Nettsamfunnet raser mot EUs digitale Opphavsdirektiv

Internett koker etter at EU-parlamentet med 348 mot 274 stemmer godkjente forslaget til nytt Opphavsrettsdirektiv for digitale plattformer den 26. mars 2019.

Det gjenstår for EUs medlemsland å vedta det endelige direktivet med kvalifisert flertall.

Kampen mot direktivet har vært intens helt siden forslaget ble lansert i 2013. EU hevder å beskytte journalister, forfattere, fotografer og andre rettighetshavere som blir snytt for vederlag fra de styrtrike teknologigigantene Google, youtube, Facebook osv. Det hjelper nok på motivasjonen at nesten samtlige av de store selskapene er amerikanske og ikke europeiske.

Motstanderne mener at EU i virkeligheten forsøker å gjøre kål på det frie og usensurerte internettet. De frykter omfattende nettsensur i det godes tjeneste, som vi skrev i fjor sommer. Tilhengere i EU-systemet svarer med at motstanderne er nyttige idioter for de amerikanske teknologigantene. Det faller ikke i god jord.

Protestene har vært og er heftige. Langt over 100 000 mennesker gikk ut på gatene i protest i Tyskland og andre EU-land i forkant av parlamentsbehandlinga. Fem millioner har underskrevet et opprop for å redde internett fra sensur.

Striden har særlig stått om artiklene 11 og 13 i det opprinnelige forslaget. Den førstnevnte artikkelen åpnet for en såkalt lenkeskatt, den andre for filtrering av hva som kan lastes opp på for eksempel youtube eller Soundcloud.

Moderert, men ikke utvannet

For å komme kritikken i møte, vil EU-parlamentet at ikke-kommersielle nettsteder av typen Wikipedia ikke skal omfattes av de nye reglene. På visse betingelser gjelder det samme for undervisnings- og forskningssektoren, for museer og andre forvaltere av kulturarv. Det skal fortsatt være mulig å gjengi korte utdrag fra nyhetsoppslag i aviser og lenke til disse uten å måtte betale vederlag, i tråd med det vi i Norge kjenner som sitatretten. En presisering av at dette også vil gjelde for memes og GIF-animasjoner har ikke beroliget nettsamfunnet.

Artikkel 13 blir til artikkel 17

I den modererte artikkel 13 (nå artikkel 17) blir tjenesteleverandører pålagt å informere publikum når beskyttet materiale blir gjort tilgjengelig eller lastes opp av brukere.

Filtrering nevnes ikke som et pålegg, men utelukkes ikke – til tross for at en tidligere EU-dom i 2011 slo fast at en tjenesteleverandør ikke kan pålegges innholdsfiltrering.

Når målet er å komme formidling av opphavsrettsbeskyttet materiale til livs, trengs det en eller annen form for hensiktsmessig verktøy. Et verktøy som det eksplisitt åpnes for er lisensieringsavtaler mellom rettighetshavere og nettplattformer over en viss størrelse.

Motstridende hensyn

Slike lisensavtaler reiser nye problemer. Ved for eksempel å kjøpe seg fri gjennom avtaler med de største mediehusene, kan nettgigantene effektivt stenge konkurrenter ute. For å være på den «sikre» siden, kan de også fristes til å filtrere vekk mindre og alternative nyhets- og informasjonskanaler.

Mindre problematisk er det ikke at EU-kommisjonen skal utarbeide retningslinjer for hvordan direktivet skal praktiseres.

Det er foreslått at medlemsstatene skal opprette tvisteinstanser for å løse uenighet. Til sjuende og sist vil EU-domstolen også her etablere hva som skal gjelde som felleseuropeisk rett.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) kan havne i spagaten

Direktivet er – inntil videre – ikke akkompagnert av en forordning, og vil dermed bli innført i mer eller mindre stram utgave i medlemsstatenes lovgivning. Der motstanden er størst, som i Tyskland, kan det få en litt mildere form, mens reguleringsivrige franske politikere trolig sørger for en streng tillemping.

I Norge vil kulturminister Trine Skei Grande havne i en alvorlig spagat når hun skal blidgjøre kunstnere og mediehus – samtidig som hun skal forsvare Venstre sitt program om et fritt og usensurert internett. Spagaten blir ikke mindre av at hun har lovet evig troskap til EØS-avtalen.

Relaterte saker:

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert som beskrevet her:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

reLATERT

Se alle arrangementer

Demokratiet er taperen ved EU-valget

22. mai 2019

For byråkratene i Brussel er høyrepopulistene en brysom, men samtidig svært velkommen, motstander. EU-systemet tar seg straks bedre ut mot en enda mørkere bakgrunn.

Europas valg

21. mai 2019

Ved hvert EU-parlamentsvalg siden 1979 har deltakelsen sunket. Vil man klare å snu trenden i vårens valg? Og hva vil skje med de store partiene, blir de ofre for økende EU-skepsis og misnøye? Svaret får vi om kort tid.

Nytt brexit-parti større enn konservative og Labour

20. mai 2019

Brexit Party leder i EU-parlamentsmålingene: – Brexit-partiet har som mål at resultatet av folkeavstemningen 23. juni 2016 skal respekteres, sier Helle Hagenau.

Danskene velger Norden foran EU

15. mai 2019

Et flertall av danskene fortrekker et nordisk forbund fremfor EU-medlemskapet, viser en ny undersøkelse. Den danske befolkningen sier også nei til en EU-hær.

Vett nr 2 2019: EU-guiden

14. mai 2019

Ny utgave av Nei til EUs innføringshefte om EU og Norges forhold til EU. Det du må vite på 48 sider.

– Verda er større enn EU. Bli med i Nei til EU du også

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for internasjonal solidaritet og derfor er jeg medlem i Nei til EU, sier Reidun Heggen.

– EU skal ikke styre norsk jernbane. Bli med i Nei til EU du også

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for å hindre at EU får råderett over norsk jernbane, og derfor er jeg medlem i Nei til EU, sier Kathrine Kleveland.

Ny folder: Norsk kraft skal styres fra Norge. Ikke av EU

23. april 2019

Last ned Nei til EUs nye åttesiders informasjonshefte om EUs energunion i praktisk lommeformat. Dette er en ny utgave av heftet som ble laget i 2018.

ESA-krav om taxifrislipp er feil medisin

10. april 2019

ESA mener at dagens regulering av drosjenæringa er i strid med etableringsretten i EØS-avtalen. Regjeringa følger opp ved å forskrive enda mer av en medisin som allerede gir negative virkninger.

FYLKESRÅDET OG JERNBANEPAKKE 4

08. april 2019

Nordland fylkesting gjorde et viktig vedtak på sitt møte i oktober om Jernbanepakke 4 og konkurranse-utsetting av jernbanen i Norge.

Britenes folkeavstemning må respekteres!

08. april 2019

Storbritannia skal forlate Den europeiske union. Det var det 17,4 millioner briter stemte for 23. juni 2016. De ønsket å være herre i eget hus.

– Et solidarisk nei til EU

07. april 2019

– Solidaritet er det viktigste for meg og den viktigste grunnen for meg å være med i Nei til EU, sa Ungdom mot EU-leder Reidun Heggen i sin hilsen til Nei til EUs rådsmøte.