Strømpriskrisa kan gi finanskrise

Grunnen er, slik investor Øystein Stray Spetalen (bildet over) forklarte tirsdag i debatt med energiminister Terje Aasland, at «vi har knyttet oss til et svært spekulativt marked, NordPool og Euronext, som setter prisen».

Mens spotmarkedet drives på Nord Pool, foregår handelen med langsiktige prisveddemål på Nasdaq-børsen i Stockholm.

Spekulasjon kan gi kollaps

Allerede spotmarkedet på NordPool inviterer til svimlende spekulasjon idet prisene for krafthandelen med Storbritannia er kjent en time før prisene settes for det øvrige nordeuropeiske markedet. Dermed har aktørene en time til å posisjonere seg i budmarkedet.

Enda mer spekulative er de langsiktige finansielle transaksjonene på Nasdaq-børsen i Stockholm. Statnett solgte i 2008 den finansielle delen av NordPool til Nasdaq OMX, en transaksjon som så vidt vites aldri var gjenstand for politisk godkjenning.

Det er her ulike aktører «sikrer» seg mot voldsomme prissvingninger, eller rett og slett spekulerer i brå endringer i form av derivathandel. Derivater er et sett av ulike finansielle kontrakter som innebærer veddemål om framtidig prisutvikling. Før derivatkontrakter kan inngås, krever børsen at aktørene stiller sikkerhet. Og når prisene eksploderer, får strømselskapene problemer med å stille nye og stadig høyere krav til sikkerhet.

Derfor har svenske og finske myndigheter tilbudt energisektoren statlige garantier i størrelsesordenen 250 og 100 milliarder kroner for å avverge at markedet kollapser. Norske myndigheter mener så langt at dette ikke er aktuelt for vårt vedkommende. Men det kan det fort bli.

Finansdepartementet til Trygve Slagsvold Vedum og Olje- og energidepartementet til Terje Aasland vil nødig gripe inn i markedet. Det samme gjelder for Finanstilsynet og Konkurransetilsynet, som har delegerte fullmakter fra regjeringa. De er begge underlagt EØS-regelverket. Finanstilsynet får sine instrukser fra EUs finansbyråer gjennom EØS-tilsynet ESA.

Kontrollorganene bryr seg ikke

I over ett år har disse «kontrollorganene» passivt sett på et mer og mer vanvittig strømmarked. De har begge vært stille som mus, og overlater regulering og tilsyn til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Disse tre instansene samarbeider om å sørge for etterlevelse av EØS-regelverket når det gjelder konkurranselovgivningen. (Elmarkedsdirektivet 2009/72 art. 37.4).

Konkurranetilsynet har som sitt samfunnsoppdrag «å bidra til effektiv ressursbruk ved å fremje konkurranse, til fordel for forbrukarane og næringslivet i ulike marknader i Noreg. Hovudmålet er at aktørar som opererer i norske marknader, etterlever konkurransereglane fordi konkurranse er eit virkemiddel for å oppnå vel fungerande marknader». Finanstilsynet skal for sin del «bidra til finansiell stabilitet og velfungerande marknader».

Vi kunne trekke på smilebåndet av slike floskler, hadde bare ikke situasjonen vært så alvorlig. Ingen med forstanden i behold kan mene at det som nå foregår er velfungerende markeder. At marginalprisen (høyeste prisbud) i en sektor bestemmer prisen for hele sektoren, er stikk i strid med vanlig konkurranselogikk. Professor Morten Jerven har i Klassekampen 7. september pedagogisk illustrert hvordan et slikt system virker dersom man overførte det til drosjemarkedet. En tur mellom to bydeler i Oslo kan etter denne logikken prises etter hva en taxisentral i f.eks. Drammen tilbyr for å påta seg samme kjøreoppdraget i Oslo.

Sammenlikningen halter av en eneste grunn: Drosjemarkedet er ett av ytterst få områder som er regulert av en maksimalprisforskrift, håndhevet av Konkurransetilsynet.

Maksimalprising er altså beviselig mulig. Men makspris på kraftmarkedet vil verken regjeringen eller Konkurransetilsynet vite av.

Realiteten er at tilsynsorganene ikke løfter en finger når det gjelder kraftmarkedet, ettersom dette er Reguleringsmyndighetens domene. I den grad Konkurransetilsynet er blitt utfordret, har tilsynet friskmeldt kraftmarkedet og funnet det på sin plass å advare mot makspris (kronikk i Dagens Næringsliv 31.08.2022).

