Redaktøren i Avisenes nyhetsbyrå ANB mener at Arbeiderpartiet har lært av Acer-striden. Det er litt uklart om han mener at partiet nå har lært å si nei til å avgi mer nasjonal styringsrett – eller om partiet har lært å komme tidlig på ballen for å avverge en «for opphetet debatt».

EØS-bombe fra Ap

Arbeiderpartiet har i alle fall overrasket mange positivt denne uka med tydelig tale mot EUs jernbanepakke 4, også omtalt som en «EØS-bombe». Vi gratulerer stortingsgruppa og har store forventninger til fortsettelsen!

Dermed avgjør vippepartiet Kristelig Folkeparti skjebnen til Jernbanepakke 4 i Stortinget. Selv om KrF er tilhengere av jernbanereformen, har partiet tidligere vist ryggrad når det gjelder forsvar av suverenitet og demokrati. Vi tror ikke KrF vil frata norske myndigheter muligheten til i framtida å vedta en annen jernbanepolitikk enn den som er bestemt i Brussel. Heller ikke som ledd i en bytteavtale for regjeringstaburetter, tør vi håpe.

Ingen forrang for tariffavtaler

EU profilerer seg for tida som den sosiale rettferdighetens ridder, etter mange år med fri flyt av sosial dumping i Europa. Er EUs sosiale søyle et bolverk mot sosial dumping eller et blendverk?

Arbeiderpartiet er opptatt av flere sider ved denne søyla. Partiets tale mot EUs arbeidsbyrå ELA er mer slørete enn når det gjelder jernbanepakka, men Ap ser ut til å være på rett spor også her.

- Om EUs arbeidslivsbyrå fjerner makt og myndighet fra det norske tillitsbaserte trepartsssamarbeidet for lønnsdannelse og arbeidslovgiving, er vi imot sier Ap-nestleder Hadia Tajik. Hun ser likheter med Acer i hvor brennhet denne debatten kan bli.

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) reagerer på Tajiks uttalelser.
– Det er ingen grunn til å frykte at EUs nye arbeidsmarkedsbyrå kan svekke norske lønns- og arbeidsvilkår, ifølge henne.

Gleden over det som kunne virke som en snuoperasjon fra Ap sin side, ble imidlertid vendt til skuffelse da partiet nok en gang stemte imot forslag i Stortinget om at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning gis forrang fremfor EØS-avtalens regler. Partiet stemte også imot at arbeidslivslovgivning gis forrang framfor EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA (European Labour Authority).

Sp-representant (og tidligere leder av Nei til EU) Sigbjørn Gjelsvik argumenterte iherdig, men dessverre for mange døve ører.

Det samme skjeddei juni i fjor. Også da Ap stemte ned forslag fra Sp og SV om å sikre norske lover og avtaler framfor EØS i norsk arbeidsliv.

Det gjenstår åpenbart en del før Ap har klart å trekke lærdommer som fører partiet på rett spor.

Om å miste ansikt

Ikke før har EU vedtatt omfattende regler for personvern (GDPR) før samme EU åpner for bruk av ansiktsgjenkjenning for å identifisere folk i Schengen-systemet. Det skulle tatt seg ut om personvernreglene skulle omfatte noe så upersonlig som ansiktet.

Vi er mange som mener at Stortinget mistet ansikt da det hoppa bukk over Grunnloven i Acer-saken i mars. Derfor startet Nei til EU innsamling til Acer-søksmål. Innsamla beløp begynner å nærme seg tre kvart million.

Nå er den innledende juridiske prosessen i gang gjennom advokatfirmaet advokatfirmaet Endresen Brygfjeld Torall. – Målet er å få Acer-tilknytningen kjent ulovlig og i strid med grunnloven. Men det betyr ikke at det er en rett linje dit, sier advokat Bent Endresen til Klassekampen.

Etter ministerrådsmøtet for energiministrene er det fremdeles strid innad i EU om hvor store nye fullmakter energibyrået ACER skal få. EU-kommisjonen forlanger blant annet en sterkere rolle for ACER-direktøren.

Turbulens om avtaler

CETA-avtalen kan komme til å snuble i en italiensk støvel. Den nye landbruksministeren Gian Marco Centinaio fra ytre høyre-partiet Lega sier at Italia ikke vil ratifisere avtalen med Canada fordi den gir for dårlig opprinnelsesvern for italiensk mat og spesialiteter.

Statsminister Theresa May har hatt ei stri uke med å redde regjeringens brexit-plan. Hun møter motstand på alle hold, også innen eget parti og i egen regjering. Også opposisjonsleder Jeremy Corbyn (Labour) strever med å holde orden i rekkene.

Men etter mye om og men stemte Underhuset torsdag ned innstillinger fra Overhuset som gikk ut på å inngå en tollunion eller å adoptere en EØS-modell av «norsk» type. Dagen før ble et forslag om å gi parlamentet mer direkte makt over brexit-forhandlingene nedstemt.

Likevel kan det være duket for flere brexit-kompromisser i den britiske nasjonalforsamlingen.

Den militære verktøykassa fylles opp

Som om det ikke allerede var nok av forkortelser på strømmen av nye militære initiativer fra EU, lanserte Kommisjonens nestkommanderende og utenrikssjef Federica Mogherina denne uka et Europeisk fredsfond (EPF) på 100 milliarder kroner.

European Peace Facility kan også oversettes med «fredsverktøy». Det skal blant mye annet brukes til militære operasjoner i Afrika.

Finansiering skal skje utenom EUs ordinære budsjett og kommer på toppen av Det europeiske forsvarsfondet (EDF) som Norge har kastet seg på. Den militære verktøykassa begynner å bli full av farlig og kostbar redskap.

EU som klima- og miljøbrems

Styret i Nei til EU var samlet forrige helg. Styret vedtok en uttalelse som advarer mot en klimaavtale med EU som begrenser muligheten for økt matproduksjon. Norge trenger ikke EU til å fortelle oss hvordan vi skal gjennomføre vår klimapolitikk, heter det blant annet.

Gaute Eiterjord fra Natur og Ungdom er gjesteskribent hos Ungdom mot EU.  – For Natur og Ungdom er ein viktig grunn til å stå utanfor EU at me kan føre ein miljøpolitikk som går lenger, skriv han. – Det er truleg for å unngå reaksjonar frå EU fordi ein hemmar fri flyt at regjeringa ikkje vil innføre særnorske reglar for palmeolje. Slik treng det ikkje vere.