Et Flirt-tog på Nationalteatret stasjon.

Rutetabell for ei ny regjering

Tog-Norge venter i spenning på at ei ny regjering sender EUs jernbanepakke i retur. Nei til EU har rutetabellen klar, i tilfelle Arbeiderpartiet eller Senterpartiet er usikre på hvilket spor de skal velge.

– Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge, sa Sverre Myrli på vegne av Arbeiderpartiet da fem rødgrønne partier møttes til debatt om temaet i Oslo 9. september. To uker seinere vedtok EØS-komiteen å innlemme «pakka» i EØS-avtalen. Men den er formelt ennå ikke del av avtalen. Og det som tas inn i EØS-avtalen kan også tas ut.

Ti års galgenfrist innfrir ikke valgløftene

Fremdeles er det mulig å hindre en implementering som Ap, SP, SV, Rødt og MDG alle har sagt tydelig nei til. Det å trøste seg med direktivets overgangsregler, som fram til 2023 gir anledning til direktetildeling i ti år framover, er noe helt annet enn å stanse innføring av EU-regelverket i Norge.

«EØS-komiteen skal særlig bestrebe seg på å finne frem til en gjensidig godtagbar løsning dersom det oppstår et alvorlig problem på et område som i EFTA-statene hører inn under den lovgivende myndighets kompetanse.» (Art. 102)

EØS-avtalen står på ingen måte «i fare» bare fordi Norge vil ha saken gjenopptatt. Ei ny regjering kan trygt påberope seg avtalens ordlyd: «EØS-komiteen skal særlig bestrebe seg på å finne frem til en gjensidig godtagbar løsning dersom det oppstår et alvorlig problem på et område som i EFTA-statene hører inn under den lovgivende myndighets kompetanse.» (Art. 102)

Tvungen anbudsutsetting og direkte myndighetsoverføring til EU skaper opplagt alvorlige problemer fordi dette setter den lovgivende myndighet, dvs. Stortinget, ut av spill.

Inn og ut av EØS-avtalen

Som flere jurister bekrefter, er det fullt mulig å ta direktiver ut av EØS-avtalen. Dette skjer da også fortløpende. En av de opprinnelige seks rettsaktene i EUs fjerde jernbanepakke handler for eksempel om å annullere en tidligere forordning.

Neste møte i EØS-komiteen er 29. oktober. Juridisk er det tvilsomt om vetoretten fortsatt kan brukes når Norge på møtet 24. september ga aksept uten forbehold, selv om Liechtenstein fremdeles ikke har gitt sin formelle godkjenning og jernbanepakka dermed ennå ikke er blitt en del av i EØS-avtalen. Under alle omstendigheter gir EØS-avtalen Norge rett til å kreve nye forhandlinger i EØS-komiteen om å ta hele eller deler av jernbanepakka ut av avtalen. Hensikten med slike forhandlinger er å få unntak og tilpasninger som er akseptable for Norge slik at EØS-avtalen kan fortsette å virke tilfredsstillende for alle parter, som det heter. Liechtenstein har allerede fått inn slike forbehold i avtaleteksten, men det er fortsatt uvisst om nasjonalforsamlinga der mener det er godt nok.

Norge har gode kort på handa

Norge har særdeles gode kort på handa overfor EØS-partnerne.

  • Den direkte myndighetsoverføringen til EU-organer bryter med EØS-avtalens grunnprinsipper og dens strukturer, hvilket også blir innrømmet i EØS-vedtaket.
  • EØS-komiteens forhasta vedtak ignorerte de norske velgerne og kan bringe EØS-avtalen ytterligere i miskreditt.
  • EØS-relevansen er diskutabel, siden to av tre EFTA-land ikke har egen jernbane (partiell relevans).
  • En rekke direktiver som allerede er innlemmet i EØS-avtalen inneholder nasjonale unntak og felleserklæringer fra EFTA-statene.
  • For alle praktiske formål vil EØS-avtalen fortsette å virke tilfredsstillende uavhengig av om jernbanepakka tas ut eller Norge får varige unntak.
  • Norge og EU vil fortsette med å harmonisere sine jernbanesystemer gjennom samarbeidet i den internasjonale jernbaneorganisasjonen OTIF.
  • Der EU har særlige tekniske materiellstandarder som går lengre enn OTIF/COTIF sine, vil Norge innføre disse så langt det er hensiktsmessig, slik praksis allerede er.
  • Norge vil fortsatt stille egne eksperter til rådighet for internasjonale samarbeidsorganer i og utenfor EU så lenge disse er velkomne.
  • Norge er innstilt på å fortsette som observatør i jernbanebyrået ERA og vil følge byråets tekniske anbefalinger i den grad disse passer for norske forhold.

