Fra VG-nett 7. november 2021. Illustrasjonen er av tegneren Roar Hagen.

EØS-mesterskap i inkonsekvens

Hvorfor håner og nedsnakker EØS-tilhengere en avtale som de mener Norge ikke kan klare seg foruten?

At VGs politiske redaktør Hanne Skartveit svartmaler EU- og EØS-motstanderne, er ikke egnet til å overraske. Heller ikke at hun tar til orde for en omkamp for norsk EU-medlemskap i sin kommentarartikkel 6. november.

Mer forunderlig er det at hun er enig i at EØS-avtalen er en håpløs husmannskontrakt, samtidig som hun mener det er «alvorlig dersom den nye regjeringen svekker EØS-avtalen, og setter forholdet vårt til Brussel i spill». Stilt overfor en så hatfylt kjærlighetserklæring, kommer logiske resonnementer lett til kort. La oss likevel gjøre et forsøk.

EØS-avtalen eksisterer fordi folket to ganger sa nei til tvangsgiftemål med EU. Avtalen skulle være garantien mot at lovgivende myndighet overføres direkte til Brussel. Skal myndighet overdras, må det skje til vår egen formynder, dvs. EFTA-organet ESA.

Skartveit hevder at «vi må ta det som kommer fra EU og gjøre det til norsk lov eller regelverk, uten at vi har mulighet til å påvirke EUs beslutninger».

Påstanden er riktig og feil på samme tid. Vi ikke ta imot alt som kommer fra EU og gjøre det til norsk lov. Avtalen gir full anledning til å avvise nye direktiver og annet regelverk fra EU, bedre kjent som vetoretten. EØS-avtalen gir også Norge på visse vilkår rett til å endre vår nasjonale lovgivning i motstrid til direktiver som allerede er tatt inn i lovverket, forutsatt at de andre avtalepartene er varslet på forhånd (art. 97). I tillegg har avtalen en beskyttelsesklausul som kan brukes dersom alvorlige økonomiske eller samfunnsmessige vanskeligheter er i ferd med å oppstå (art. 112). Husmannen er i sin fulle rett til å gjøre seg vrang ved å vise til bygselkontrakten.

Ingen vet ennå om det er knask eller knep å finne i handlingsrommet. Først må noen som ikke er redd for spøkelser våge å sette nøkkelen i døra.

Å gjøre bruk av denne muligheten dreier seg om politisk vilje – eller feighet. I snart en mannsalder har vi dessverre hatt et lettskremt stortingsflertall som ikke tør åpne døra til handlingsrommet, formodentlig av frykt for å støte på et skummelt EU-spøkelse. Lammelsen har hatt som utilsikta konsekvens at EØS-avtalen gradvis tappes for folkelig legitimitet.

Hvis Hanne Skartveit oppriktig mener at den nye regjeringa må sørge for å beskytte EØS-avtalen, så burde hun oppfordre den til å legge slik feighet på hylla. Slik kunne allmuen ved selvsyn se at avtalen har positiv bruksverdi for Norge, alle dens negative virkninger til tross.

Måten Solbergregjeringa innlemmet EUs fjerde jernbanepakke i norsk lov, bryter for eksempel diametralt med det såkalte topilarsystemet i EØS. Et aktivt forsvar for EØS-avtalens stabilitet ville være å annullere den direkte myndighetsoverføringa til EUs jernbanebyrå og EU-domstolen som jernbanepakka innebærer.

Men det vil Skartveit ikke vite av. Hun forsvarer «husmannskontrakten» – med den pussige forutsetning at husmannen aldri må sette seg opp mot sin herre. Ifølge VG-redaktøren er «EØS-avtalen stabil og solid, både sett fra Oslo og fra Brussel», vel å merke så lenge Norge ikke finner på å gjøre bruk av rettighetene avtalen gir. Hun håper derfor at regjeringa viderefører den norske feigheten ved ikke å sette spørsmålet om EUs fjerde jernbanepakke «på spissen», slik Senterpartiet og Arbeiderpartiet høytidelig har lovt velgerne at de ville gjøre.

Ingen vet ennå om det er knask eller knep å finne i handlingsrommet. Først må noen som ikke er redd for spøkelser våge å sette nøkkelen i døra.

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: Fra VG-nett 7. november 2021. Illustrasjonen er av tegneren Roar Hagen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Strømkrisa splitter EU

08. des. 2021

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?

Strømsjokk på strømsjokk og verre vil det bli.

07. des. 2021

Kan det bli verre? Ja, alt tyder på det. Vi har importert europeiske strømpriser og problemer, det er vi ikke nødt til, hvis alt hadde vært «på stell», men det er ikke det.

Et sjokk i sakte film

06. des. 2021

Alle snakker om strømprisen. Hva gjør EUs energiunion og Acer med den?

EØS og galopperende strømpriser 

02. des. 2021

I 1990 vedtok Stortinget en ny energilov. Den trådte i kraft 1. januar 1991. Med den nye loven ble strøm ansett som en vare på lik linje med andre varer. Krafthandelen skulle styres av tilbud og etterspørsel. 

Ta tilbake politisk kontroll med strømprisene 

02. des. 2021

Nå kreves handling. Aktuelle krav er stans i krafteksporten gjennom utenlandskablene når det er lav fyllingsgrad i magasinene, makspris på strøm for industri og jordbruk samt toprissystem for husholdningene. 

Tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri er satt i spill

02. des. 2021

Bindingene til EUs energiunion og EØS setter Norge i klimaets Catch 22.

Kampen om ACER

01. des. 2021

De ekstreme strømprisene er en følge at en politikk hvor markedet bestemmer og hvor utenlandskabler bidrar til å nivellere prisdannelsen og frata norske forbrukere og norsk industri den fordelen det har vært med billig strøm i Norge.

– Tingretten tar ikke innover seg konsekvensene av å avstå suverenitet på energiområdet

22. nov. 2021

– En skog er noe mer enn ett tre her og ett tre der, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen i en kommentar til dagens dom i ACER-saken.

Alvorlige signalfeil fra Hurdal

15. nov. 2021

Regjeringa har lovet velgerne at den skal være et skiftelokomotiv for en ny og annen jernbanepolitikk. Det må bety at dørene lukkes for EUs fjerde jernbanepakke, uten signalfeil som følge av politisk svikt.

Acer-frontene skjerpes 

15. nov. 2021

Har ikke statens toppbyråkrater klart å oppdage hvor suverenitetstapet i Acer-saken ligger? 

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

09. nov. 2021

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, vedtatt 7. november 2021.

Kortslutter kraftkontrollen

08. nov. 2021

Når uavhengighet er definert som fraværet av politiske styringsmuligheter.