Finanstilsynet har i rapporter kritisert Euronext Oslo Børs for å tillate ansvarsfraskrivelser og for ikke å følge verdipapirhandellovens krav til investorbeskyttelse. Tilsynet krevde at børsen skjerpet seg etter «svært raske» børsnoteringer på lavterskelmarkedsplassen Euronext Growth, skrev Dagens Næringsliv i januar. På eget initiativ suspenderer Oslo Børs stadig vekk aksjehandel når kursen brått beveger seg mistenkelig høyt eller lavt.

Sånt forekommer ikke på kraftbørsene på Lilleaker eller i Stockholm. Der er det «business as usual» likegyldig om kraft i ett prisområde tilbys til tidobbel pris i et annet budområde. Ingen bryr seg og ingen griper inn, verken departementer eller kontrollorganene.

«På Majorstua, fem hundre meter herfra, sitter representanter fra ACER og følger med på at Norge ikke jukser»

Dette er fordi ingen tør eller vil utfordre EU-regelverket, som de ulike tilsynene er satt til å håndheve. Øystein Spetalen sa det slik i Debatten:

«På Majorstua, fem hundre meter herfra, sitter representanter fra ACER og følger med på at Norge ikke jukser». Med dette mente Spetalen den «uavhengige» Reguleringsmyndigheten for energi RME, som er vaktbikkja for ACER og EU-kommisjonen i Norge. RME styrer det fysiske kraftmarkedet. Og de fastsetter inntektsrammene for nettselskapene.

Nettleiebløffen

Olje- og energidepartementet prøvde seg i forrige uke med en trøstekaramell til landets innbyggere: «Statnett har hatt ekstraordinært store flaskehalsinntekter i 2022. Nå har regjeringen bestemt at opptil 10 milliarder av disse skal gå til å redusere nettleien til strømkunder i Norge», skrøt departementet i en gladmelding på Facebook.

Jubelen i folket har uteblitt, forståelig nok. Dette betyr for det første ingen reduksjon i nettleia for folk. Beløpet går til nettselskapene for at de ikke skal øke nettleia, ettersom de taper penger på strømmen du aldri fikk. De må nemlig betale spotpris for stømmen som blir borte i nettet, såkalt nettap. Sist gang nettselskapene fikk en lignende reduksjon fra Statnett, plussa de på et tilsvarende beløp på fakturaene.

For det andre tilsier utsiktene at Statnetts flaskehalsinntekter i år kommer opp i 20 milliarder kroner. Regjeringa og energiministeren dekker over at det er RME som må godkjenne en bruk av flaskehalsinntektene som foreslått. «Etter regelverket skal Statnett primært bruke flaskehalsinntektene til å opprettholde eller øke kapasiteten mellom Norge og nabolandene», understreker RME (se verifiseringsbrev av 22.06.2022). Regelverket for bruken ble ytterligere innskjerpet da Stortinget i fjor sommer godkjente nye retningslinjer for håndtering av flaskehalsinntektene (EU-forordning (EU) 2015/1222).

Statnett opererer som om EUs fjerde energipakke allerede er innført i Norge

For det tredje inkluderer Statnett «inntekter» fra flaskehalser internt i Norge i beregningen. Dette betyr at Statnett allerede har forskuttert regelverket i energipakke fire (forordning (EU) 2019/943) som ikke er behandlet av Stortinget og ikke er del av EØS-avtalen. Statnett medgir at forordningen og ACER-metodikken ikke er formelt bindende for Norge, men finner det «hensiktsmessig» å rapportere til RME etter kravene i fjerde energimarkedspakke. Med stilltiende samtykke fra RME praktiserer Statnett tilsynelatende også kapasitetskravene som ligger i neste energimarkedspakke. Krava går ut på at minst 70 prosent av kabelkapasiteten stilles til rådighet for kraftmarkedet.

Sverige har fått ACER på nakken

Den fjerde energipakka er for lengst vedtatt i EU. Svenska Kraftnät er i alvorlig trøbbel fordi den svenske systemoperatøren ikke klarer å imøtekomme 70-prosentkravet og har vært nødt til å strupe eksporten. Svenskenes motstykke til RME, Energimarknadsinspektionen, og ACER vurderer reaksjoner for brudd på EU-forordningen. ACER treffer sitt endelige vedtak i oktober.

En ting bør være åpenbart: Norge må snarest bruke alle muligheter til å gjøre seg fri fra strømgalskapen som EU har satt i system. Om det ikke handles raskt, kan norske politikere påføre oss ei finanskrise på toppen av ei strømpriskrise.

Jan R. Steinholt er rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Når en markedsaktør og finansmann som Øystein Stray Spetalen sier at kraftmarkedet er spekulativt, bør man lytte. Her fra Debatten på NRK 6. september 2022 der Spetalen møtte energiminister Terje Aasland (Ap). (NRK)