Vi tror bedre om EU og våre EFTA-partnere Island og Liechtenstein enn at de vil vende det døve øret til slike argumenter.

Stort bilde i toppen: Et Flirt-tog på Nationalteatret stasjon. (Tore Bjørback Amblie / Vy)

reLATERT

Se alle arrangementer

Taxi fra Brussel

15. okt. 2021

4. oktober slo Klassekampen opp at den såkalte taxiliberaliseringa har ført til en eksplosjonsarta vekst i antall drosjeløyver, spesielt i Oslo. Dette har vært en varsla katastrofe for drosjenæringa, og jeg mener det dreier seg om ei rasering mer enn ei liberalisering.

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

14. okt. 2021

Ap/Sp-regjeringa vil styre på grunnlag av EØS-avtalen og sier nei til norsk EU medlemskap de neste fire åra. Klar tale og ingen overraskelse. Men hva med de andre aktuelle sakene som kolliderer med EU, EØS-avtalen og EØS-politiet ESA?

Samfunnsdebatten om EØS 

14. okt. 2021

Må vi ha en EØS-avtale for å få solgt varene våre til EU? 

Mytene om fiskeeksport uten EØS-avtalen

12. okt. 2021

To seiglivede myter om norsk fiskeeksport gjentas av NHO og Sjømat-Norge i media så jamt og trutt at de fleste tror de er sanne.

Vett 3 2021: Alternativer til EØS-avtalen

11. okt. 2021

Hvordan kan en jevnbyrdig handelsavtale med EU se ut?

Går vi mot en strømkrise i vinter?

11. okt. 2021

Det kan se sånn ut, ut fra fyllingsgraden i vannmagasinene våre. Strømprisen har vært høy i hele sommer. I juni, juli og august ble det produsert 31 terrawattimer, 20% av denne produksjonen ble eksportert, ifølge SSB. For knapt en uke siden ble kabelen North Sea Link til Storbritannia åpnet. Den går ikke for fullt ennå, men med den og den nye kabelen til Tyskland, kan det eksporteres 20% av den totale kraftproduksjonen fra Sør-Norge.

Kampen fortsetter

10. okt. 2021

SV er ute av regjeringsforhandlingene. Det var ikke uventet. Fortsatt domineres Ap og Sp av for mye "sentrumspolitikk", og for lite grasrot, fagbevegelse og "Lundteigen"-tenkning. Ei mindretallsregjering Ap/Sp måtte derfor bli løsningen. Det ryktes at Ap nok en gang får gjennomslag for at EØS-avtalen skal ligge fast i kommende stortingsperiode. Det er heller ikke uventet. EØS er jo et av Jonas Gahr Støre sine livsverk.

Annerledeslandet?

08. okt. 2021

Det politiske styrkeforholdet i EU-spørsmål er endret, selv om Ap er større enn Sp og SV til sammen. Rødt utenfor regjering bekrefter økt motstand mot EU-medlemskap og EØS. 

På bar bakke uten EØS?

07. okt. 2021

Norge har allerede en handelsavtale som uten EØS-avtalen gir tollfrihet for industrivarene, og laksetollen vil være uforandret.

Høringsuttalelse forslag til endring i pliktforskriften 

07. okt. 2021

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten.

Standpunkt 3-2021

06. okt. 2021

I dette nummeret kan du lese om hva de nye stortingsrepresentantene mener om EU og EØS, samt Nei til EUs krav til en ny regjering. Det nye Stortinget har tydelig flertall mot EU-medlemskap og en betydelig økning i antallet EØS-motstandere.

Full energikollaps 

05. okt. 2021

Forsyningshavariet for det grønne skiftet i Europa stiller energistormakten Norge overfor tøffe valg framover.