– Opplagt inngripende myndighetsoverføring

– Det er nokså opplagt at vi ikke står overfor en lite inngripende overføring av myndighet, sier jussprofessor Hans Petter Graver.

Ordene falt på det faglige seminaret «EU strammer grepet» i regi av Nei til EU og LO i Oslo 8. oktober. 

Graver er en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett. En lydhør forsamling dominert av faglige tillitsvalgte noterer flittig når han snakker om de konstitusjonelle sidene ved tilslutningen til energibyrået ACER. Fagbevegelsen, ikke minst forbundet Industri og Energi, var som kjent sentral i kampen mot ACER.

EØS-samarbeidet har fått forvaltning som en ny dimensjon.

Endringen i den nasjonale myndighetens stilling vis a vis EU må gi en ny diskusjon om denne myndighetsoverføringen er mindre inngripende eller ikke, framholder jussprofessoren. Han mener det er et problem at vi i Norge aldri på en generell basis har fått en diskusjon rundt EUs overgang fra indirekte til direkte forvaltning, og hva dette innebærer for oss som EØS-medlem.

Teksten fortsetter under bildet.

boye-graver-kleveland2
Boye Ullmann, leder av faglig utvalg i Nei til EU, Kathrine Kleveland og jussprofessor Hans Petter Graver på den faglige konferansen «EU strammer grepet» 8. oktober 2018.

Menneskerettigheter og forvaltning har egentlig løpt fra EØS-avtalen. Det kan tilsi en revisjon av avtalen.

Fra indirekte til direkte forvaltning

Det vi kan observere i løpet av de siste tiårene er en overgang fra indirekte til direkte forvaltning, forklarer Graver. I starten ville EU ikke ha forvaltning på EU-nivå. Nasjonal forvaltning i medlemsstatene var regelen. Det var ingen harmonisering av forvaltningslovgivningen. Unntak har vært unionens indre forvaltning for tjenestemenn og landbruk, noe som ikke berører oss som EFTA-land.

Fra 1990-tallet skjedde en gradvis forandring ved å opprette byråer eller forvaltningsorganer på EU-nivå. Utviklinga har skutt fart på 2000-tallet. I dag dekker 34 byråer mange saksfelt.

Byråene utgjør et forvaltningsnivå under Kommisjonen. De skal koordinere gjennomføringen og megle mellom forvaltningen i enkeltland. Og i noen tilfelle treffe bindende vedtak.

Rett nok uten en egen hjemmel, men EU-domstolen sa allerede på 50-tallet at hjemmelen ligger implisitt i traktatene. Domstolen har følgelig etter hvert godtatt større myndighet til byråene, eller «direktoratene» om man vil.

Virksomheten deres er underlagt EU-domstolen, byråene kan ikke overprøves av nasjonale domstoler. Da er det ikke bare forvaltningsutøvelsen, men også den rettslige overprøvingen som vurderes av EU, poengterer Hans Petter Graver.

EØS skaper problemer

Problemer har oppstått når denne praksisen skulle tilpasses EØS på områder som er omfattet av avtalen.

Tilpasningen har skjedd på to måter. Den ene måten er ved at EØS-landenes nasjonale forvaltning inngår samarbeid med fagmyndighetene og byråene i EU. EFTA-landa har imidlertid ikke stemmerett i styrene. Det er dette som kalles decision-shaping, not decision-making.

Den andre måten er via EFTA-pilaren, det vil si at egne organer i EFTA treffer likelydende vedtak i EØS-komiteen eller gjennom ESA. I noen tilfeller har ESA fått direkte beslutningsmyndighet overfor borgerne.

Dette er en stor endring prinsipielt, konstaterer Graver. EØS-samarbeidet har fått forvaltning som en ny dimensjon. Nasjonale forvaltningsorganer blir frittstående i forhold til nasjonale myndigheter, men med direktelinje til de enkelte EU-byråene.

– Vi får en nasjonal forvaltning som er løsrevet fra den politiske kontrollen, men underlagt EU.

Beslutninger i EU-organer kan ikke overprøves i nasjonale domstoler. De kan i prinsippet fremmes for nasjonale domstoler, men nasjonale domstoler kan ikke overprøve beslutningsgrunnlaget. Saksbehandling og habilitetsspørsmål er da det som gjenstår for norske domstoler.

hoeyesterett_segl_full
Norske domstoler må spille annenfiolin.

For borgere i EFTA/EØS betyr det dårligere rettstrygghet når de ikke kan reise sak for EFTA-domstolen og får svekket adgang til nasjonal domstolsbehandling. 

– En glipp i resonnementet

I energipakka er den nasjonale delen frikoblet fra politisk styring hjemme, men underlagt EU-styring. 

Den nasjonale reguleringsmyndigheten (RME) er adressat for ESAs vedtak. Argumentet for at dette er grunnlovsmessig uproblematisk, er at ESAs vedtak ikke er bindende for private rettssubjekter.

