Nyhetsoppslagene om den tiårige kraftavtalen mellom Statkraft og Deutsche Bahn, der Statkraft selger «grønn norsk strøm» til 30 ø/kWh levert fra nærmeste tyske kullkraftverk, har sjokkert mange i sommervarmen.
I vår høringsuttalelse om energipakke fire skreiv vi følgende i 2020: «Det er en tvilsom ordning at et tysk stålverk kan kjøpe opprinnelsesgarantier fra et norsk vannkraftselskap og reklamere med at all deres strøm er fornybar mens det i virkeligheten får hvert eneste elektron fra kullkraftverket i nabolaget. Men fornybardirektivet pålegger Norge dette.»
LO-sekretær Are Tomasgard tordner mot dette EU-systemet for opprinnelsesgaranti og kaller det med rette humbug og svindel. Han ber regjeringa om å skrote hele ordninga. Regjeringa må oppfatte det som helt innafor siden de reiser kravet på side 27 i regjeringserklæringa.
Nei til EU oppfordrer både han og LO til å ta skrittet fullt ut å kreve norsk veto mot EUs fjerde energimarkedspakke, der fornybardirektivet er en integrert del.
Myndighetene pålegges her å utstede opprinnelsesgarantier til produsenter av fornybar energi, med mindre produsenten allerede mottar vesentlig støtte. Forslaget til revidering inneholder ingen endringer på dette punktet.
En eventuell avvisning av en bestemt «garanti» skal rapporteres til EU-kommisjonen. I Norges tilfelle betyr det sannsynligvis ESA som overvåker at vi følger EØS-avtalen.
EU har allerede vedtatt EUs fjerde energimarkedspakke eller Ren energi-pakke som de liker å kalle det. Opprinnelsesgarantiordningen lar seg ikke skrote dersom denne også vedtas av Stortinget, uansett om Tomasgard og norske folkevalgte ønsker det.
Kommentaren stod i Klassekampen 22. august.
