Et Flirt-tog på Nationalteatret stasjon.

Rutetabell for ei ny regjering

Tog-Norge venter i spenning på at ei ny regjering sender EUs jernbanepakke i retur. Nei til EU har rutetabellen klar, i tilfelle Arbeiderpartiet eller Senterpartiet er usikre på hvilket spor de skal velge.

– Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge, sa Sverre Myrli på vegne av Arbeiderpartiet da fem rødgrønne partier møttes til debatt om temaet i Oslo 9. september. To uker seinere vedtok EØS-komiteen å innlemme «pakka» i EØS-avtalen. Men den er formelt ennå ikke del av avtalen. Og det som tas inn i EØS-avtalen kan også tas ut.

Ti års galgenfrist innfrir ikke valgløftene

Fremdeles er det mulig å hindre en implementering som Ap, SP, SV, Rødt og MDG alle har sagt tydelig nei til. Det å trøste seg med direktivets overgangsregler, som fram til 2023 gir anledning til direktetildeling i ti år framover, er noe helt annet enn å stanse innføring av EU-regelverket i Norge.

«EØS-komiteen skal særlig bestrebe seg på å finne frem til en gjensidig godtagbar løsning dersom det oppstår et alvorlig problem på et område som i EFTA-statene hører inn under den lovgivende myndighets kompetanse.» (Art. 102)

EØS-avtalen står på ingen måte «i fare» bare fordi Norge vil ha saken gjenopptatt. Ei ny regjering kan trygt påberope seg avtalens ordlyd: «EØS-komiteen skal særlig bestrebe seg på å finne frem til en gjensidig godtagbar løsning dersom det oppstår et alvorlig problem på et område som i EFTA-statene hører inn under den lovgivende myndighets kompetanse.» (Art. 102)

Tvungen anbudsutsetting og direkte myndighetsoverføring til EU skaper opplagt alvorlige problemer fordi dette setter den lovgivende myndighet, dvs. Stortinget, ut av spill.

Inn og ut av EØS-avtalen

Som flere jurister bekrefter, er det fullt mulig å ta direktiver ut av EØS-avtalen. Dette skjer da også fortløpende. En av de opprinnelige seks rettsaktene i EUs fjerde jernbanepakke handler for eksempel om å annullere en tidligere forordning.

Neste møte i EØS-komiteen er 29. oktober. Juridisk er det tvilsomt om vetoretten fortsatt kan brukes når Norge på møtet 24. september ga aksept uten forbehold, selv om Liechtenstein fremdeles ikke har gitt sin formelle godkjenning og jernbanepakka dermed ennå ikke er blitt en del av i EØS-avtalen. Under alle omstendigheter gir EØS-avtalen Norge rett til å kreve nye forhandlinger i EØS-komiteen om å ta hele eller deler av jernbanepakka ut av avtalen. Hensikten med slike forhandlinger er å få unntak og tilpasninger som er akseptable for Norge slik at EØS-avtalen kan fortsette å virke tilfredsstillende for alle parter, som det heter. Liechtenstein har allerede fått inn slike forbehold i avtaleteksten, men det er fortsatt uvisst om nasjonalforsamlinga der mener det er godt nok.

Norge har gode kort på handa

Norge har særdeles gode kort på handa overfor EØS-partnerne.

  • Den direkte myndighetsoverføringen til EU-organer bryter med EØS-avtalens grunnprinsipper og dens strukturer, hvilket også blir innrømmet i EØS-vedtaket.
  • EØS-komiteens forhasta vedtak ignorerte de norske velgerne og kan bringe EØS-avtalen ytterligere i miskreditt.
  • EØS-relevansen er diskutabel, siden to av tre EFTA-land ikke har egen jernbane (partiell relevans).
  • En rekke direktiver som allerede er innlemmet i EØS-avtalen inneholder nasjonale unntak og felleserklæringer fra EFTA-statene.
  • For alle praktiske formål vil EØS-avtalen fortsette å virke tilfredsstillende uavhengig av om jernbanepakka tas ut eller Norge får varige unntak.
  • Norge og EU vil fortsette med å harmonisere sine jernbanesystemer gjennom samarbeidet i den internasjonale jernbaneorganisasjonen OTIF.
  • Der EU har særlige tekniske materiellstandarder som går lengre enn OTIF/COTIF sine, vil Norge innføre disse så langt det er hensiktsmessig, slik praksis allerede er.
  • Norge vil fortsatt stille egne eksperter til rådighet for internasjonale samarbeidsorganer i og utenfor EU så lenge disse er velkomne.
  • Norge er innstilt på å fortsette som observatør i jernbanebyrået ERA og vil følge byråets tekniske anbefalinger i den grad disse passer for norske forhold.

Vi tror bedre om EU og våre EFTA-partnere Island og Liechtenstein enn at de vil vende det døve øret til slike argumenter.

Stort bilde i toppen: Et Flirt-tog på Nationalteatret stasjon. (Tore Bjørback Amblie / Vy)

reLATERT

Se alle arrangementer

Den nye Hansaregionen

17. sep. 2023

Effektiv strømutveksling i EU-markedet er ikke det samme sett fra Stavanger og Hamburg.

Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter

11. sep. 2023

Ny rapport: Noen sammenhenger og konsekvenser av en liberalisert kraftbransje.

Acer kan stå for fall

11. sep. 2023

Uavhengig av tausheten til NRK og riksmedia er det skrevet rettshistorie i Høyesterett denne uka.

– Staten unnviker realitetene

08. sep. 2023

Fjerde dag i Høyesterett: – Skal man vurdere realitetene i konsekvensene av de beslutninger det avstås myndighet til? Selvsagt skal man det, uttalte Nei til EUs advokat i sluttreplikken for Høyesterett.

Runddans om RME

08. sep. 2023

Tredje dag i Høyesterett: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal være uavhengig av norske myndigheter og gjennomføre vedtakene som kommer fra ESA og ACER. Er RME da et norsk organ?

RME korker igjen for utbetaling av flaskehalsinntekter

07. sep. 2023

Statnett ville bruke flaskehalsinntekter til å bremse nettleieøkning. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sa nei. RME fungerer som EU-byrået ACERs forvaltningsorgan i Norge.

Når alarmen går i Høyesterett

06. sep. 2023

Hvem vet: Kanskje lå det symbolikk i at alarmen uforvarende ble utløst under rettsforhandlingene i Høyesterett onsdag.

- En historisk og rettshistorisk sak

05. sep. 2023

Første dag i Høyesterett: ACER utøver en myndighet som er mer omfattende enn det som ble lagt til grunn da Stortinget gjorde sitt ACER-vedtak. - Utviklingen i EU slår også inn i det regelverket som ble innført med tredje energimarkedspakke, påpeker Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld.

ACER-saken er i gang i Høyesterett

05. sep. 2023

Nå har Høyesterett startet sin behandling av Nei til EUs anke i ACER-saken. Følg saken direkte her.

Når én pluss én blir én

04. sep. 2023

Vil Høyesterett sette strek for Stortingets praksis med å avstå suverenitet stykkevis og delt uten å gjøre opp samlet regnskap?

Se ACER-saken direkte! 

01. sep. 2023

Høyesterett har besluttet å strømme behandlingen av anken i Nei til EUs ACER-sak. Det vil si at du kan følge saken direkte på video. 

ACER-saken på 1-2-3

28. aug. 2023

Hva handler ACER-søksmålet om – og hva vil skje hvis Nei til EU får medhold i Høyesterett?