Nettsamfunnet raser mot EUs digitale Opphavsdirektiv

Internett koker etter at EU-parlamentet med 348 mot 274 stemmer godkjente forslaget til nytt Opphavsrettsdirektiv for digitale plattformer den 26. mars 2019.

Det gjenstår for EUs medlemsland å vedta det endelige direktivet med kvalifisert flertall.

Kampen mot direktivet har vært intens helt siden forslaget ble lansert i 2013. EU hevder å beskytte journalister, forfattere, fotografer og andre rettighetshavere som blir snytt for vederlag fra de styrtrike teknologigigantene Google, youtube, Facebook osv. Det hjelper nok på motivasjonen at nesten samtlige av de store selskapene er amerikanske og ikke europeiske.

Motstanderne mener at EU i virkeligheten forsøker å gjøre kål på det frie og usensurerte internettet. De frykter omfattende nettsensur i det godes tjeneste, som vi skrev i fjor sommer. Tilhengere i EU-systemet svarer med at motstanderne er nyttige idioter for de amerikanske teknologigantene. Det faller ikke i god jord.

Protestene har vært og er heftige. Langt over 100 000 mennesker gikk ut på gatene i protest i Tyskland og andre EU-land i forkant av parlamentsbehandlinga. Fem millioner har underskrevet et opprop for å redde internett fra sensur.

Striden har særlig stått om artiklene 11 og 13 i det opprinnelige forslaget. Den førstnevnte artikkelen åpnet for en såkalt lenkeskatt, den andre for filtrering av hva som kan lastes opp på for eksempel youtube eller Soundcloud.

Moderert, men ikke utvannet

For å komme kritikken i møte, vil EU-parlamentet at ikke-kommersielle nettsteder av typen Wikipedia ikke skal omfattes av de nye reglene. På visse betingelser gjelder det samme for undervisnings- og forskningssektoren, for museer og andre forvaltere av kulturarv. Det skal fortsatt være mulig å gjengi korte utdrag fra nyhetsoppslag i aviser og lenke til disse uten å måtte betale vederlag, i tråd med det vi i Norge kjenner som sitatretten. En presisering av at dette også vil gjelde for memes og GIF-animasjoner har ikke beroliget nettsamfunnet.

Artikkel 13 blir til artikkel 17

I den modererte artikkel 13 (nå artikkel 17) blir tjenesteleverandører pålagt å informere publikum når beskyttet materiale blir gjort tilgjengelig eller lastes opp av brukere.

Filtrering nevnes ikke som et pålegg, men utelukkes ikke – til tross for at en tidligere EU-dom i 2011 slo fast at en tjenesteleverandør ikke kan pålegges innholdsfiltrering.

Når målet er å komme formidling av opphavsrettsbeskyttet materiale til livs, trengs det en eller annen form for hensiktsmessig verktøy. Et verktøy som det eksplisitt åpnes for er lisensieringsavtaler mellom rettighetshavere og nettplattformer over en viss størrelse.

Motstridende hensyn

Slike lisensavtaler reiser nye problemer. Ved for eksempel å kjøpe seg fri gjennom avtaler med de største mediehusene, kan nettgigantene effektivt stenge konkurrenter ute. For å være på den «sikre» siden, kan de også fristes til å filtrere vekk mindre og alternative nyhets- og informasjonskanaler.

Mindre problematisk er det ikke at EU-kommisjonen skal utarbeide retningslinjer for hvordan direktivet skal praktiseres.

Det er foreslått at medlemsstatene skal opprette tvisteinstanser for å løse uenighet. Til sjuende og sist vil EU-domstolen også her etablere hva som skal gjelde som felleseuropeisk rett.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) kan havne i spagaten

Direktivet er – inntil videre – ikke akkompagnert av en forordning, og vil dermed bli innført i mer eller mindre stram utgave i medlemsstatenes lovgivning. Der motstanden er størst, som i Tyskland, kan det få en litt mildere form, mens reguleringsivrige franske politikere trolig sørger for en streng tillemping.

I Norge vil kulturminister Trine Skei Grande havne i en alvorlig spagat når hun skal blidgjøre kunstnere og mediehus – samtidig som hun skal forsvare Venstre sitt program om et fritt og usensurert internett. Spagaten blir ikke mindre av at hun har lovet evig troskap til EØS-avtalen.

Relaterte saker:

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert som beskrevet her:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

reLATERT

Se alle arrangementer

Valgfrihet også om EØS?

13. sep. 2019

Skal vi gå videre med en EØS-avtale, som binder oss til regelverket for EUs indre marked og på det viset underordner oss nyliberalismen som politiske system, spør Idar Helle.

EU blir aldri rødt eller grønt

13. sep. 2019

«Nå går EU mot venstre» er overskriften på Kjetil Wiedswangs kommentar i DN 11. september. Har den ellers oppvakte Wiedswang latt seg forvirre av det turbulente kommune- og fylkestingsvalget her hjemme?

Norsk gass holder trykket oppe i energiunionen

29. aug. 2019

Et nytt prosjekt skal føre norsk gass til Polen og de baltiske statene, tvers igjennom Danmark og Østersjøen. Samtidig strammer EU grepet overfor gassleverandører som Norge – og særlig Russland.

Busshavari med EØS

27. aug. 2019

Norge er blitt et friområde for polske og litauiske turbusser og det er grove brudd på lønns- og arbeidsvilkår i bransjen. Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) nekter å innføre nasjonale mottiltak – fordi det vil bryte med EØS-avtalen.

Maastricht-traktaten har skylda for EU-motstanden i Italia

13. aug. 2019

– Det skjedde noe i Italia etter at EU vedtok Maastricht-avtalen i 1991, sa professor emeritus Steinar Stjernø fra OsloMet når han besøkte Nei til EUs styre 9. august.

Mye mer ACER

13. juli 2019

Sommerens skumleste oppfølger er EUs Energipakke 4.

EU overstyrer bompengedebatten

03. juli 2019

Miljøbevegelsen og bompengemotstandere bør kunne enes om at EU ikke skal styre norsk avgiftspolitikk for veiprising og bompengefinansiering.

Nye oppgaver for ACER

28. juni 2019

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene.

Strømmen styres av EU

25. juni 2019

Det reviderte elektrisitetsdirektivet, som er del av EUs nye energipakke 4, fjerner all tvil: strømmen styres av EU.

En sosial pilar i EU?

19. juni 2019

Halvannet år er gått siden EU lanserte den europeiske pilaren for sosiale rettigheter på toppmøtet i Gøteborg. Har forventningene blitt innfridd? Eller kommer det sosiale spørsmålet til å forbli en verkebyll for unionen, seks tiår etter at det første gang ble satt på dagsorden?

NRK-valgomat med EØS-spørsmål

17. juni 2019

«EØS-avtalen rammer det lokale selv­sty­ret i Norge. Vi må si opp EØS-avtalen», er en av påstandene i NRKs valgomat.

Jernbanetragedie for evig tid

17. juni 2019

I dag kom nyheten om at anbudet på alle ruter fra Eidsvoll og nordover går til et norsk datterselskap av SJ, Statens Järnvägar (SJ).