opphavsrett

Nettsamfunnet raser mot EUs digitale Opphavsdirektiv

Internett koker etter at EU-parlamentet med 348 mot 274 stemmer godkjente forslaget til nytt Opphavsrettsdirektiv for digitale plattformer den 26. mars 2019.

Det gjenstår for EUs medlemsland å vedta det endelige direktivet med kvalifisert flertall.

Kampen mot direktivet har vært intens helt siden forslaget ble lansert i 2013. EU hevder å beskytte journalister, forfattere, fotografer og andre rettighetshavere som blir snytt for vederlag fra de styrtrike teknologigigantene Google, youtube, Facebook osv. Det hjelper nok på motivasjonen at nesten samtlige av de store selskapene er amerikanske og ikke europeiske.

Motstanderne mener at EU i virkeligheten forsøker å gjøre kål på det frie og usensurerte internettet. De frykter omfattende nettsensur i det godes tjeneste, som vi skrev i fjor sommer. Tilhengere i EU-systemet svarer med at motstanderne er nyttige idioter for de amerikanske teknologigantene. Det faller ikke i god jord.

Protestene har vært og er heftige. Langt over 100 000 mennesker gikk ut på gatene i protest i Tyskland og andre EU-land i forkant av parlamentsbehandlinga. Fem millioner har underskrevet et opprop for å redde internett fra sensur.

Striden har særlig stått om artiklene 11 og 13 i det opprinnelige forslaget. Den førstnevnte artikkelen åpnet for en såkalt lenkeskatt, den andre for filtrering av hva som kan lastes opp på for eksempel youtube eller Soundcloud.

Moderert, men ikke utvannet

For å komme kritikken i møte, vil EU-parlamentet at ikke-kommersielle nettsteder av typen Wikipedia ikke skal omfattes av de nye reglene. På visse betingelser gjelder det samme for undervisnings- og forskningssektoren, for museer og andre forvaltere av kulturarv. Det skal fortsatt være mulig å gjengi korte utdrag fra nyhetsoppslag i aviser og lenke til disse uten å måtte betale vederlag, i tråd med det vi i Norge kjenner som sitatretten. En presisering av at dette også vil gjelde for memes og GIF-animasjoner har ikke beroliget nettsamfunnet.

Artikkel 13 blir til artikkel 17

I den modererte artikkel 13 (nå artikkel 17) blir tjenesteleverandører pålagt å informere publikum når beskyttet materiale blir gjort tilgjengelig eller lastes opp av brukere.

Filtrering nevnes ikke som et pålegg, men utelukkes ikke – til tross for at en tidligere EU-dom i 2011 slo fast at en tjenesteleverandør ikke kan pålegges innholdsfiltrering.

Når målet er å komme formidling av opphavsrettsbeskyttet materiale til livs, trengs det en eller annen form for hensiktsmessig verktøy. Et verktøy som det eksplisitt åpnes for er lisensieringsavtaler mellom rettighetshavere og nettplattformer over en viss størrelse.

Motstridende hensyn

Slike lisensavtaler reiser nye problemer. Ved for eksempel å kjøpe seg fri gjennom avtaler med de største mediehusene, kan nettgigantene effektivt stenge konkurrenter ute. For å være på den «sikre» siden, kan de også fristes til å filtrere vekk mindre og alternative nyhets- og informasjonskanaler.

Mindre problematisk er det ikke at EU-kommisjonen skal utarbeide retningslinjer for hvordan direktivet skal praktiseres.

Det er foreslått at medlemsstatene skal opprette tvisteinstanser for å løse uenighet. Til sjuende og sist vil EU-domstolen også her etablere hva som skal gjelde som felleseuropeisk rett.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) kan havne i spagaten

Direktivet er – inntil videre – ikke akkompagnert av en forordning, og vil dermed bli innført i mer eller mindre stram utgave i medlemsstatenes lovgivning. Der motstanden er størst, som i Tyskland, kan det få en litt mildere form, mens reguleringsivrige franske politikere trolig sørger for en streng tillemping.

I Norge vil kulturminister Trine Skei Grande havne i en alvorlig spagat når hun skal blidgjøre kunstnere og mediehus – samtidig som hun skal forsvare Venstre sitt program om et fritt og usensurert internett. Spagaten blir ikke mindre av at hun har lovet evig troskap til EØS-avtalen.

Relaterte saker:

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert som beskrevet her:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: opphavsrett (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Union og utopia

28. feb. 2024

Hva kunne vært mulig med et ganske annet politisk flertall i EU?

Uvisst om ESA godtar sentrallås for drosjene

08. jan. 2024

Samferdselsministeren vil innføre sentrallås for taxinæringa. Han har også klokelig funnet ut at det er på tide å tallfeste hva midlertidig busskabotasje skal bety.

Informasjonskampanje om EU og EØS

21. des. 2023

Fylkeslaget i Møre og Romsdal starter informasjonskampanje.

Brussel skviser hardere

18. des. 2023

Hvem vil høste politisk gevinst om EU finner fram igjen skjemaene sine for økonomisk innstramming?

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

​​​​​​​Tatt av Wilders

12. des. 2023

EUs Green Deal blåser over ende av hard høyre-vind og dramatiske feilvurderinger.

EU vil ha full kontroll over den digitale lommeboka di

09. nov. 2023

Bak lukkede dører har EU gjennomført såkalte trilogforhandlinger om et nytt verktøy som kan invadere nettleseren din. Den digitale lommeboka skal være gyldig i hele EU/EØS.

Masseovervåking setter demokratiet i fare

09. nov. 2023

Chat Control 2.0 kan bli det alvorligste inngrepet mot retten til privatliv og ytringsfrihet i Europa i nyere tid.

Euro skaper uro

09. nov. 2023

Dyrtida slår kraftig inn i europeiske husstander. Dette merkes også i Norge. I tillegg til høye priser på energi og mat kommer hyppige renteøkninger. Mye av prisveksten er importert. Ville det hjelpe å bytte ut krona med euroen?

Uvisst om utvidelse av unionen

08. nov. 2023

Sverige og Finland brukte fem år på prosessen med å bli EU-medlem, og ingen har gjort det raskere. Tyrkia har vært kandidatland i snart 25 år. Hva er utsiktene for et snarlig EU-medlemskap for Ukraina?

Vett 2 2023 Dyrtid for demokratiet

07. nov. 2023

Kan EU utvide unionen både i dybden og bredden?

Europeisering uten union

30. okt. 2023

Utvidelse av EU med nye medlemsland åpner en følsom debatt om EUs institusjoner, finansiering og politikk.