Rumensk karavane mot sosial dumping

«Karavanen for sosiale rettigheter» kjørte fra Bukarest til Brussel for å vise hvor langt fattige rumenske arbeidere må reise for å få ei lønn å leve av.

Strekninga mellom de to hovedstedene er 2000 kilometer. Etter stopp underveis i Wien, Budapest og München, endte karavanen opp i Brussel. Her møtte delegasjonen den Europeiske faglige samorganisasjonen (EFS/ETUC) og representanter for EU-kommisjonen.

En av tre rumenere har minstelønn

Protesten skyldes at de eneste i Romania som har høstet fordeler av 14 års EU-medlemskap, er en liten elite. Resten har blitt fattigere. Det kollektive forhandlingssystemet har brutt mer eller mindre sammen, slik at en av tre rumenere nå går på minstelønn.

Fire millioner rumenere har derfor reist ut på jakt etter arbeid og ei lønn og leve av. Et av krava fra karavanedelegasjonen til EU-kommisjonen er innføring av et strengt direktiv om minstelønn som også åpner for tariffavtaler. Et sånt forslag ligger til behandling i EU-systemet. Det er i tråd med ønskene til flertallet i EFS/ETUC, som klamrer seg til forhåpninger til EUs «sosiale pilar» og har overkjørt motstanden fra spesielt de nordiske faglige hovedsammenslutningene. Både LO, YS og Unio er medlemmer. Alle tre er motstandere av europeisk minstelønn.

I samtlige EU-land med lovpålagt minstelønn har tariffdekninga gått ned

Romania har lovbestemt minstelønn fra før, noe som snarere har gjort situasjonen verre enn bedre. Overenskomstene blir færre og færre. I samtlige EU-land med lovpålagt minstelønn har tariffdekninga gått ned siden 2000 (fra -1 til -77 %), så når EFS/ETUC ønsker mer av det samme er det beviselig en oppskrift som ikke fungerer. Den rumenske minstelønna på 281 euro i måneden dekker knapt halvparten av levekostnadene. Sjøl en dobling ville bety smalhans, samtidig som organisasjonsgraden ville gå ytterligere ned.

Europeiske arbeidsvilkår som i sjeikedømmene

For grådige europeiske arbeidsgivere er også luselønninger som de rumenske for høye. Stadig flere land henter derfor inn arbeidskraft fra Asia. Tsjekkia forhandler med Filippinene om utstasjonering av 200 000 filippinske bygningsarbeidere, mens Polen har en avtale med Ukraina om import av hele to millioner arbeidere.

Mange av disse skal fylle hullene innenfor bygg og anlegg. Polen mangler tusenvis av egne faglærte ettersom svært mange polske arbeidere er utstasjonert i andre EU- og EØS-land – som Norge.

I Kroatia kommer en av tre bygningsarbeidere fra land utenfor EØS-området, så vel fra naboland som fra India og Bangladesh. Fagorganisasjonen til europeiske bygningsarbeiderne slår alarm om en voksende trend i Europa som minner om de slaveliknende arbeidsforholdene i Gulf-statene, synliggjort for verden gjennom anleggsarbeidene i Qatar i forkant av fotball-VM. Arbeidere får lønninger helt nede i fem euro om dagen og må overnatte i containere uten strøm eller vann.

Arbeidere fra tredjeland utgjør mer enn ti prosent av utstasjonerte arbeidere i EU

Det blir anslått at arbeidere fra tredjeland nå utgjør mer enn ti prosent av utstasjonerte arbeidere i EU. Arbeidere fra Ukraina, Hviterussland eller India blir rekruttert til postboksselskaper i et EU-land og deretter utstasjonert til andre EØS-land, ofte på kummerlige vilkår hvor de er nesten rettsløse.

På youtube florerer det med videoer på hindi, tamil, punjabi og bengali som lokker indere til å melde seg som renholdere og sjåfører i Polen, Litauen og Latvia. De lokkes med 1000 euro i lønn og får «råd» om hvordan de enklest skaffer seg visum og permanent oppholdstillatelse. Noen eksempler kan du se her.

EU-domstolen taler med to tunger

EU-domstolen har nylig gått imot anbefalinga fra domstolens generaladvokat og har innskjerpet at bemanningsselskap må ha mer aktivitet i en medlemsstat enn bare rekruttering av arbeidskraft for utstasjonering i et annet land. Kjennelsen gjør det nok noe vanskeligere å operere med reine postkasseselskaper, men uten at «retten» til å fortsette denne typen virksomhet blir berørt.

Den samme EU-domstolen har nettopp avsagt en fortolkningsdom som støtter et polsk transportfirma som ble bøtelagt av det tyske Trafikkdirektoratet (Bundesamt für Güterverkehr) for ulovlig kabotasje i kombinasjon med internasjonal transport. Domstolen mener kabotasjekjøringa var i samsvar med EU-retten.

Den polske saksøkeren er anonymisert og er neppe et postkasseselskap. Ikke desto mindre legitimerer dommen kabotasje kombinert med andre former for transport, det vil si nettopp den type virksomhet som har resultert i omfattende sosial dumping langs landeveien over hele Europa.

Det litauiske selskapet Vlantana er omsider dømt i norsk rett til å betale 52 sjåfører til sammen 16 millioner kroner i lønn de var snytt for. Firmaet er tatt på fersken for ulovlig kabotasje en rekke ganger. Det har nå slått seg konkurs, men kan være i ferd med å gjenoppstå som NUF-selskap under nytt navn.

Les mer:

• Rådebank for transportbransjen
• Veipakka inn i ny rundkjøring
• Europeisk minstelønn – fra vondt til verre
• Sverige bytter minstelønnstaktikk (LO i Brussel)

Stort bilde i toppen: Plakat for karavanen mot sosial dumping.