Uka som gikk: Spleiselag mot kabelkamerater
Arbeiderpartiet hadde denne uka sjansen til å stoppe konsesjonssøknaden fra NorthConnect. Men igjen valgte Ap å stå sammen med kabelkameratene i regjeringspartiene. Vi tipper at det vil sette enda mer fart i spleiselaget til ACER-søksmål. To hundre tusen er snart i sikte!
Ett av Aps «ufravikelige krav» var å si nei til nye utenlandskabler før erfaringer er høstet med de to som er under bygging. Dessuten skulle Statnett eie og drifte alle kabler, ifølge avtalen med regjeringa. Denne uka hadde Ap en gyllen anledning til å spikre en av sine ufravikelige forutsetninger fast i Stortingssalen. Partiet Rødt hadde nemlig satt fram forslag om at Stortinget skal instruere regjeringa til å avslutte behandlingen av konsesjonssøknaden til NorthConnect.
Likevel stemte Ap sammen med kabelkameratene i regjeringspartiene og avviste å nekte konsesjon.
Folkefinansiering
Aps stemmegivning bør sette enda mer trøkk i innsamlinga til ACER-søksmål for suverenitetsvern. Etter ei knapp uke har innsamlingskampanja vår passert 150.000 med god margin. Kanskje har vi rundet to hundre tusen når du leser dette. Givergleden er stor!
I tillegg til vår bank- og vippskonto har vi nettopp oppretta et spleiselag i form av folkefinansiering. Her kan man også betale med kort samt følge med på hvor mye som tikker inn. Vær oppmerksom på at beløpet som vises bare gjelder for denne bestemte innsamlingskanalen. Totalbeløpet er altså mye høyere!
Beroliget minister
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har vært i Sofia og fått snakke med sjølveste arbeidskommissær Marianne Thyssen. Som alltid etter slike samtaler, er den norske ministeren beroliget og begeistret. Tanken om et EU-byrå for arbeidslivet (ELA) får støtte fra den norske regjeringa, som ikke kan få understreket nok hvor lite overnasjonalt et byrå administrert på unionsnivå egentlig er.
Som vanlig er det vel snakk om rein familierådgivning, hvor familierådgiveren tilfeldigvis sitter i Brussel.
EØS-paradoks
Det neste blir vel at et arbeidslivsbyrå er et solidaritetsprosjekt. Europabevegelsens Heidi Nordby Lunde er overbevist om at EU er verdens største sådanne, samtidig som hun mener at EØS-avtalen er et paradoks – om enn til å leve med.
Norge er i hvert fall ekstremt solidariske når det gjelder å innføre EUs rettsakter. Norge er (igjen) flinkest i EØS-klassen, viser en undersøkelse tilsynet ESA har gjennomført.
Jessheim videregående skole starter en treårig Europalinje fra høsten av. Nei til EU og Ungdom mot EU var invitert til et møte med prosjektlederne. Nei til EU tilbyr allerede videregående skoler gratis materiell, som den populære EU-guiden og EØS-guiden.
Ulmende islandsk EØS-opprør
Nå eksploderer EØS-skepsisen på Island, trolig utløst av spørsmålet om Island gjennom EØS-avtalen skal gi EU innflytelse også på det islandske energimarkedet.
Det er særlig to ting som truer EØS-avtalen, mener Islands utenriksminister Guðlaugur Þór Þórðarson. For det første at EU ofte ignorerer to-pilarsystemet, for det andre at EU-tilhengere i Norge og Island forsøker å undergrave avtalen.
Det grunn til å frykte at norske myndigheter vil legge utilbørlig press på Island for å tvinge energipakken inn i EØS. Nei til EU mener at det vil verken det norske eller det islandske folk tolerere.
Kuppbeskyldninger
I en resolusjon protesterer EU-parlamentarikerne mot det de kaller en «kuppaktig utnevnelse» av Martin Selmayr som Jean-Claude Junckers høyre hånd i EU-kommisjonen. Parlamentet forlanger nye og gjennomsiktige regler.
Frankrikes president Emmanuel Macron talte som æresgjest til EU-parlamentet i Strasbourg. Noen vil nok si at det er freidig av den franske presidenten å snakke om demokrati, suverenitet og liberale verdier tre dager etter at han ga klarsignal for å bryte FN-pakten og folkeretten med rakettangrep på Syria.
På hjemmebane sliter han med stor motstand mot reformforslagene som skal «modernisere« Frankrike. De rullerende franske jernbanestreikene er effektive, skriver korrespondenten til The Independent. Streikene retter seg mot presidentens EU-inspirerte reformpakker. EUs jernbanepakke IV tvinger medlemslanda til å konkurranseutsette persontrafikken innenlands og oppløse monopolet til statseide selskaper som franske SNCF.
Balkan i siktet
To nye land på Balkan har fått grønt lys for å starte medlemskapsforhandlinger. Dermed slår Makedonia og Albania følge med Serbia og Montenegro. Alle unntatt Albania har erfaringer fra føderasjon fra før. Kanskje var ikke Jugoslavia så ille likevel?
Balkan har ry på seg for å være Europas kruttønne. EU vil få store problemer med å lappe over motsetningene mellom mange av disse statene. På den annen side har det vestlige Balkan også Europas største uutnytta vannkraftressurser. Energibyrået ACER har sitt hovedkvarter i Slovenia – også tidligere en del av Jugoslavia. Vi bare nevner det sånn i forbifarten.
Brexit-prosessen
Forhandlingene med EU er komet over i en ny fase. Men det går trått, med stadig nye krav fra EU. Det siste er at EU vil avvise et britisk forslag om ei «mjuk» grense mellom Eire og de nordirske provinsene.
Theresa May har også møtt motbør i det britiske Overhuset som har fattet et vedtak om at Storbritannia må søke en tollunion med EU. Vedtaket er ikke bindende for regjeringa.
Av og til kan det være grunn til å minne om at verdensmarkedet er større enn EU. Den britiske regjeringa var denne uka vertskap for de 53 landa i The Commonwealth. Disse har allerede utstrakt grad av handel seg imellom og omfatter store økonomier som for eksempel India, Australia, Canada og Sør-Afrika.
Økonomisk peker de fleste pilene oppover for Storbritannia, stikk i strid med EU-tilhengernes katastrofespådommer. Se denne artige lille videoen om 'Project Fear'.
RIP Project Fear:
— BrexitCentral (@BrexitCentral) April 17, 2018
⬆️ Wages up 2.8%
⬇️ Unemployment lowest for 43 years
📶 More people in work than ever
🛠️ Manufacturing orders highest since 1988
💰 Record investment
💷 Sterling strongest currency in the G10
🇬🇧 Exports up 10.4% pic.twitter.com/wEB8FwwKla
