengighet er definert som fraværet av politiske styringsmuligheter.

– Rettssystemet må være Grunnlovens uhilda forsvarer overfor regjering og storting

04. nov. 2021

En rekke vitner har belyst ACER-saken. - I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115, påpekte Nei til EU-leder Roy Pedersen for retten.

- Konsekvensene av ACER har blitt undervurdert

01. nov. 2021

- ACER-saken berører helt grunnleggende samfunnsmessige interesser - vår energiforsyning - og kan være av svært stor betydning for både befolkning og næringsliv, anførte Nei til EUs advokater når rettssaken startet i Oslo tingrett.

EØS-avtalen tjener EU

28. okt. 2021

Handelen av fastlandsvarer med EU viser et årlig underskudd for Norge mellom 100 og 160 milliarder kroner de siste ti årene.

DeFacto-rapport 4-2021: Eksport og eksportmuligheter utenfor EU

26. okt. 2021

DeFacto-rapport 4-2021: Eksport og eksportmuligheter utenfor EU

Skreddersøm uten direktiv

25. okt. 2021

Det er mye å vinne på å sy et selvstendig alternativ til dagens EØS-avtale.