Et Flirt-tog på Nationalteatret stasjon.

Rutetabell for ei ny regjering

Tog-Norge venter i spenning på at ei ny regjering sender EUs jernbanepakke i retur. Nei til EU har rutetabellen klar, i tilfelle Arbeiderpartiet eller Senterpartiet er usikre på hvilket spor de skal velge.

– Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge, sa Sverre Myrli på vegne av Arbeiderpartiet da fem rødgrønne partier møttes til debatt om temaet i Oslo 9. september. To uker seinere vedtok EØS-komiteen å innlemme «pakka» i EØS-avtalen. Men den er formelt ennå ikke del av avtalen. Og det som tas inn i EØS-avtalen kan også tas ut.

Ti års galgenfrist innfrir ikke valgløftene

Fremdeles er det mulig å hindre en implementering som Ap, SP, SV, Rødt og MDG alle har sagt tydelig nei til. Det å trøste seg med direktivets overgangsregler, som fram til 2023 gir anledning til direktetildeling i ti år framover, er noe helt annet enn å stanse innføring av EU-regelverket i Norge.

«EØS-komiteen skal særlig bestrebe seg på å finne frem til en gjensidig godtagbar løsning dersom det oppstår et alvorlig problem på et område som i EFTA-statene hører inn under den lovgivende myndighets kompetanse.» (Art. 102)

EØS-avtalen står på ingen måte «i fare» bare fordi Norge vil ha saken gjenopptatt. Ei ny regjering kan trygt påberope seg avtalens ordlyd: «EØS-komiteen skal særlig bestrebe seg på å finne frem til en gjensidig godtagbar løsning dersom det oppstår et alvorlig problem på et område som i EFTA-statene hører inn under den lovgivende myndighets kompetanse.» (Art. 102)

Tvungen anbudsutsetting og direkte myndighetsoverføring til EU skaper opplagt alvorlige problemer fordi dette setter den lovgivende myndighet, dvs. Stortinget, ut av spill.

Inn og ut av EØS-avtalen

Som flere jurister bekrefter, er det fullt mulig å ta direktiver ut av EØS-avtalen. Dette skjer da også fortløpende. En av de opprinnelige seks rettsaktene i EUs fjerde jernbanepakke handler for eksempel om å annullere en tidligere forordning.

Neste møte i EØS-komiteen er 29. oktober. Juridisk er det tvilsomt om vetoretten fortsatt kan brukes når Norge på møtet 24. september ga aksept uten forbehold, selv om Liechtenstein fremdeles ikke har gitt sin formelle godkjenning og jernbanepakka dermed ennå ikke er blitt en del av i EØS-avtalen. Under alle omstendigheter gir EØS-avtalen Norge rett til å kreve nye forhandlinger i EØS-komiteen om å ta hele eller deler av jernbanepakka ut av avtalen. Hensikten med slike forhandlinger er å få unntak og tilpasninger som er akseptable for Norge slik at EØS-avtalen kan fortsette å virke tilfredsstillende for alle parter, som det heter. Liechtenstein har allerede fått inn slike forbehold i avtaleteksten, men det er fortsatt uvisst om nasjonalforsamlinga der mener det er godt nok.

Norge har gode kort på handa

Norge har særdeles gode kort på handa overfor EØS-partnerne.

  • Den direkte myndighetsoverføringen til EU-organer bryter med EØS-avtalens grunnprinsipper og dens strukturer, hvilket også blir innrømmet i EØS-vedtaket.
  • EØS-komiteens forhasta vedtak ignorerte de norske velgerne og kan bringe EØS-avtalen ytterligere i miskreditt.
  • EØS-relevansen er diskutabel, siden to av tre EFTA-land ikke har egen jernbane (partiell relevans).
  • En rekke direktiver som allerede er innlemmet i EØS-avtalen inneholder nasjonale unntak og felleserklæringer fra EFTA-statene.
  • For alle praktiske formål vil EØS-avtalen fortsette å virke tilfredsstillende uavhengig av om jernbanepakka tas ut eller Norge får varige unntak.
  • Norge og EU vil fortsette med å harmonisere sine jernbanesystemer gjennom samarbeidet i den internasjonale jernbaneorganisasjonen OTIF.
  • Der EU har særlige tekniske materiellstandarder som går lengre enn OTIF/COTIF sine, vil Norge innføre disse så langt det er hensiktsmessig, slik praksis allerede er.
  • Norge vil fortsatt stille egne eksperter til rådighet for internasjonale samarbeidsorganer i og utenfor EU så lenge disse er velkomne.
  • Norge er innstilt på å fortsette som observatør i jernbanebyrået ERA og vil følge byråets tekniske anbefalinger i den grad disse passer for norske forhold.

Vi tror bedre om EU og våre EFTA-partnere Island og Liechtenstein enn at de vil vende det døve øret til slike argumenter.

Stort bilde i toppen: Et Flirt-tog på Nationalteatret stasjon. (Tore Bjørback Amblie / Vy)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Erstatt EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale 

21. nov. 2022

Nei til EU vil arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen og etablere en ny handelspolitikk overfor EU.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

På jernbane og taxi løper regjeringen fra Hurdalserklæringen  

12. nov. 2022

Hurdalserklæringen var en seier for alle som ville utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.   

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?

ACER-saken dag 2

02. nov. 2022

I Borgarting lagmannsrett: Nei til EU vs. Staten – ACER-saken og grunnloven §§ 1, 26 eller 115?

Året 1980 som endra alt

01. nov. 2022

Siste høyrebølge har vart i over 40 år – er det ikke på tide at den snus?