opphavsrett

Nettsamfunnet raser mot EUs digitale Opphavsdirektiv

Internett koker etter at EU-parlamentet med 348 mot 274 stemmer godkjente forslaget til nytt Opphavsrettsdirektiv for digitale plattformer den 26. mars 2019.

Det gjenstår for EUs medlemsland å vedta det endelige direktivet med kvalifisert flertall.

Kampen mot direktivet har vært intens helt siden forslaget ble lansert i 2013. EU hevder å beskytte journalister, forfattere, fotografer og andre rettighetshavere som blir snytt for vederlag fra de styrtrike teknologigigantene Google, youtube, Facebook osv. Det hjelper nok på motivasjonen at nesten samtlige av de store selskapene er amerikanske og ikke europeiske.

Motstanderne mener at EU i virkeligheten forsøker å gjøre kål på det frie og usensurerte internettet. De frykter omfattende nettsensur i det godes tjeneste, som vi skrev i fjor sommer. Tilhengere i EU-systemet svarer med at motstanderne er nyttige idioter for de amerikanske teknologigantene. Det faller ikke i god jord.

Protestene har vært og er heftige. Langt over 100 000 mennesker gikk ut på gatene i protest i Tyskland og andre EU-land i forkant av parlamentsbehandlinga. Fem millioner har underskrevet et opprop for å redde internett fra sensur.

Striden har særlig stått om artiklene 11 og 13 i det opprinnelige forslaget. Den førstnevnte artikkelen åpnet for en såkalt lenkeskatt, den andre for filtrering av hva som kan lastes opp på for eksempel youtube eller Soundcloud.

Moderert, men ikke utvannet

For å komme kritikken i møte, vil EU-parlamentet at ikke-kommersielle nettsteder av typen Wikipedia ikke skal omfattes av de nye reglene. På visse betingelser gjelder det samme for undervisnings- og forskningssektoren, for museer og andre forvaltere av kulturarv. Det skal fortsatt være mulig å gjengi korte utdrag fra nyhetsoppslag i aviser og lenke til disse uten å måtte betale vederlag, i tråd med det vi i Norge kjenner som sitatretten. En presisering av at dette også vil gjelde for memes og GIF-animasjoner har ikke beroliget nettsamfunnet.

Artikkel 13 blir til artikkel 17

I den modererte artikkel 13 (nå artikkel 17) blir tjenesteleverandører pålagt å informere publikum når beskyttet materiale blir gjort tilgjengelig eller lastes opp av brukere.

Filtrering nevnes ikke som et pålegg, men utelukkes ikke – til tross for at en tidligere EU-dom i 2011 slo fast at en tjenesteleverandør ikke kan pålegges innholdsfiltrering.

Når målet er å komme formidling av opphavsrettsbeskyttet materiale til livs, trengs det en eller annen form for hensiktsmessig verktøy. Et verktøy som det eksplisitt åpnes for er lisensieringsavtaler mellom rettighetshavere og nettplattformer over en viss størrelse.

Motstridende hensyn

Slike lisensavtaler reiser nye problemer. Ved for eksempel å kjøpe seg fri gjennom avtaler med de største mediehusene, kan nettgigantene effektivt stenge konkurrenter ute. For å være på den «sikre» siden, kan de også fristes til å filtrere vekk mindre og alternative nyhets- og informasjonskanaler.

Mindre problematisk er det ikke at EU-kommisjonen skal utarbeide retningslinjer for hvordan direktivet skal praktiseres.

Det er foreslått at medlemsstatene skal opprette tvisteinstanser for å løse uenighet. Til sjuende og sist vil EU-domstolen også her etablere hva som skal gjelde som felleseuropeisk rett.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) kan havne i spagaten

Direktivet er – inntil videre – ikke akkompagnert av en forordning, og vil dermed bli innført i mer eller mindre stram utgave i medlemsstatenes lovgivning. Der motstanden er størst, som i Tyskland, kan det få en litt mildere form, mens reguleringsivrige franske politikere trolig sørger for en streng tillemping.

I Norge vil kulturminister Trine Skei Grande havne i en alvorlig spagat når hun skal blidgjøre kunstnere og mediehus – samtidig som hun skal forsvare Venstre sitt program om et fritt og usensurert internett. Spagaten blir ikke mindre av at hun har lovet evig troskap til EØS-avtalen.

Relaterte saker:

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert som beskrevet her:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: opphavsrett (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Togrøveri kan avverges ved å endre Jernbaneloven

29. sep. 2022

Ett år etter at EUs fjerde jernbanepakke ble manøvrert inn i EØS-avtalen nøler regjeringa fremdeles med å kreve varige unntak fra konkurransekravene.

EUs digitale dilemma

11. aug. 2022

EU vil sette grenser for de store nettgigantenes bruk av europeiske data og personopplysninger. Tiltakene innebærer at Unionen også gjør den offentlige samtalen på sosiale medier til gjenstand for kontroll og lovregulering.

Utsatt høringsfrist for hastebehandling av vindkraftkonsesjoner

02. aug. 2022

EU er lei av omstendelige prosesser i utbyggingssaker og vil endre flere direktiver for å fremskynde prosedyrene. Norske myndigheter har det også travelt. Så travelt at de ikke hadde «tid» til å oversette høringsdokumentene som ble sendt ut på forsommeren.

Kjør på drosjegrønt

04. juli 2022

Regjeringa foreslår flere tiltak for å bedre seriøsiteten i ei kaotisk drosjenæring. Det er bra. Men de avgjørende grepene som Hurdalsplattformen ga løfte om, glimrer fremdeles med sitt fravær.

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

Standpunkt 2-2022

22. juni 2022

I dette nummeret kan du lese om utsiktene til ny EU-debatt i Norge, og om ny meningsmåling som viser at bare 1 av 4 støtter EØS.

Togstreik mot oppsplitting og EU-diktat

14. juni 2022

«Støre hold nå ord, du er ved Kongens bord. Hold Jernbane-Norge samlet!» Slik lød refrenget fra allsangen på Jernbanetorget da togene sto i to timer den 14. juni.

EU ut av Norden – for fredens skyld 

13. juni 2022

Russlands invasjon av Ukraina har satt rakettfart på EUs planer om å bli en militær stormakt. Det er dårlig nytt for verden. Og for Norden. 

Friheten utafor EU 

10. juni 2022

Når små land kan forholde seg mer solidarisk overfor fattige land enn store land.

Nye hull i veipakka

03. juni 2022

Et endringsdirektiv legger opp til at en transportør skal kunne leie kjøretøy innen hele EØS, og ikke bare i egen medlemsstat som i dag. Det gir transportører nye muligheter til å omgå de sosiale bestemmelsene i Veipakka.

– Skuffet, men ikke overrasket over utfallet i Danmark.  

02. juni 2022

Et flertall av de danske velgerne sa 1. juni ja til å oppheve landets forbehold mot å delta i EUs militære samarbeid og en fremtidig EU-hær.

Tommel opp for toget

23. mai 2022

Det er opp til LO-kongressen å parkere konkurranseutsettingen av jernbanen.