Plakat for karavanen mot sosial dumping.

Rumensk karavane mot sosial dumping

Fagorganiserte i Romania protesterer mot tiltakende sosial dumping. Bare en liten rumensk elite har høstet fordeler av 14 års EU-medlemskap.

«Karavanen for sosiale rettigheter» kjørte fra Bukarest til Brussel for å vise hvor langt fattige rumenske arbeidere må reise for å få ei lønn å leve av.

Strekninga mellom de to hovedstedene er 2000 kilometer. Etter stopp underveis i Wien, Budapest og München, endte karavanen opp i Brussel. Her møtte delegasjonen den Europeiske faglige samorganisasjonen (EFS/ETUC) og representanter for EU-kommisjonen.

En av tre rumenere har minstelønn

Protesten skyldes at de eneste i Romania som har høstet fordeler av 14 års EU-medlemskap, er en liten elite. Resten har blitt fattigere. Det kollektive forhandlingssystemet har brutt mer eller mindre sammen, slik at en av tre rumenere nå går på minstelønn.

Fire millioner rumenere har derfor reist ut på jakt etter arbeid og ei lønn og leve av. Et av krava fra karavanedelegasjonen til EU-kommisjonen er innføring av et strengt direktiv om minstelønn som også åpner for tariffavtaler. Et sånt forslag ligger til behandling i EU-systemet. Det er i tråd med ønskene til flertallet i EFS/ETUC, som klamrer seg til forhåpninger til EUs «sosiale pilar» og har overkjørt motstanden fra spesielt de nordiske faglige hovedsammenslutningene. Både LO, YS og Unio er medlemmer. Alle tre er motstandere av europeisk minstelønn.

I samtlige EU-land med lovpålagt minstelønn har tariffdekninga gått ned

Romania har lovbestemt minstelønn fra før, noe som snarere har gjort situasjonen verre enn bedre. Overenskomstene blir færre og færre. I samtlige EU-land med lovpålagt minstelønn har tariffdekninga gått ned siden 2000 (fra -1 til -77 %), så når EFS/ETUC ønsker mer av det samme er det beviselig en oppskrift som ikke fungerer. Den rumenske minstelønna på 281 euro i måneden dekker knapt halvparten av levekostnadene. Sjøl en dobling ville bety smalhans, samtidig som organisasjonsgraden ville gå ytterligere ned.

Europeiske arbeidsvilkår som i sjeikedømmene

For grådige europeiske arbeidsgivere er også luselønninger som de rumenske for høye. Stadig flere land henter derfor inn arbeidskraft fra Asia. Tsjekkia forhandler med Filippinene om utstasjonering av 200 000 filippinske bygningsarbeidere, mens Polen har en avtale med Ukraina om import av hele to millioner arbeidere.

Mange av disse skal fylle hullene innenfor bygg og anlegg. Polen mangler tusenvis av egne faglærte ettersom svært mange polske arbeidere er utstasjonert i andre EU- og EØS-land – som Norge.

I Kroatia kommer en av tre bygningsarbeidere fra land utenfor EØS-området, så vel fra naboland som fra India og Bangladesh. Fagorganisasjonen til europeiske bygningsarbeiderne slår alarm om en voksende trend i Europa som minner om de slaveliknende arbeidsforholdene i Gulf-statene, synliggjort for verden gjennom anleggsarbeidene i Qatar i forkant av fotball-VM. Arbeidere får lønninger helt nede i fem euro om dagen og må overnatte i containere uten strøm eller vann.

Arbeidere fra tredjeland utgjør mer enn ti prosent av utstasjonerte arbeidere i EU

Det blir anslått at arbeidere fra tredjeland nå utgjør mer enn ti prosent av utstasjonerte arbeidere i EU. Arbeidere fra Ukraina, Hviterussland eller India blir rekruttert til postboksselskaper i et EU-land og deretter utstasjonert til andre EØS-land, ofte på kummerlige vilkår hvor de er nesten rettsløse.

På youtube florerer det med videoer på hindi, tamil, punjabi og bengali som lokker indere til å melde seg som renholdere og sjåfører i Polen, Litauen og Latvia. De lokkes med 1000 euro i lønn og får «råd» om hvordan de enklest skaffer seg visum og permanent oppholdstillatelse. Noen eksempler kan du se her.

