Ikkje gi EU makta over krafta!

Blir Norge medlem av ACER, vil me gi frå oss makta over krafta — bit for bit.

Leiv Olsen 2
Leiv Olsen

I mars skal Stortinget avgjera om Norge skal bli med i EUs energibyrå, ACER. Gjer me det, vil ACER få myndighet til å pålegga Norge å bygga fleire kablar for å eksportera energi, og ACER skal bestemma korleis inntektene frå energieksporten skal nyttast — til å bygga nye kablar, og vedlikehalda dei, eller til å subsidiera nettleiga? I praksis vil ACER avgjera kor mye energi me skal eksportera, og til kva prisar. Eit uttrykt mål er at energi skal overførast «saumlaust» i ein felleseuropeisk marknad, der prisane ikkje skal variera for mye frå leverandøren til mottakarlandet.

Forslaget går ut på at Norge opprettar ein ny reguleringsmyndighet for energi, RME, som skal skiljast ut frå Vassdragsvesenet (NVE). RME skal få instruksar frå ACER, men ikkje frå norske myndigheter. Norske myndigheter skal ikkje ha lov til å påverka RME.

EUs interesser får forrang

Er dette viktig? Det inneber at EUs interesser får forrang føre norske. EU ønskjer ein felles energimarknad der energi skal flyta «saumlaust» i heile Europa, styrt av marknaden og med minimale prisforskjellar. Norge ønskjer sikker strømforsyning, beredskap mot flaum- og skredfare, begrensa skadar i naturen og låge prisar til norsk kraftkrevande industri. Slike hensyn vil ikkje bli heilt neglisjert, men dei vil komma i andre rekke dersom ACER vurderer hensynet til EU-marknaden som viktigare. Myndigheten, avgjersla blir overlatt til ACER, det vil seia til EU.

Stopp planane om norsk medlemskap i ACER! Stortinget må behandla saka etter Grl. § 115.

Regjeringa, energiminister Søviknes og talsmenn for departementet hevdar dette ikkje er noko inngrep i norsk sjølvråderett. Departementet argumenterer med at det ikkje er regjeringa, men Vassdragsvesenet, som avgir myndighet (Klassekampen 23.1.). Men når fekk statlege direktorat fullmakt til å avgi nasjonal myndighet? Søviknes argumenterer med at ACER skal løysa konfliktar der to land har ulike syn (Klassekampen 25.1.). Men korleis skal ACER løysa slike konfliktar? Dei skal ikkje bare mekla, dei får myndigheten til å diktera. Den norske regjeringa får ikkje lenger lov til å gripa inn.

Null slingringsmonn

ACER blir ein del av den påtenkte energiunionen i EU. Bestemmelsene om denne blir ikkje gitt som direktiv, men som forordningar. Direktiv kan tillempast i kvart enkelt land, forordningar må innførast ord for ord, utan at ein kan endra eit komma. Her gis null slingringsmonn. ACER er den fyrste av fleire forordningar, fleire vil komma. Blir Norge medlem av ACER, vil me gi frå oss makta over krafta — bit for bit.

Grunnloven (Grl.) § 115 slår fast vilkåra for å avstå suverenitet. Norge kan bare avstå suverenitet på eit avgrensa område, og bare med tre fjerdedes fleirtal. Regjeringa foreslår å vedta norsk medlemskap i ACER ved simpelt fleirtal, éi stemmes overvekt. Det bryt med Grunnloven.

Stopp planane om norsk medlemskap i ACER! Stortinget må behandla saka etter Grl. § 115.

  • Innlegget har stått på trykk i Stavanger Aftenblad. 

Stort bilde i toppen: (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.

Forslag om nei til EUs fjerde energipakke i Stortinget

09. april 2025

10. april behandler Stortinget flere representantforslag om kontroll med krafta, EUs fjerde energipakke og ut av ACER.

Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke

03. april 2025

Ren energi eller dysfunksjonelt marked? Det er tema i Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke.