Energipakke 4.

Elektrisitetsdirektivet ble revidert våren 2019 og energipakken er revidert slik at EU kommisjonen, ACER og RME får større makt i Norge og det er på bekostning av styringa som vi skal ha nasjonalt. Dette er vedtatt i EU 8 mai 2019, og kommer på bordet her i landet gjennom EØS, sannsynligvis i høst, 2020. Dette er en betydelig myndighetsoverføring. Stortinget må ikke under noen omstendigheter samtykke til Energipakke 4.

EUs energibyrå ACER skal sørge for gjennomføring av energiunionens mål som er fri flyt av energi over landegrensene i EUs indre marked. Ut fra denne logikken er det ikke overraskende at Energipakke 4 tillegger byrået større føderale fullmakter. ACER skal ikke bare overvåke energiflyten, men kan endre og godkjenne metodene som gjennomfører nettverkskoder og retningslinjer. Hvis reguleringsmyndighetene ikke kommer til enighet om en avtale, har ACER myndighet til å skjære igjennom og treffe vedtak (art.5.4) Den sentrale myndigheten ACER skal gjøre vedtak i grensekryssende handel.

Dette direktivet vil legge stort press på industrien gjennom EUs opprinnelsesgarantiordning. EUs opprinnelsesgarantiordning undergraver vår grønne industri. Det er tvilsomt når et tysk stålverk kan kjøpe opprinnelsesgarantier fra et norsk vannkraftselskap og reklamere for dette med at all deres strøm er fornybar, mens det i virkeligheten, får de hver eneste elektron fra kullkraftverk i nærheten. Norske kraftselskaper tjener altså gode penger på å selge garantipapir på 120tWh av Norges vannkraft for grønnvasking av store utenlandske selskaper. Noen biter selvfølgelig på dette eventyret. Men slik kan norske industribedrifter bli tvunget til å kjøpe papir til en kostnad på over en halv milliard, og det bare for vår kraftkrevende industri. Direktivet sier at når opprinnelsesgarantier selges på et eget marked, slik Norge gjør, så bør ikke selve energien selges som grønn energi. Det betyr at når det ble solgt til utlandet, 120tWh i opprinnelsesgaranti, og Norge sin produksjon ca 140tWh, kan ikke norsk industri, de som faktisk bruker vannkrafta reklamere med det.

Kan norsk industri leve med EUs strømpris? Norsk kraftforedlende industris konkurrenter er ikke i EU-land. De er i India, Kina, delstater i USA, Brasil og Venezuela. Ingen av disse landene har så mye som tenkt på å la markedet bestemme strømprisen til industrien. Det er bare en måte å holde strømprisen nede i et marked og det er å begrense eksport av strøm. Gjennom Energipakke 4 lager EU et nettsystem der kapasitetsbegrensninger skal bli så godt som umulige ved revidert elektrisitetsforordning og elmarkedsdirektiv. Forsyningssikkerhet er ikke lenger et nasjonalt ansvar.

Flaskehalsinntekter. ACER avgjør de inntektene. Allerede i energipakke 3 begrenser ACER muligheten for bruk av flaskehalsinntekter for å redusere nettleia, slik Statnett gjør i dag. Inntektene har ligget på ca 1 milliard de senere årene, som er ca 15% av Statnetts totale inntektsramme. I første halvår 2020 var flaskehalsinntektene på 618 millioner, det er fordi det er store differanser i kraftprisene mellom Norge og Sverige, Danmark og Nederland. Stortinget sa at forutsetningene ved å gi samtykke til energipakke 3 var at flaskehalsinntektene fortsatt skulle brukes til å redusere nettleia. Statnett skulle eie og drifte alle mellomlandsforbindelser samt sentralnettet. Energipakke 4 legger enda strammere føringer og innskjerper rapporteringsplikten.

Mer enn lite inngripende. Da Stortinget behandlet energipakke 3, skapte det en stor debatt angående myndighetsoverføring av energien til EU. Flere jusprofessorer tok til orde for at det var mer «enn lite inngripende». Skulle avstemminga i Stortinget behandles etter § 26.2 i Grunnloven med simpelt flertall eller skulle de bruke § 115 i Grunnloven som krever trefjerdedels flertall. Lovavdelingen i Justisdepartementet kom frem til at denne suverenitetsavståelsen var lite inngripende.

