EU- og EØS-minister Marit Berger Røsland. Foto: Sturlason/UD

Uka som gikk: Tunghørt regjering vil klistre Norge enda tettere opp til EU

Stortingsdebatten etter EU-ministerens halvårlige redegjørelse resulterte i mange gode spørsmål og færre gode svar.

28. november var det 23 år siden folket sa nei til norsk EU-medlemskap for andre gang. 2 av 3 sier nei til EU i en fersk måling for Nationen og Klassekampen.

Et skår i gleden når det norske folk er så bastant imot EU-medlemskap, er at motstanden mot det ufrivillige sklibrettet inn i EU, EØS, ikke ser ut til å øke. En viktig årsak er at spørsmålsstillingen gir inntrykk av at det ikke fins et alternativ.

Tunghørt regjering

Den sterke EU-motstanden i folket når ikke inn i regjeringskontorene. EU-minister Marit Berger Røsland (bildet over, H) varsler i stedet en ny EU-strategi for å lime Norge enda tettere til EU. Strategien skal være en oppfølging av stortingsmeldingen fra i vår om veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Stortingsdebatten etter EU-ministerens halvårlige redegjørelse resulterte i mange gode spørsmål, og langt færre gode svar.

– I stedet for en invitasjon, så har britene opplevd en norsk statsminister som først advarte dem mot å gå ut av EU, og som så sier at det ikke er sikkert at vi ønsker dere velkommen tilbake til EFTA, sa Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i torsdagens stortingsdebatt.

EU-ministeren og regjeringa fikk sterk kritikk også fra SV og Rødt.

«To ganger spurte jeg Europaministeren om hvilke næringer som vil miste markedsadgang til Europa uten EØS. To ganger kunne hun ikke svare»

«To ganger spurte jeg Europaministeren om hvilke næringer som vil miste markedsadgang til Europa uten EØS. To ganger kunne hun ikke svare», tweetet en lettere oppgitt Audun Lysbakken (SV).

Sosial dumping på landeveien blir endelig en sak for Stortinget. Yrkessjåførenes organisasjon YTF fremmer tre forslag for Arbeiderpartiet på Stortinget om hvordan sosial dumping blant utenlandske sjåfører skal motarbeides på norske veier.

EU-kommisjonen stevnet Danmark for en for «streng» fortolkning av kabotasjereglene. Nå kan det se ut til at EU-domstolen gir Danmark medhold. Dom er ventet til våren.

EU foreslår mindre detaljstyring av medlemslandenes landbrukspolitikk. Landbruksorganisasjonen COPA-COGECA advarer derimot mot enhver «renasjonalisering» av den felles landbrukspolitikken.

Det er fortsatt stor indre uenighet i EU om bruken av glyfosat. Etter en tids nøling, har Tyskland lagt kjøttvekta til, og dermed blir sprøytemiddelet godkjent for fem nye år.

Svart hav for ESA og EU

10 Myre-30.01.2017-Torskefiske.-Skreien-er-pa-vei-inn-til-Vesteralen.-Myre-Fiskemottak-og-Gunnar-Klo.-Sto-og-nyksund.-Foto-Thor-Nielsen-Sjømat Norge
Myre 30.01.2017 : Torskefiske. Skreien er på vei inn til Vesterålen. Myre Fiskemottak og Gunnar Klo. Stø og nyksund. Foto: Thor Nielsen

For en gangs skyld har ESA valgt å holde fingrene unna et område der de ikke har myndighet. ESA avviste Marine Harvests søksmål om at eksportavgiften for fisk blir brukt som ulovlig statsstøtte, og viste til at de ikke har myndighet til å overvåke statsstøtte i fiskerinæringen. Saken ble anket til EFTA-domstolen, som nå altså har komme til samme konklusjon.

I det som blir omtalt som en unik dom, fastslår Høyesterett at Norge har suverene rettigheter over kontinentalsokkelen i Smutthullet. Det er første gang det blir slått fast av Norges høyeste domstol.

EFTA inngår stadig nye handelsavtaler og fornyer gamle – bare ikke med Storbritannia, ser det ut til, takket være norsk regjeringsmotstand. Avtalen med Tyrkia er den eldste, den er nå fornyet. Nå forhandler EFTA om frihandelsavtaler med Moldova og en rekke andre land.

Fri flyt av vannkraft?

– Kjernen i energipakka er et nytt styringssystem for det som skal bli EUs energiunion. Regjeringen legger opp til at Norge skal godta dette opplegget som EU-kommisjonen dikterer, skriver Jørn Grøtberg i Oppland Nei til EU.