–     Det er en glipp i resonnementet når man ser bort fra at ESA har fått delegert fullmakt til å binde opp RME. RME er forpliktet til å følge opp også på internrettslig grunnlag. Dette er mer enn en folkerettslig status, sier Graver.

Statsorganer skal uansett følge opp så vel folkerettslige som nasjonalrettslige forpliktelser.

EØS-lovens § 2 slår inn ved at den får forrang over andre lover. Er det motstrid mellom nasjonale regler og hva ESA hevder, må man følge ESA.

Graver er tydelig på at endringen i den nasjonale myndighetens stilling må gi en ny diskusjon om denne myndighetsoverføringen er «mindre inngripende» eller ikke. 

–     Det er nokså opplagt at vi ikke står overfor en lite inngripende overføring av myndighet i ACER-saken.

Han begrunner dette særlig med feltets avgjørende samfunnsmessige betydning (energi) og med at saken er særdeles kontroversiell i Norge.

Grunnlag for søksmål

Nei til EU har varslet søksmål i ACER-saken og stevner regjeringa ved statsminister Erna Solberg. 

Hans Petter Graver er ikke i tvil om at domstolen i prinsippet kan prøve dette. Han tror den største bøygen blir å overbevise dommerne i tingretten om at de kan gå inn i en politisk ladd sak og ikke overlate den til Stortinget. Spørsmålet om norsk NATO-medlemskap etter krigen var like kontroversielt.

Det som gjør denne saken ekstra spesiell, er at den også berører norske domstolers beslutningsmyndighet. Er det en ting som dommerne ikke liker, så er det at de får avgrenset kompetansen, avslutter Hans Petter Graver.

Stort bilde: Hans Petter Graver på den faglige konferansen «EU strammer grepet» i Oslo 8. oktober 2018.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU og Ungdom mot EU på skolebesøk på Jessheim

23. jan. 2019

Onsdag tok Nei til EU, sammen med Ungdom mot EU, turen ut til Jessheim videregående skole for å snakke om EU og EØS med elevene på skolens splitter nye Europa-linje.

EU vil ha torsken vår uansett

22. jan. 2019

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, nå blir gjort til viktigste argument for å beholde avtalen.

NtEU Fakta: EØS og fiskerinæringa

21. jan. 2019

Fiskerinæringa omfattes bare delvis av EØS-avtalen, men det har likevel kommet en rekke EU-tilpasninger og EØS har svekket den nasjonale styringen av oppdrettsnæringen.

25 år med EØS og 25 år med nei til EU

18. jan. 2019

Ved inngangen av dette året for 25 år siden, trådte EØS-avtalen i kraft. Mot slutten av året vil vi kunne markere at det er 25 år siden folket sa nei i folkeavstemningen om EU-medlemskapet 28. november 1994.

Kun et tidsspørsmål?

18. jan. 2019

For Norges eldste politiske parti har EU vært en kilen sak i fem tiår. Det kiler fortsatt.

Eksisterer det alternativer til dagens EØS avtale?

16. jan. 2019

I år er det 25 år siden Norge sa nei til EU medlemskap for andre gang. I stedet for medlemskap i EU kom EØS avtalen. En avtale som ble utarbeidet i 1992 og trådte i kraft fra 1 januar 1994, og var ment å være inngangsporten for Norge med mål om fullt medlemskap i EU. Dette til tross for folkets nei ved folkeavstemninger.

NHO-kamporganisasjon for EØS-avtalen

15. jan. 2019

NHO sine direktører rundt om i Norge har fått kalde føtter, fordi vi er stadig flere som ønsker at landet skal styres av oss sjøl og våre egne demokratiske institusjoner.

Flere fylkesting advarer mot jernbanepakke IV

11. jan. 2019

Fem sentrale jernbanefylker advarer Stortinget mot å innføre EUs fjerde jernbanepakke.

Nei til EU sender åpent brev til KrF

09. jan. 2019

– Nei til EU har sendt et åpent brev om Grunnloven og EØS til Kristelig Folkeparti som nå sitter i regjeringsforhandlinger, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Åpent brev til KrF-forhandlerne på Hadeland

09. jan. 2019

På vegne av Nei til EU tillater jeg meg å gi forhandlingsdelegasjonen noen god råd med på veien, siden grunnfjellet i KrF er solide EU-motstandere, skriver Kathrine Kleveland i dette åpne brevet.

Forskjellene som øker

03. jan. 2019

EUs frislipp av konkurranse svekker fagbevegelsens forhandlingsmakt både i Norge og i EU.

Stans forskrifter om EUs energipakke

03. jan. 2019

Regjeringen har laget forskrifter som skal gjennomføre EUs tredje energimarkedspakke i Norge. Gjennomføringen bør stanses fordi energipakken ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen og Nei til EU har reist søksmål om brudd på Grunnloven.