EU- og EØS-minister Marit Berger Røsland. Foto: Sturlason/UD

Uka som gikk: Tunghørt regjering vil klistre Norge enda tettere opp til EU

Stortingsdebatten etter EU-ministerens halvårlige redegjørelse resulterte i mange gode spørsmål og færre gode svar.

28. november var det 23 år siden folket sa nei til norsk EU-medlemskap for andre gang. 2 av 3 sier nei til EU i en fersk måling for Nationen og Klassekampen.

Et skår i gleden når det norske folk er så bastant imot EU-medlemskap, er at motstanden mot det ufrivillige sklibrettet inn i EU, EØS, ikke ser ut til å øke. En viktig årsak er at spørsmålsstillingen gir inntrykk av at det ikke fins et alternativ.

Tunghørt regjering

Den sterke EU-motstanden i folket når ikke inn i regjeringskontorene. EU-minister Marit Berger Røsland (bildet over, H) varsler i stedet en ny EU-strategi for å lime Norge enda tettere til EU. Strategien skal være en oppfølging av stortingsmeldingen fra i vår om veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Stortingsdebatten etter EU-ministerens halvårlige redegjørelse resulterte i mange gode spørsmål, og langt færre gode svar.

– I stedet for en invitasjon, så har britene opplevd en norsk statsminister som først advarte dem mot å gå ut av EU, og som så sier at det ikke er sikkert at vi ønsker dere velkommen tilbake til EFTA, sa Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i torsdagens stortingsdebatt.

EU-ministeren og regjeringa fikk sterk kritikk også fra SV og Rødt.

«To ganger spurte jeg Europaministeren om hvilke næringer som vil miste markedsadgang til Europa uten EØS. To ganger kunne hun ikke svare»

«To ganger spurte jeg Europaministeren om hvilke næringer som vil miste markedsadgang til Europa uten EØS. To ganger kunne hun ikke svare», tweetet en lettere oppgitt Audun Lysbakken (SV).

Sosial dumping på landeveien blir endelig en sak for Stortinget. Yrkessjåførenes organisasjon YTF fremmer tre forslag for Arbeiderpartiet på Stortinget om hvordan sosial dumping blant utenlandske sjåfører skal motarbeides på norske veier.

EU-kommisjonen stevnet Danmark for en for «streng» fortolkning av kabotasjereglene. Nå kan det se ut til at EU-domstolen gir Danmark medhold. Dom er ventet til våren.

EU foreslår mindre detaljstyring av medlemslandenes landbrukspolitikk. Landbruksorganisasjonen COPA-COGECA advarer derimot mot enhver «renasjonalisering» av den felles landbrukspolitikken.

Det er fortsatt stor indre uenighet i EU om bruken av glyfosat. Etter en tids nøling, har Tyskland lagt kjøttvekta til, og dermed blir sprøytemiddelet godkjent for fem nye år.

Svart hav for ESA og EU

10 Myre-30.01.2017-Torskefiske.-Skreien-er-pa-vei-inn-til-Vesteralen.-Myre-Fiskemottak-og-Gunnar-Klo.-Sto-og-nyksund.-Foto-Thor-Nielsen-Sjømat Norge
Myre 30.01.2017 : Torskefiske. Skreien er på vei inn til Vesterålen. Myre Fiskemottak og Gunnar Klo. Stø og nyksund. Foto: Thor Nielsen

For en gangs skyld har ESA valgt å holde fingrene unna et område der de ikke har myndighet. ESA avviste Marine Harvests søksmål om at eksportavgiften for fisk blir brukt som ulovlig statsstøtte, og viste til at de ikke har myndighet til å overvåke statsstøtte i fiskerinæringen. Saken ble anket til EFTA-domstolen, som nå altså har komme til samme konklusjon.

I det som blir omtalt som en unik dom, fastslår Høyesterett at Norge har suverene rettigheter over kontinentalsokkelen i Smutthullet. Det er første gang det blir slått fast av Norges høyeste domstol.

EFTA inngår stadig nye handelsavtaler og fornyer gamle – bare ikke med Storbritannia, ser det ut til, takket være norsk regjeringsmotstand. Avtalen med Tyrkia er den eldste, den er nå fornyet. Nå forhandler EFTA om frihandelsavtaler med Moldova og en rekke andre land.

Fri flyt av vannkraft?

– Kjernen i energipakka er et nytt styringssystem for det som skal bli EUs energiunion. Regjeringen legger opp til at Norge skal godta dette opplegget som EU-kommisjonen dikterer, skriver Jørn Grøtberg i Oppland Nei til EU.

– I siste instans gjelder denne saken kontrollen med norsk vannkraft. Når eksportkapasiteten fordobles og vi er underlagt EUs «friheter», vil det bety «fri flyt» også av vannkraft, skriver Odd Handegård i «Energi-strategien som lurer alle» (Nationen).

Ny bevegelse i skilsmisseoppgjøret

Ubekrefta meldinger hevder at EU og Storbritannia nå er enige om skilsmisseoppgjøret. Skulle det likevel ikke bli noen avtale, viser en stresstest at det britiske banksystemet vil klare brasene, ifølge sentralbanken Bank of England.

En floke som gjenstår, er grensa mellom de nordirske provinsene og republikken Eire. Storbritannia har lovet at det ikke skal bygges opp fysiske grensesperringer. Men irene sier de fortsatt ikke føler seg overbevist om at det britene tilbyr, er godt nok til å forhindre en «hard grense». EUs president Donald Tusk reiste fredag til Irland for å diskutere saken direkte med statsminister Leo Varadkar.

Det svenske handelskammeret konkluderer med at britenes beslutning om å forlate EU ikke har påvirket Sveriges handel med Storbritannia nevneverdig, og heller ikke den britiske handelen med andre EU-land.

Nervøsitet og uenighet

Vil tilslutning til den nye forsvarspakten Pesco koste oss suvereniteten vår, spør Cyprus Mail, den eneste engelskspråklige dagsavisa på Kypros, i en forsidekommentar. Kypros har tradisjonelt være alliansefritt.

Det er voksende bekymring på øya etter at regjeringen uten debatt har sluttet Kypros til Pesco. Bekymringen gjelder både de militære forpliktelsene – og de økonomiske forpliktelsene for et av EU-landa som ble lagt i tvangstrøye av EU og ESB etter bankkrisa.

Det er fortsatt stor indre uenighet i EU om bruken av glyfosat. Etter en tids nøling, har Tyskland lagt kjøttvekta til, og dermed blir sprøytemiddelet godkjent for fem nye år.

Den katalanske lederen Puigdemont, som har måttet søke tilflukt i Belgia, foreslår at Katalonia også bør få stemme over om regionen skal ut av et EU. (registrering kreves for å lese hele artikkelen).

Markering med krav om åpenhet rundt TiSA

Fredag aksjonerte Attac Norge og Folkeaksjonen mot Tisa mot hemmeligholdet rundt forhandlingane om avtalen om handel med tenester (Tisa) med arrangementet Tisa reading room Oslo. Knut Nærum leste fra noen av de 304 sidene med hemmelig tekst, publisert av bl.a. Wikileaks. – Dette er en avtale som ikke bare skal sette bestemor ut på anbud, men også grandtantene og oldemor og hennes søstre, som Nærum tidligere har formulert det.

– Det er eit problem at vi får vite meir frå Wikileaks enn frå vår eiga regjering, sa Mathilde Dahl, nestleiar i Attac Norge til Nationen før markeringa (saken er bak betalingsmur).

Stort bilde i toppen: EU- og EØS-minister Marit Berger Røsland. Foto: Sturlason/UD (© Sturlason/UD)

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

– Løsningen er det globale samarbeidet. Ikke å slutte seg nærmere til EU

19. feb. 2025

– Det er akkurat nå det gjelder å holde hodet kaldt, det er nå det gjelder å ha is i magen, sier Nei til EU-leder Einar Frogner. Se ny video her!

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Det du bør vite om toll

17. feb. 2025

Hva betyr Trumps toll for norsk eksport? EU har ikke varslet mottiltak som vil ramme Norge.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

Sverige: Devaluering av demokratiet

10. feb. 2025

Mens Norge sa nei, ble Sverige medlem i EU fra januar 1995. Hva er svenske erfaringer med 30 års EU-medlemskap?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.