– I siste instans gjelder denne saken kontrollen med norsk vannkraft. Når eksportkapasiteten fordobles og vi er underlagt EUs «friheter», vil det bety «fri flyt» også av vannkraft, skriver Odd Handegård i «Energi-strategien som lurer alle» (Nationen).

Ny bevegelse i skilsmisseoppgjøret

Ubekrefta meldinger hevder at EU og Storbritannia nå er enige om skilsmisseoppgjøret. Skulle det likevel ikke bli noen avtale, viser en stresstest at det britiske banksystemet vil klare brasene, ifølge sentralbanken Bank of England.

En floke som gjenstår, er grensa mellom de nordirske provinsene og republikken Eire. Storbritannia har lovet at det ikke skal bygges opp fysiske grensesperringer. Men irene sier de fortsatt ikke føler seg overbevist om at det britene tilbyr, er godt nok til å forhindre en «hard grense». EUs president Donald Tusk reiste fredag til Irland for å diskutere saken direkte med statsminister Leo Varadkar.

Det svenske handelskammeret konkluderer med at britenes beslutning om å forlate EU ikke har påvirket Sveriges handel med Storbritannia nevneverdig, og heller ikke den britiske handelen med andre EU-land.

Nervøsitet og uenighet

Vil tilslutning til den nye forsvarspakten Pesco koste oss suvereniteten vår, spør Cyprus Mail, den eneste engelskspråklige dagsavisa på Kypros, i en forsidekommentar. Kypros har tradisjonelt være alliansefritt.

Det er voksende bekymring på øya etter at regjeringen uten debatt har sluttet Kypros til Pesco. Bekymringen gjelder både de militære forpliktelsene – og de økonomiske forpliktelsene for et av EU-landa som ble lagt i tvangstrøye av EU og ESB etter bankkrisa.

Det er fortsatt stor indre uenighet i EU om bruken av glyfosat. Etter en tids nøling, har Tyskland lagt kjøttvekta til, og dermed blir sprøytemiddelet godkjent for fem nye år.

Den katalanske lederen Puigdemont, som har måttet søke tilflukt i Belgia, foreslår at Katalonia også bør få stemme over om regionen skal ut av et EU. (registrering kreves for å lese hele artikkelen).

Markering med krav om åpenhet rundt TiSA

Fredag aksjonerte Attac Norge og Folkeaksjonen mot Tisa mot hemmeligholdet rundt forhandlingane om avtalen om handel med tenester (Tisa) med arrangementet Tisa reading room Oslo. Knut Nærum leste fra noen av de 304 sidene med hemmelig tekst, publisert av bl.a. Wikileaks. – Dette er en avtale som ikke bare skal sette bestemor ut på anbud, men også grandtantene og oldemor og hennes søstre, som Nærum tidligere har formulert det.

– Det er eit problem at vi får vite meir frå Wikileaks enn frå vår eiga regjering, sa Mathilde Dahl, nestleiar i Attac Norge til Nationen før markeringa (saken er bak betalingsmur).

Stort bilde i toppen: EU- og EØS-minister Marit Berger Røsland. Foto: Sturlason/UD (© Sturlason/UD)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.

Rådsmøtet: – Vi sier ja til folkestyre!

20. april 2024

– For mange i Oslo er det veldig langt til makta i regjering og Storting. Men det er enda mye lenger til Brussel, sa Einar Frogner i åpningstalen på Nei til EUs rådsmøte.

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

Om NOU 2024:7 Norge og EØS: utvikling og erfaringer

18. april 2024

Hva sier dissensene og mindretallsmerknadene i den nye EØS-utredningen?

Folkestyret er sterkt truet av EØS-avtalen  

18. april 2024

Det viktigste for Nei til EU er folkestyret. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Etter to EØS-utredninger denne våren er det demokratiske underskuddet i EØS for oss tydeligere og tydeligere.  

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

Fornyet debatt om EØS

17. april 2024

Se webinaret med Nei til EUs leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper direkte onsdag 24. april kl. 14:00-14:20 eller i opptak her.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

Alternativet til EØS ligger foran oss 

11. april 2024

Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø. 

EØS-rapporten fra Eldring-utvalget er virkelighetsfjern 

11. april 2024

Mens stadig færre støtter EØS-avtalen, og flere heller vil ha en handelsavtale, svarer ikke utredningen fra det regjeringsoppnevnte Eldring-utvalget på de viktige spørsmålene i EØS-debatten.

Sikkerhetspolitikk på 15 minutter

08. april 2024

På 15 minutter vil Heming Olaussen, medlem av Nei til EUs folkestyreutvalg, forklare hvorfor Norges sikkerhet best ivaretas utenfor EU, og uten tettere tilknytning til EUs militærunion.

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.