Energipakke 4 er mer enn lite inngripende. Suverenitetsavståelsen på det samfunnsområdet energi er så stor og har stor betydning for både næringslivet og oss vanlige borgere. Norge har ikke likeverdig deltakelse i ACER, og er uten stemmerett. Energipakke 4 et meget omfattende regelverk som begrenser det nasjonale handlingsrommet, slik at det blir vanskelig å se at Norge kan avbøte uheldige virkninger.

RME (reguleringsmyndighet energi) kan også ilegge bøter til strømselskap i Norge som ikke følger direktivet, vedtak fra ACER eller RME. En bot kan være opptil 10% av selskapets årlige omsetning. Denne bøteleggingsmyndigheten må man si at er bred og kan gjelde svært store beløp.

Det blir heller ikke lett å hindre at det blir lagt nye utenlandskabler i fremtiden. Art. 52 sier at Statnett skal hvert andre år, sende en tiårig nettutviklingsplan til RME, alle planer skal ha en tidsramme. RME skal passe på at planen er i overenstemmelse med EU sin plan for nettutvikling. Hvis det er tvil om oppfølging skal ACER ha beskjed, og RME kan be om at Statnett sin plan blir endret. Har investeringen kommet inn på planen, er det opp til EU. Alle kostnader skal for øvrig dekkes over nettleia.

Da Norge traktatfestet at vi skulle følge EUs nettutviklingsplan og spesielt EUs prioriterte prosjekter kalt PCI, (Projects of Common Interest). NorthConnect står på EUs nettutviklingsplan, det er et PCI prosjekt og har fått 100 millioner i støtte fra EU. Konsesjonsbehandlingen er utsatt til 2023-2024. Nå kan konsesjonsbehandlingen komme etter et evt samtykke til Energipakke 4 og Infrastrukturforordningen på Stortinget. PCI-prosjekt skal etter art 7 ha høyeste prioritet også i nasjonale nettutviklingsplaner og i konsesjonsbehandling.

Det vil med andre ord si at vi blir fratatt all styring over elektrisiteten/kraften vår.

Henry Kissinger sa i 1983; «De som kontrollerer energier, kontrollerer hele kontinent». Vi er faktisk kommet dit hen.

 

Åse Nordnes

Sel og Heidal Nei til EU/Oppland Nei til EU

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

14. nov. 2024

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.

Er SV fremdeles mot EØS?

30. okt. 2024

Det foreslåtte standpunktet er politisk krevende og pedagogisk uholdbart. Hvis målet er å å få også EØS-skeptikernes og -tvilernes stemme ved stortingsvalget 2025.

Fornybardirektivet på 1-2-3

24. okt. 2024

EU presser på for at Norge skal innføre fornybardirektivet i EØS-avtalen. Se videoen med Morten Harper her!

Brev fra Brussel

14. okt. 2024

EU-kommisjonen omtaler seg selv som en nøytral «vokter av traktatene». Om Fru Justitia er blind, er det bare på ett øye.

560 underskrifter på 24 timer

24. sep. 2024

Det manglet ikke på engasjement da Telemark Nei til EU sto på stand under Dyrsku’n og samlet inn underskrifter for veto mot Fornybardirektivet.

Utbyggernes fortelling

23. sep. 2024

EUs fornybardirektiv skriver utbyggerinteressenes fortelling. Da er det ikke rart at NHO lar seg rive med.

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Energidepartementet har et forklaringsproblem

27. aug. 2024

Det er paradoksalt at departementet forespeiler at Norge kan få unntak for ambisjonene som er direktivets hovedhensikt, skriver Einar Frogner og Ole Kristian Setnes i Nei til EU.

Energifattigdom

08. aug. 2024

EUs energimarked forsterker forskjeller og skaper klima-urettferdighet.

Når naturen taper

30. juli 2024

EUs nye lov om naturrestaurering oppfyller ikke de internasjonale forpliktelsene i naturavtalen fra Montreal.

Fornybare forviklinger

17. juli 2024

Erna Solbergs iver etter å innføre fjerde energipakke skaper usikkerhet for næringsliv og natur.