EU-domstolen taler med to tunger

EU-domstolen har nylig gått imot anbefalinga fra domstolens generaladvokat og har innskjerpet at bemanningsselskap må ha mer aktivitet i en medlemsstat enn bare rekruttering av arbeidskraft for utstasjonering i et annet land. Kjennelsen gjør det nok noe vanskeligere å operere med reine postkasseselskaper, men uten at «retten» til å fortsette denne typen virksomhet blir berørt.

Den samme EU-domstolen har nettopp avsagt en fortolkningsdom som støtter et polsk transportfirma som ble bøtelagt av det tyske Trafikkdirektoratet (Bundesamt für Güterverkehr) for ulovlig kabotasje i kombinasjon med internasjonal transport. Domstolen mener kabotasjekjøringa var i samsvar med EU-retten.

Den polske saksøkeren er anonymisert og er neppe et postkasseselskap. Ikke desto mindre legitimerer dommen kabotasje kombinert med andre former for transport, det vil si nettopp den type virksomhet som har resultert i omfattende sosial dumping langs landeveien over hele Europa.

Det litauiske selskapet Vlantana er omsider dømt i norsk rett til å betale 52 sjåfører til sammen 16 millioner kroner i lønn de var snytt for. Firmaet er tatt på fersken for ulovlig kabotasje en rekke ganger. Det har nå slått seg konkurs, men kan være i ferd med å gjenoppstå som NUF-selskap under nytt navn.

Les mer:

Stort bilde i toppen: Plakat for karavanen mot sosial dumping.

reLATERT

Se alle arrangementer

En drosjesving kan få ESA til å se rødt

08. juli 2021

En velorganisert og regulert taxinæring frontkolliderer med EØS-avtalen. Er handlingsrommet, eller hanskerommet, likevel romslig nok til å reversere det katastrofale frislippet i drosjenæringa? 

EØS-loven må skrives om

30. juni 2021

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slår fast at rettigheter etter EØS-avtalen ikke skal ha automatisk forrang. Da må kravet være at den norske EØS-loven tilpasses deretter.

Sveits skjermer sitt arbeidsliv mot EU-krav

25. juni 2021

Etter sju års forhandlinger med EU om en ny rammeavtale, har Sveits fått nok. Sveitserne insisterer på fortsatt beskyttelse av et ordnet arbeidsliv samt at landets eget regelverk for statsstøtte og velferdsytelser opprettholdes.

Røyken fra Reykjanes

07. juni 2021

LO-kravet om at norske bestemmelser for arbeidslivet må gå foran EØS-avtalen kan finne svar på Island.

Prosessindustrien og EØS 

30. april 2021

Tidlig på 1980-tallet skjedde det ei endring i synet på styring av samfunnsutviklinga. En forlot mer og mer politisk og folkevalgt styring til fordel for markedsstyring. 

Kampen for faglige rettigheter og folkestyre henger sammen 

30. april 2021

1. mai er det sytten år siden EUs østutvidelse. Den nyliberalistiske måten dette skjedde på har dramatisk endret økonomi, politikk og arbeidsliv i EU/EØS-området. 

God 1. mai!

30. april 2021

Regjeringa vil melde jernbanen vår inn i EU. Vi sier nei!  

EØS bestemmer

27. april 2021

Hvordan EØS-avtalen overstyrer arbeidslivslovgivning, tariffavtaler,  jernbane og energipolitikk.

Webinar om Wizz Air, ESA og Oslo/Telemarksmodellen

23. april 2021

Bli med på webinaret i regi av Nei til EUs faglige utvalg mandag 26. april klokka 12.00.

Veipakka inn i ny rundkjøring

15. april 2021

Veipakka til EU ble etter lang tids tautrekking vedtatt sommeren 2020. Nå vurderer EU-kommisjonen å gå nye runder med Rådet og parlamentet for å vurdere om den sosiale delen av veipakka «skader klimaet».

EØS-AVTALEN BETYR SOSIAL DUMPING

02. feb. 2021

Nordland Nei til EU er en tverrpolitisk organisasjon som har medlemmer fra mange parti, både fra regjeringspartiene og opposisjonen. Det som forener oss er kampen for å forsvare folkets nei i folkeavstemningene i 1972 og 1994.

Trange kår for kabotasje etter brexit

29. jan. 2021

De liberale kabotasjereglene i EØS skaper trøbbel i Norge, særlig innen godstrafikken og i luftfarten. Storbritannia strammer derimot kraftig inn på alle transportsektorer, slik avtalen med EU gir rom for.